Tord Lien (FrP) [11:25:33]: Mitt spørsmål er til miljø- og utviklingsministeren:

«Bestandsmålet for jerv er ifølge rovviltforliket 39 ynglinger. I fjor ynglet det 51 jerv, en overoppfyllelse på 30 pst. I rovviltregion 1 skal det ifølge forliket ikke finnes jerv. I Luster er populasjonen av jerv allikevel høy og medfører store utfordringer for både utmarksnæringene og villreinen i Vest-Jotunheimen. Luster er på mange måter porten mot Vestlandet, og etablering av en jervstamme der kan åpne hele Vestlandet for jerv.

Hva vil statsråden foreta seg for å sørge for at jerven ikke får fotfeste i Luster?»

Statsråd Erik Solheim [11:26:18]: Jeg vil takke for spørsmålet.

Rovvilt er en viktig og verdifull del av det norske naturmangfoldet, og rovviltforvaltningen er som kjent grundig behandlet i Stortinget.

Gjennom rovviltforliket er det klargjort at vi i Norge årlig skal ha 39 ynglinger av jerv, 65 ynglinger av gaupe, 15 ynglinger av bjørn og tre ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ulv. Et av hovedprinsippene for rovviltforvaltningen er at rovvilt og utmarksbasert beitenæring skal være arealdifferensiert, noe som innebærer at beitebruk og rovvilt gis ulik prioritet i forskjellige deler av landet. For jerv er det bl.a. for rovviltregion 1 ikke fastsatt mål om yngling. Regionen omfatter Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder.

Jeg vil understreke at prinsippet om arealdifferensiering ikke er ensbetydende med at områder som er prioritert til beitebruk, til enhver tid skal være frie for rovvilt, eller at beitedyr skal utelukkes i områder hvor rovvilt gis prioritet. Jerv og annet rovvilt har stor vandringskapasitet, noe som tilsier at de til tider også vil oppholde seg i prioriterte beiteområder. Den geografiske beliggenheten til Luster medfører at det fra tid til annen vil vandre inn jerv fra nærliggende områder, uavhengig av hvilke administrative grenser vi tegner på kartet. Slik sett må det derfor også i framtiden påregnes at det vil være jerv i området.

Samtidig vil jeg presisere at terskelen for felling av rovvilt er lav i områder hvor beitebruk har forrang foran rovvilt, slik som i Luster kommune. I Luster er det siden 2005 registrert tre ynglinger av jerv. I samtlige hi er mordyr og unger tatt ut og avlivet av Statens naturoppsyn. I tillegg er en rekke enkeltdyr felt med bruk av helikopter. I 2009 er det i Luster tatt ut elleve dyr fordelt på to hiuttak og fem enkeltdyr etter vedtak fra Direktoratet for naturforvaltning. Dette viser at miljøforvaltningen allerede iverksetter nødvendige tiltak i tråd med forvaltningsmålene for region 1.

På landsbasis har hiuttak og ekstraordinære fellinger de siste årene medført at det reelle antallet ynglinger før beiteslipp har ligget svært nær bestandsmålet. I 2007 var det etter ekstraordinære uttak 40 ynglinger, mens det i 2008 var 41 ynglinger. Dette er ensbetydende med et høyt presisjonsnivå i forvaltningen, og det er derfor ikke relevant å snakke om noen overoppfylling av det nasjonale bestandsmålet for jerv.

Tord Lien (FrP) [11:28:40]: Jeg er helt enig med statsråden om én ting, at en grense på et kart har liten relevans for rovdyr. Da kan man jo spørre seg om ikke det i seg selv skulle indikere at man skulle ha tatt en revisjon av disse grensene som man tross alt har satt.

Jeg er for så vidt glad for at statsråden innrømmer – skulle jeg til å si – hvor mange dyr som er blitt skutt i Luster. For DN – Direktoratet for naturforvaltning – påstod før fjorårets sesong at det var maksimalt to dyr i området, og man hadde skutt elleve – så det ville vært en overoppfyllelse på 550 pst. Det regner jeg med at statsråden ville vært veldig fornøyd med på en rekke andre områder.

