Elisabeth Aspaker (H) [11:33:07]: Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

«Det er nå etablert fem regionale barnehus. Store avstander til barnehusene gjør at både domstoler og politi i for liten grad benytter det nye tilbudet. Begrunnelsen er knapphet på personell og høye reisekostnader. Konkret betyr dette at mange barn ikke får den koordinerte oppfølging barnehusene var ment å gi.

For å løse problemet knyttet til domstolen, vil statsråden vurdere en ordning med fast dommer tilknyttet regionale barnehus for å forestå dommeravhør og som ambulerer til den aktuelle domstol når saken behandles?»

Statsråd Knut Storberget [11:33:42]: Svaret er: Ja, det vil vi vurdere.

Jeg er glad for at representanten Aspaker tar opp et spørsmål om barnehus. Det står i Regjeringens erklæring at man skal møte barn på en mye bedre måte i strafferettsapparatet enn det vi har gjort tradisjonelt sett. Det var også årsaken til at vi skrev inn i Soria Moria-erklæringen at vi skal vurdere å opprette ett barnehus. I løpet av disse årene vi nå har bak oss, har vi ikke bare «vurdert» å opprette ett, men vi har opprettet fem – i Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim og Tromsø. Jeg er veldig glad for det. Det er noe som etter mitt skjønn vil gagne mange barn, men det er ikke minst et eksempel på hvordan man kan få flere profesjoner til å samhandle når mennesker står i vanskelige situasjoner, og at strafferetten alene ikke får monopol på hvordan vi skal møte barn som utsettes for overgrep – for vi trenger et annet alternativ. Vi trenger andre veier ut for de barna. Men vi trenger også de strafferettslige reaksjonene – og det får vi jo.

Jeg har bedt om å få oversikt over hvor mange barn som har vært på barnehusene i Norge, og det gir grunn til å gi honnør til barnehusene, politiet og domstolene som følger godt opp i forhold til barnehusene. Barnehuset i Bergen hadde f.eks. i 2008 153 dommeravhør av barn. Det er mange barn. Så langt i år er det avholdt 97 dommeravhør i Bergen, som gjør sitt til at tallet er stigende. På Hamar ble det avholdt 70 dommeravhør i 2008 – så langt i 2009, 55. Så man er i godt driv. Omfanget, volumet på det, er faktisk større og høyere enn det jeg turte å håpe på, tatt i betraktning de problemer man har med tanke på at det ikke er barnehus i hver eneste kommune i Norge. Noen steder må man ta hensyn også til barn. Det kan være langt å reise fra midtre Hålogaland opp til Tromsø. Det kan også være langt å reise til barnehuset på Hamar, som gjør sitt til at vi har utfordringer i forhold til å tette igjen noen hull. Jeg har sagt før, og jeg gjentar det gjerne her i Stortinget, at vi bør ta sikte på å få supplement til den strukturen vi har i dag. Jeg har særlig pekt på Stavanger og Ålesund, og ikke minst på at vi bør få i drift barnehuset i Oslo slik at vi kan møte et større antall barn som trenger god hjelp.

Når jeg svarer så tydelig og klart på spørsmålet om vi vil vurdere spørsmålet om mer fast dommertilknytning, handler det også om å la dommerne slippe å reise. Jeg er kjent med at man bl.a. i Kristiansand tingrett vurderer en slik ordning. Kristiansand tingrett tar seg av dommeravhørene for et større område, slik at sorenskriveren på Lister slipper å reise inn til Kristiansand når han skal foreta dommeravhør. Jeg kan ikke se noen hensyn, verken av rettssikkerhetsmessig art eller av praktisk art som skulle tale mot at man kan la slike praktiske løsninger få etablere seg. Jeg vet at det også er dialog mellom Politidirektoratet, domstolsadministrasjonen og barnehusene om dette. Så dette er forhold vi skal vurdere når vi nå ser hvordan barnehusene fortsatt vil fungere.

Elisabeth Aspaker (H) [11:37:29]: Jeg vil takke statsråden for svaret, som jeg er veldig tilfreds med.

