Bård Hoksrud (FrP) [11:59:38]: «Statsråden klarer ikke å rydde opp i passrotet for personer som har bodd i Norge hele livet, og hvor de etter fødselen er registrert med et annet statsborgerskap (1961–1979). De det gjelder, føler de er norske og reagerer kraftig når passet skal fornyes, og de får beskjed om at de ikke er norske statsborgere. For ett år siden lovet statsråden å ordne opp i sakene, men at man ventet på en rapport fra Utlendingsdirektoratet.

Hvor lenge skal statsråden vente på rapporten, og når vil statsråden rydde opp i disse sakene?»

Statsråd Dag Terje Andersen [12:00:07]: Det stemmer at noen personer har hatt norsk pass til tross for at de ikke er norske statsborgere. Tidligere arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen redegjorde for den problemstillingen i spørretimen 30. april 2008. Når personene det her er snakk om, søker om å få sine pass fornyet, får de avslag på passøknaden. Dersom de ønsker norsk statsborgerskap, må de søke om det. Noen vil da ikke fylle vilkårene for erverv av norsk statsborgerskap, f.eks. kravet om å fylle vilkårene for bosettingstillatelse. Etter gjeldende praksis vurderer Utlendingsdirektoratet slike saker etter dispensasjonsbestemmelsen i statsborgerloven § 19. Etter statsborgerlovens ikrafttredelse 1. september 2006 har det anslagsvis kommet inn 2–3 saker med denne problemstillingen pr. år. Arbeids- og inkluderingsdepartementet instruerte i august 2008 Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda om å prioritere behandlingen av slike søknader. Alle søknadene har blitt innvilget, og de har vært prioritert i utlendingsforvaltningen.

Spørsmålsstilleren tar spesifikt opp noen spesielle saker. En del barn født i ekteskap mellom utenlandsk far og norsk mor i tidsrommet 1961 til 1979 fikk ikke norsk statsborgerskap etter moren ved fødselen. Det ble imidlertid i 1979 innført en meldingsordning som gjorde at disse barna kunne bli norske statsborgere ved melding. Vilkåret var at moren sendte melding om at barnet skulle bli norsk, og at moren på meldingstidspunktet var norsk statsborger, hadde del i foreldreansvaret, og at barnet var under 18 år. Dersom noen i den gruppen ikke har blitt norske ved melding, så må de søke om norsk statsborgerskap på vanlig måte. For de som feilaktig har fått norsk pass, vil UDI etter gjeldende praksis prioritere behandlingen av deres søknader om statsborgerskap, herunder vurdere dispensasjon etter dispensasjonsbestemmelsen i statsborgerloven § 19.

Mitt departement har utredet mulige løsninger og forslag til endringer i regelverket for personer som har fått utstedt pass på feil grunnlag. Forslaget vil sendes på høring sammen med en rekke andre forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften.

Jeg er innstilt på å finne en rimelig løsning for denne gruppen.

Bård Hoksrud (FrP) [12:02:28]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det som jo er spesielt, er at dette gjelder et veldig lite antall mennesker, det er svært få personer det gjelder. Dette kunne man ryddet opp i uten masse byråkratisk sommel og uten å lage nye regelverk. Dette ville gjelde én gang, hvis man fra myndighetenes side tok direkte kontakt med de personene det gjelder. Så kunne man ryddet opp i dette uten at man måtte sette i gang apparater for å søke og betale mange penger for å få lov til å få det statsborgerskapet som man åpenbart mener at man har. Er ikke statstråden enig i at i stedet for å bruke masse byråkrati – masse fram og tilbake – burde man heller sørge for å få ryddet opp i disse få sakene? Vi har snart brukt mye mer ressurser bare på å diskutere fram og tilbake enn på å finne en god løsning for de menneskene dette gjelder.

Statsråd Dag Terje Andersen [12:03:16]: Jeg sa i mitt første svar at vi er i ferd med å rydde opp i disse sakene. Men skal vi rydde opp i dem, må vi sørge for at vi har en forskrift som gir hjemmel for det. Vi må gjøre dette på en lovlig og holdbar måte, ikke minst av hensyn til dem som skal bli statsborgere. Derfor planlegger vi å sende ut en forskrift. Jeg kan antyde, uten å forplikte meg på dato, at det ligger an til å kunne skje i løpet av juni. Da vil vi også vurdere eventuelt fritak for passgebyr for denne typen spesielle saker. Jeg kan berolige representanten Hoksrud med at dette vil bli ryddet opp i innen rimelig kort tid.

Bård Hoksrud (FrP) [12:03:56]: Jeg er glad for at statsråden nå sier at forskriften kommer rimelig kjapt. Jeg synes også det er bra at man sier at man vil vurdere å se på om man vil ta bort gebyret.

Veldig mange av de menneskene dette gjelder, føler at de er norske, og har alltid opplevd seg som norske. De har fått utstedt norsk pass, så de reagerer ganske kraftig på at de må sende inn en ny søknad. De opplever at de er norske, og at de har vært norske hele livet, og de har bodd hele livet i Norge. Men de opplever plutselig, etter at de har fått pass mange ganger før, at passet ikke gjelder, og at de ikke er norske statsborgere. Det er derfor jeg hadde håp om at man skulle sørge for å rydde opp i dette, og derfor er det bra at forskriften kommer. Jeg håper at det blir så enkelt at de som håndterer pass i de forskjellige politidistriktene, kan rydde opp i dette på en enkel og grei måte, slik at vi blir ferdig med dette én gang for alle. Så er man kvitt de utfordringene som disse menneskene står overfor.

Statsråd Dag Terje Andersen [12:04:55]: Som jeg allerede har sagt: Jeg er enig i at dette er et forhold vi må rydde opp i. Derfor rydder vi opp i det.