Vigdis Giltun (FrP) [12:17:50]: Jeg tillater meg å stille statsråden følgende spørsmål:

«Sykepengeutbetalingene og antallet uføre øker. Pasienter med muskel- og skjelettlidelser utgjør nesten halvparten, og når det gjelder denne gruppen, er det tydeligvis et stort forbedringspotensial for å kunne holde folk i jobb.

Hvilke målrettede tiltak mener statsråden er iverksatt for å bremse utviklingen av langtidssykdom hos pasienter med muskel- og skjelettlidelser, og tror statsråden at ventetidene i helsesektoren er med på å bidra til at flere ikke er i arbeid?»

Statsråd Rigmor Aasrud [12:18:25]: Sammen med partene i arbeidslivet ble Regjeringen i 2006 enige om å innføre tettere oppfølging av sykmeldte. Dette omfatter oppfølgingsplaner fra arbeidsgiver, gjennomføring av dialogmøter med den sykmeldte og målrettede tiltak for å få de sykmeldte raskere tilbake i arbeid.

Evalueringen av IA-avtalen som forelå i juni 2009, konkluderte med at mange virksomheter opplever at oppfølgingsrutinene er den riktige måten å arbeide på for å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Selv om den siste tids økning i sykefraværet er svært bekymringsfull, kan en ikke ut fra det konkludere med at oppfølgingen ikke har effekt. Det er også en lang rekke andre faktorer som påvirker utviklingen i sykefraværet.

Forebygging av muskel- og skjelettplager er et høyt prioritert område. Den arbeidsmiljørettede strategien er å sørge for at virksomhetene gjennom et systematisk HMS-arbeid selv forebygger helseskader og sykdom. Myndighetene gjennomfører tilsyns- og veiledningsaktiviteter i utsatte bransjer og virksomheter for å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og legge til rette for arbeidstakere som har fått muskelskader.

Arbeids- og velferdsetatens tjenestetilbud er rettet mot alle diagnosegrupper. Personer med muskel- og skjelettlidelser er en stor og sammensatt gruppe. Å finne en god balanse mellom arbeid og sykdommens begrensninger er viktig i kartleggingen av hvilke tiltak som kan øke den enkeltes mulighet for å fungere i jobb.

I 2007 innførte Regjeringen en ordning for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar sykepenger, raskere tilbake til arbeidslivet. Den er omtalt som «Raskere tilbake»-ordningen. Ordningen omfatter tilbud om individuell oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering og tilbud om behandling i spesialisthelsetjenesten. Siden oppstart av ordningen er det til sammen rundt 60 000 personer som er henvist til tjenester knyttet til «Raskere tilbake» i Arbeids- og velferdsetaten og i spesialisthelsetjenesten. Ordningen er nå under evaluering. Med det nye personidentifiserbare pasientregisteret vil det på sikt være mulig å se nærmere på sammenhenger mellom ventetid og sykefravær, noe vi ikke har sikker kunnskap om i dag.

Vigdis Giltun (FrP) [12:21:00]: Jeg takker for svaret og er enig med statsråden i at alt som skjer på arbeidsplassen, er viktig. Vi er også veldig spent på resultatet av tiltaket «Raskere tilbake».

Jeg vil gå litt tilbake til spørsmålet mitt om ventetider har betydning for sykmeldingsperioden og det å bli ufør. Overlege Ivar Rossvoll fra Trondheim har sett på dette med ventetider i en doktoravhandling ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I doktorgradavhandlingen framkom det at mange som ventet på behandling av lidelser i muskel- og skjelettsystemet gjennom operasjon, var sykmeldte i deler av ventetiden, og at ventetidens lengde virket inn på muligheten for å komme tilbake i arbeid. Sannsynligheten for å være tilbake i arbeid ett år etter operasjonen var ni ganger mindre for de pasientene som hadde ventet ett år, enn for dem som fikk behandling etter én måned.

Jeg spør da statsråden: Mangler Nav et viktig verktøy i verktøykassa si når det ikke er de som kan være med og bidra til at alle disse sykmeldte pasientene får stilt diagnosen raskt og får rask behandling?

Statsråd Rigmor Aasrud [12:22:07]: Jeg er enig med Giltun i at det er viktig at vi har fokus på sammenhengen mellom ventetider og sykefravær. Derfor er jeg svært glad for at Stortinget nå har vedtatt et nytt lovverk der vi får et personidentifiserbart pasientregister på plass, slik at vi kan få mer kunnskap om disse sammenhengene.

Så har Regjeringen gjennom flere år økt behandlingskapasiteten i helsevesenet. Jeg er sikker på at det bidrar til at mange flere får behandling. Men jeg er enig i – igjen – at vi må jobbe mer med å se på disse sammenhengene slik at vi raskere kan få folk i jobb.

Vigdis Giltun (FrP) [12:22:49]: Jeg takker for svaret. Jeg tolker det positivt at man ser at det er en sammenheng her, og at det er viktig at pasienter kommer raskere til behandling.

I dag er det slik at det man sparer i helseforetakene ved ikke å gi radiologiske undersøkelser og utredning i tide, får man igjen i form av økt sykepengeutbetaling. Når en slik undersøkelse og utredning bare koster et par dagers sykepenger, er det et paradoks at pasienter venter to–tre måneder før de i det hele tatt blir satt på venting til behandling. I det store bildet bør man ha med seg dette når en så stor gruppe som 44 pst. av de sykmeldte uføre er i denne gruppen.

Jeg hadde også håpet at man kunne se på nye behandlingsformer i det offentlige tilbudet, som f.eks. naprapater, og å lage forsøksprosjekter for å utvide behandlingstilbudet til denne gruppen, så flere kan være i jobb og slippe å komme i den uheldige situasjonen at de blir uføretrygdet.

Statsråd Rigmor Aasrud [12:23:55]: Jeg velger å tolke representanten Giltun på den måte at også hun ser at ordningen «Raskere tilbake» har vært vellykket. Regjeringen vil ta med seg det i det videre arbeidet med denne ordningen.

Så har representanten noen kommentarer knyttet til behandlingsformer. Det er et spørsmål som i større grad ligger under helseministerens ansvarsområde. Det å ha et vidt spekter av muligheter for dem som er utenfor arbeidslivet til å få behandling, tror jeg er viktig. Gjennom ordningen «Raskere tilbake» har mange fått nye muligheter til å få tilstrekkelig behandling.