Det er helt klart et stort tverrpolitisk engasjement i Stortinget for at det skal komme flere tiltak, som partiene også har forpliktet seg til gjennom landsmøtene denne våren. Barnehusene er et av de tiltakene som står langt oppe på listen.

Det er også slik at skal dette reelt sett bli et landsomfattende tilbud, er vi nødt til å eliminere de argumentene man i dag til en viss grad har for at man ikke bruker barnehusene. Jeg er helt enig med statsråden i at det er ønskelig at flere barn skal kunne komme til én dør, slik at de slipper å fortelle historien sin mange ganger. Samtidig erkjenner også jeg at det kan være argumenter innimellom for at barnehusene allikevel ikke skal brukes.

Når statsråden nå er så tydelig på dette når det gjelder domstolen, ser han da at det kan være andre måter å håndtere det på når det gjelder politiet, for politiet bruker noen av de samme argumentene for ikke å bruke barnehusene?

Statsråd Knut Storberget [11:38:34]: Jeg mener at det er barnets beste som må veie tyngst – ikke dommerens beste og politiets beste. Derfor har jeg i flere sammenhenger sagt at jeg faktisk mener at en del av aktørene må finne seg i å måtte reise litt hvis det letter trykket for barna. Men vi skal være åpne for praktiske løsninger som bidrar til at vi får en god ordning rundt dette. Regjeringa har også etablert egne spesialteam for denne typen saker. Det er klart at hvis vi ser praktiske løsninger, er vi villige til å vurdere det.

Jeg er også veldig glad for, som representanten Aspaker sa, at det har vært et tverrpolitisk press og en tverrpolitisk enighet når det gjelder å bygge opp slike tilbud. Det jeg har registrert, er at det måtte en rød-grønn regjering til for å få etablert barnehusene. Da må det også en rød-grønn regjering til for å utvikle ordningen på best mulig måte.

Elisabeth Aspaker (H) [11:39:28]: Statsråden må bare innrømme at han kom litt til dekket bord, for det lå ferdig utredninger. Det var bare å ta fatt på å virkeliggjøre de planene som lå i departementet – men la nå det ligge.

Det er viktig for meg å få en bekreftelse fra statsråden på at det nå kommer til å bli etablert et barnehus i Oslo i løpet av året, slik det er forutsatt i budsjettet. Så synes jeg det er gledelig, slik det er antydet her, at det kanskje blir etablert flere barnehus – både i Ålesund, Stavanger og flere steder – for reelt sett å få ordningen landsdekkende, at vi ikke skal slå oss til ro med at de fem husene som er etablert i dag, er det vi skal ha til syvende og sist. Vi lever jo i et land som har noen avstandsmessige utfordringer. Selv om man eliminerer det med kostnader osv., er det klart at det kan være knapt med mannskaper slik at noen må være borte hele dagen på grunn av oppdrag som kun tar kort tid når man er på selve barnehuset.

Statsråd Knut Storberget [11:40:33]: Aller først: Vi kom ikke til dekket bord når det gjaldt barnehusene. Det forelå mange tanker og planer rundt det, men den store utfordringen var først og fremst å få flettet sammen proposisjoner og å få flere departementer til å arbeide sammen, og det økonomiske. Vi valgte fra Regjeringas side å prioritere det – ikke store skattelettelser osv. til dem som har det godt fra før. Det var et veldig tydelig politisk valg. Hvis ikke kunne den forrige regjeringa ha etablert disse husene – verre er det jo ikke.

Det andre er at vi tar sikte på å åpne et barnehus i Oslo. Vi jobber intenst med det. Jeg har hatt møte med politidirektøren i dag om dette. Jeg har også hatt møter med politimesteren tidligere, slik at det håper jeg vi skal klare i løpet av 2009, som vi har antydet. Når det gjelder de øvrige stedene i Norge – Stavanger og Ålesund – har jeg pekt på at det vil tette noen hull, særlig der det er snakk om lange strekninger. Det er et budsjettmessig spørsmål som vi må komme tilbake til i framtidige budsjetter.

Så er jeg også litt opptatt av at vi ikke må la ordningen få vokse for fort. Vi må kunne se hvordan dette fungerer, men vi er godt på vei.