Men det er også et annet område der rovdyr er ute av den sonen de skal være i, og det er Osdalsflokken i Rendalen kommune. Det er klart slått fast at yngling av ulv kun skal skje innenfor forvaltningsområdet for ulv. Vil statsråden foreta seg noe i den anledning?

Statsråd Erik Solheim [11:29:47]: Jeg beklager, men jeg oppfattet ikke det siste spørsmålet. Kan presidenten tillate at Tord Lien får gjenta spørsmålet – var det om Osdalsflokken?

Presidenten: Vær så god, Tord Lien.

Tord Lien (FrP) [11:29:56]: Takk, president. Beklager.

Jeg spør altså om Osdalsflokken, som det er dokumentert yngler langt utenfor forvaltningsområdet for ulv. Hva vil statsråden foreta seg?

Statsråd Erik Solheim [11:30:07]: Det var nettopp det jeg tenkte at spørsmålet dreide seg om, siden startspørsmålet var om jerv. Men la nå det være.

For det første tror jeg at når det gjelder grenser, kan jeg bruke det gamle utsagnet til Heide Steen, at han ikke så noen grenser under vann. Jeg tror heller ikke jerv og ulv ser alle de grensene vi tegner på kart. Det tror jeg vi bare må innse. Derfor er det ikke mulig å være absolutt presis. Men det svaret jeg gav om jerv, viser til fulle at det fungerer, at vi tar ut akkurat det vi sier vi skal gjøre i henhold til rovdyrforliket, og at vi faktisk finner den riktige balansen mellom det at det er rovdyr, som nesten alle nordmenn vil ha i norsk natur, og det at man kan drive beitebruk og føle seg trygg i distriktene.

Når det gjelder Osdalsflokken, er den saken til behandling i departementet. Jeg kan nesten ikke svare på det i Stortinget før saken er ferdigbehandlet.

Tord Lien (FrP) [11:30:58]: Det siste har jeg vel noen grad av forståelse for. Saken har ligget til behandling så lenge, til tross for at budskapet har vært at rovdyrforliket skal ligge fast. Senterpartiets stortingsrepresentanter farter rundt og sier at vi må forholde oss til rovdyrforliket, når de blir utfordret på bestandsmålene. Men i dette tilfellet er det klart at så lenge denne debatten foregår, er det ikke noen automatikk i at rovdyrforliket skal ligge fast, for i rovdyrforliket er det slått klart fast at det at tisper yngler utenfor forvaltningsområdet, skal ikke finne sted. Da kan det være nærliggende å anta at det at rovdyrforliket skal ligge fast, nærmest bare er retorikk som er brukt av enkelte av regjeringsmedlemmenes støttespillere når det passer seg slik. Da er spørsmålet: Er ikke nå tiden inne til at vi faktisk reviderer hele rovdyrforliket?

Statsråd Erik Solheim [11:32:01]: Nei, etter min oppfatning er rovdyrpolitikken fornuftig politikk, som vi trygt kan ta med inn i neste periode. Selvsagt vil det alltid være behov for kontinuerlig justering, oppdatering og å se på hva som har fungert bra, og hva som ikke har fungert bra. Dette er et forlik som i denne perioden har hatt støtte fra samtlige partier unntatt Fremskrittspartiet, og det avspeiler det jeg kaller «the silent majority», det tause flertall – det var Nixons visepresident som fant på det uttrykket. Det er et stort flertall nordmenn som ønsker rovdyr i norsk natur, og som også ønsker at man skal kunne drive sauebruk i Distrikts-Norge og at man skal føle seg trygg der. Vi skal klare begge deler. Det er det rovdyrforliket handler om.

Osdalsflokken er en avveining mellom det at dette er utenfor ulvesonen, som spørreren sier, og at det på den annen side ikke er sannsynlig at denne flokken vil påføre skade i det området den har skaffet seg et revir.