Per-Kristian Foss (H) [12:05:15]: «Prøveprosjektet med oppgavedifferensiering i bydel St. Hanshaugen Oslo gir gode resultater. Prøveprosjektet skal avsluttes i løpet av høsten. Arbeidsledigheten stiger stadig, og øker mest i Oslo i denne bydelen. Vi ser samtidig at Nav er under press. Et enstemmig bydelsutvalg ønsker nå å forlenge prosjektet, slik at aktiviteten ved kvalifiseringssenteret opprettholdes minst på dagens nivå.

Vil statsråden gi sin tillatelse til at St. Hanshaugen bydel får denne muligheten?»

Statsråd Dag Terje Andersen [12:05:47]: Etter søknad fra Oslo kommune ble det i 2004 og 2005 satt i gang forsøk med kommunal gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak i fire bydeler. Formålet var å prøve ut kommunalt helhetlig ansvar for personer som kommunen har inntektssikringsansvaret for. Forsøket skulle avsluttes ved utgangen av 2007, men ble forlenget slik at forsøket opphører når det etableres Nav-kontor i bydelene. Det innebærer at forsøket i den siste bydelen, St. Hanshaugen, vil være avsluttet innen utgangen av 2009. Tiltaksmidlene har bl.a. vært brukt til innkjøp av eksterne tiltak og gjennomføring av egne kommunale tiltaksplasser.

Gjennom Nav-reformen etableres en felles førstelinje der statlige og kommunale myndigheter legger ressurser i et felles kontor for å yte enda bedre tjenester. Videreføring av oppgavedifferensieringsforsøket vil ta fokus vekk fra etablering av felles førstelinjetjeneste. Regjeringen har nettopp foreslått en vesentlig styrking av Arbeids- og velferdsetaten. Dette, sammen med de organisatoriske grepene som etaten selv har tatt, legger til rette for en god gjennomføring av oppgavene, også i Oslo. Parallelt trappes arbeidsmarkedstiltakene opp.

Fra det tidspunktet forsøkene med oppgavedifferensiering opphører, disponerer ikke bydelene lenger de statlige tiltaksmidlene. Men midlene finnes innenfor tiltaksbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten på de vilkår som gjelder for disse. For å unngå habiliteringsproblemer og rollesammenblanding krever det statlige tiltaksregelverket at kommunale arbeidsmarkedstiltak finansiert med statlige midler, må drives i egne enheter, atskilt fra Nav-kontoret. Når det er oppfylt, kan kommunen være tiltaksarrangør for statlige arbeidsmarkedstiltak på lik linje med andre aktører, i tråd med gjeldende regelverk. Kommunene står også fritt til med egne midler å drive tiltak som ikke er underlagt det statlige tiltaksregelverket.

Vi er trolig enige om betydningen av å gi gode og effektive tilbud når ledigheten stiger. Kommunene vil fortsatt være en viktig aktør i det arbeidet, innenfor de prinsipper og rammer som Nav-reformen setter for så vel stat som kommune.

Per-Kristian Foss (H) [12:08:03]: Etter å ha hørt svaret tror jeg nesten jeg må gjenta spørsmålet, for jeg vet ikke om statsråden fikk med seg spørsmålet.

Dette prøveprosjektet – som en kaller det – med oppgavedifferensiering drives etter en annen modell enn det Nav driver med i andre tilsvarende bydeler og kommuner. Spørsmålet var: Vil man kunne fortsette med et prøveprosjekt etter denne modellen? Begrunnelsen for spørsmålet er at dette har vist seg som et bedre tiltak for tilbakeføring til arbeidslivet enn tilsvarende tiltak i andre byer og bydeler, og at det er et enstemmig politisk organ i bydelen. Vi kan si at en bydel i denne sammenheng er – for å sammenligne med noe statsråden kjenner – tilsvarende en by noe større enn Horten. Et enstemmig bydelsutvalg har altså gått inn for å forlenge prøveprosjektet. Jeg gjentar spørsmålet: Vil statsråden gi tillatelse til at bydelen får denne muligheten?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:09:00]: Nei. Men så la jeg til noe i svaret mitt: Alle de tiltaksmidlene som er ment å skulle hjelpe de brukerne som har behov for hjelp, finnes i Nav-systemet.

For å ta ett eksempel: Et av de beste nyskapte tiltakene i Nav er introduksjonsprogrammet, et program som har til hensikt å hjelpe folk som har hatt langtidssosialhjelp som eneste inntektssikringsgrunnlag. De får nå en fast ytelse, men så kommer de altså inn på et program for å få hjelp til å komme tilbake til arbeidslivet. Nå har vi gjort det sånn. Det er kommunen som har sosialdelen av Nav, men alle de statlige virkemidlene er tilgjengelige også for den kommunale delen av Nav.

Og bare for å understreke det: Om det hadde kommet en søknad fra Horten, ville vurderingen vært den samme som det jeg gir uttrykk for nå.

Per-Kristian Foss (H) [12:09:57]: Jeg skjønner at statsråden er like byråkratisk overfor alle kommuner. Men jeg er litt overrasket over at når en bydel, et bystyre eller en kommune ønsker å ta ansvar selv, og peker på at deres prosjekt har gitt bedre resultater enn alle sammenlignbare fordi det drives etter en annen modell enn det som hittil er gjort, er departementet, får jeg nesten si – for jeg kjenner jo igjen mer av departementet i svaret enn av statsråden – så byråkratisk at man sier at dette ikke kan fortsette. Hvorfor kan ikke det som fungerer, fortsette, når det har vist seg å fungere bedre enn det statsråden nå sier skal skje etterpå, etter at prøveprosjektet er avsluttet?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:10:34]: Jeg prøver igjen: Det er sånn at noen av de tiltakene som representanten hevder, med rette, har fungert godt, som mange andre tiltak innenfor Nav-systemet fungerer godt, kan videreføres. Det er snakk om et vell av virkemidler som kan tilbys dem som har behov for hjelp til å komme tilbake i arbeid. Innenfor det regelverket vi har, kan det i tillegg også utvises fleksibilitet, og det er det som, fortjenestefullt, har skjedd i bydelen St. Hanshaugen.

Når det gjelder det som representanten beskrev, at en kommune ber om å få overta statlige oppgaver, tror jeg det ville være – og det håper jeg representanten er enig i – en merkelig praksis hvis de kommuner som ønsker det, skulle kunne overta utvalgte deler av den statlige virksomheten. Jeg vil heller råde representanten til å bidra til – via Oslo kommune og sine partifeller der – at kommunens innsats via fellesskapet i Nav ytterligere styrker tilbudet, slik Nav er ment som, som et samarbeid mellom stat og kommune.