Gunnar Kvassheim (V) [11:45:20]: «Mange vannkraftverk i Norge, særlig de gamle der konsesjonene er modne for revisjon, tilfredsstiller ikke dagens krav til miljøhensyn og flerbrukshensyn. I sin innstilling til gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge, påpekte et bredt flertall i energi- og miljøkomiteen viktigheten av at revisjoner av vannkraftkonsesjoner må innlemmes i arbeidet med tiltaksplaner under vanndirektivet.

Hvordan vil statsråden følge opp at dette skjer i praksis, slik at vi får se konkrete miljøforbedringer?»

Statsråd Erik Solheim [11:46:06]: Jeg takker for spørsmålet.

La meg først si at jeg er svært fornøyd med Stortingets samlede tilslutning til at EUs vanndirektiv innlemmes i EØS-avtalen. Jeg er også glad for den brede oppslutningen om behovet for reelle miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Jeg deler også de formuleringene til spørreren som er tilknyttet spørsmålet om minstevannføring, utviklingen av politikken når det gjelder elver, og EUs vanndirektiv.

Framtidige revisjoner av konsesjonsvilkår i regulerte vassdrag og gjennomføring av vanndirektivet må ses i sammenheng. Den lokale tiltaksanalysen for det enkelte vannområde vil gi viktige innspill til revisjonsprosessen, og de regionale forvaltningsplanene vil være retningsgivende for revisjonene. Når revisjonen gjennomføres først, vil denne være med på å danne grunnlaget for fastsetting av miljømål og tiltaksprogram.

I første planfase skal det utarbeides regionale forvaltningsplaner for noen utvalgte vannområder. Etter at forvaltningsplanen er vedtatt i fylkesting og regjering, vil den være retningsgivende for sektorenes videre arbeid med å forvalte vannressursene. Tiltak som krever revisjon av konsesjonsvilkår i regulerte vassdrag, vil inngå i planen.

I revisjonsprosessen skal det foretas en konkret vurdering der alle samfunnshensyn avveies. Hovedformålet vil være å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag, herunder å ta opp spørsmålet om minstevannføring på steder hvor det ikke har vært det til nå. Dette hensynet må imidlertid avveies mot andre samfunnshensyn, bl.a. håndtering av klimautfordringene og behovet for ny fornybar energi. I dette bildet vil det være en viktig oppgave å sikre at pålegg av vannslipping prioriteres for vassdragsavsnitt der man får de største miljøforbedringene.

Det kan oppnås vesentlige miljøforbedringer ved revisjoner av gamle vannkraftverk. Selv mindre vannslipp kan bedre vassdragsmiljøet. I tillegg vil revisjoner også omfatte tiltak som terskler, bedring av vandringsmuligheter for fisk, restaurering og opprydding.

Gunnar Kvassheim (V) [11:48:12]: Jeg takker for svaret og den positive grunntonen som jeg oppfatter ligger i det. Jeg ber om at statsråden bekrefter det opplegget som komiteen ber om, at man samordner dette i forbindelse med arbeidet med vanndirektivet og oppfølgingen av det. Resultatet vil bli en ny politikk på dette området, hvor miljøhensyn tillegges større vekt, og der en tydelig arbeider med det mål å forbedre miljøkvaliteten i en del vassdrag hvor dette ikke stod høyt på dagsordenen da konsesjonene opprinnelig ble gitt.

Det andre spørsmålet jeg har, er om det er gjort et arbeid for å sikre at denne oppfatningen, denne tilnærmingen til problemstillingen deles av Olje- og energidepartementet og underliggende etater, her konkret NVE, slik at en får en helhetlig tilnærming til dette, hvor både Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet arbeider i samme retning.

Statsråd Erik Solheim [11:49:15]: Jeg kan forsikre at det jeg framfører her, selvsagt er en felles oppfatning fra Regjeringens side. Man skal gå igjennom vannkraftrevisjonene og starte med dem som er viktigst, og der det er størst forbedringspotensial.

Jeg tror også jeg kan si at det antakelig ikke ville ta mer enn brøkdelen av et sekund for spørreren og meg å bli enige på disse områdene. Jeg føler meg helt trygg på at både Venstre og SV vil være drivkrefter her. Så vil man selvsagt komme opp i samfunnsmessige avveininger, som alle vil forstå, mellom behovet for ren energi fra vannkraft og behovet for minstevannføring. Man vil sikkert også støte på motstand og motsetninger knyttet til ren konservatisme, men den uenigheten får vi ta når den kommer. La det ikke være noen tvil om at Miljøverndepartementet og jeg skal gjøre alt hva vi kan for å få til forbedringer. Men vi må selvsagt velge ut områder der det er størst forbedringspotensial, og der relativ begrenset reduksjon av vannkraftpotensialet gjennom minstevannføring kan gi de beste resultatene. Der må vi starte.

Gunnar Kvassheim (V) [11:50:22]: Jeg oppfatter svaret slik at miljøministeren bekrefter at det vil bli en økt vektlegging av miljøhensyn når en vurderer revisjon av konsesjoner, og at de kreftene som ønsker at en bare skal ha en blåkopi av de betingelsene som var før, og tone ned miljøhensyn, ikke vil nå fram.

Jeg vil understreke det som er komiteens oppfatning. Det er at man skal betone dette sterkere enn før, at dette skal bli en reell nyorientering og ikke bare et innspill som en kan se vekk fra som en meningsytring.

Til slutt vil jeg be om at en holder trykket på dette viktige arbeidet, for i den fasen vi er i nå i vannkraftpolitikken, er dette et av de områdene hvor en kan få til økt miljøforbedring. Jeg vil invitere statsråden til dialog og samarbeid for å få de resultatene som ligger til grunn for merknadene fra energi- og miljøkomiteen.

Statsråd Erik Solheim [11:51:18]: Jeg kan vel bekrefte alt spørreren her sier. Jeg mener det er veldig positivt at komiteen legger en klar føring her. Regjeringen oppfatter ikke det som flertallet i Stortingets komiteer sier, som rene meningsytringer. Vi oppfatter det som klare føringer for hva som skal være politikken. Jeg oppfatter de formuleringene som spørreren tar utgangspunkt i, som klare føringer.

La meg også si at EUs vanndirektiv er et veldig positivt direktiv. Det vil kunne bidra til å drive norsk miljøpolitikk i en grønnere retning. Det vil nok ha større betydning i land som har mye større problemer enn Norge, men generelt har innføring av denne typen direktiv fra EU hatt dramatisk betydning i Europa for forbedring av miljøpolitikken i det enkelte land. Også Norge må ta dette direktivet. Når vi tar det, må vi ta det på alvor og se det som en tilskyndelse til at også vi tar skritt i riktig retning.