Presidenten: Dette spørsmålet, frå Harald T. Nesvik til helse- og omsorgsministeren, vil bli svart på av arbeids- og inkluderingsministeren på vegner av helse- og omsorgsministeren.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:18:07]: Jeg vil stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren, som jeg forstår arbeids- og inkluderingsministeren vil svare på:

«Gjennom media blir en nå jevnlig påmint om at det ser ut som om flere helseforetak allerede sliter med økonomien, og det rapporteres om en svært anstrengt økonomisk situasjon. Både Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre rapporterer allerede om behov for nye innsparinger. Dette kan vi lese om både i Romsdals Budstikke og i Sunnmørsposten 29. april.

Kan statsråden redegjøre for hva som er den økonomiske situasjonen ved landets helseforetak etter første kvartal?»

Statsråd Dag Terje Andersen [12:18:48]: La meg innledningsvis presisere at det er statsråden, i tråd med Stortingets forutsetninger, som stiller krav til det økonomiske resultatet i hver av de fire helseregionene, ikke til det enkelte helseforetak. Det er det de regionale helseforetakene som gjør. Jeg har tillit til at de regionale helseforetakene innretter sin virksomhet og fordeler Stortingets bevilgninger mellom sine egne helseforetak på en god måte og til pasientenes beste.

Budsjettet for inneværende år er det beste helseforetakene noen gang har hatt. Men som alle andre sektorer må helseforetakene forholde seg til de bevilgningene som Stortinget har stilt til disposisjon gjennom statsbudsjettet, noe annet ville være grunnleggende udemokratisk.

Departementet fikk inn økonomisk rapportering for første kvartal fra de regionale helseforetakene for to dager siden, og i de kommende dagene skal det avholdes oppfølgingsmøter med alle regionene basert på denne rapporteringen. Departementet vil gjennom disse møtene få en oppdatert oversikt for den økonomiske situasjonen landet rundt.

En foreløpig gjennomgang av rapporteringen pr. mars, dvs. første kvartal, viser at alle de regionale helseforetakene rapporterer om et antatt årsresultat i balanse, dvs. i tråd med vårt styringskrav. Jeg er innforstått med at det selv med et godt budsjett vil være krevende å oppnå dette kravet i flere helseforetak, og representanten Nesvik har i sitt spørsmål konkret kommentert situasjonen ved Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre.

Helse Sunnmøre har et resultat pr. mars som ligger noe bak budsjettet. Det forklares ved at flere avdelinger har vanskeligheter med å få aktiviteten opp på budsjettert nivå. Helseforetaket har identifisert ulike omstillingstiltak for 2009, der et av tiltakene er et pasientflytprosjekt som startet i 2008. Prosjektet er omfattende og omhandler bedre kvalitet for både pasienter og ansatte. I tillegg er det forventet økonomiske gevinster som følge av bedre planlagte og gjennomførte pasientforløp. Dette er et godt eksempel på at det ikke er et motsetningsforhold mellom medisinskfaglig kvalitet og god økonomistyring.

Også Helse Nordmøre og Romsdal melder nå om et mindre negativt avvik i forhold til budsjettet. Avviket forklares ved lavere aktivitet og dermed lavere aktivitetsavhengige inntekter kombinert med merforbruk på lønn og innleie av arbeidskraft. Tiltak som styret har behandlet nylig, er bl.a. frigjøring av behandlingskapasitet gjennom reduksjon av utskrivningsklare pasienter, restriksjoner på overtid og innleie, restriksjoner på kurs, konferanser og reiser ut av helseforetaket som ikke er avtalefestet, lovpålagte eller helt nødvendige for den daglige driften, samt bedre samordning av pasienttransport.

Jeg vil avslutningsvis understreke at disse to helseforetakene utgjør en viktig del av Helse Midt-Norge, som de siste to årene har oppfylt Stortingets resultatkrav. For inneværende år er de resultatkrav som Helse Midt-Norge har stilt til sine helseforetak, også noe strengere enn det Stortinget har stilt til det regionale helseforetaket. Det har Helse Midt-Norge valgt å gjøre for å kunne møte krevende økonomiske utfordringer i tiden framover.

Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:22:19]: Takk til statsråden for svaret. Jeg vil forstå det hvis statsråden nå vil ha visse problemer med å svare på oppfølgingen som kommer, men den kommer likevel.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen som helseminister har ikke bare et ansvar – som det blir sagt her – overfor de regionale helseforetakene. Statsråden og Regjeringen ved departementet har ansvar for den totale helsetjenesten i Norge, dvs. alle sykehus, og for at pasienter får hjelp. Så er det selvfølgelig slik at man styrer gjennom de regionale helseforetakene.

Jeg vil referere følgende fra styreleder Helge Aarseth i Helse Nordmøre og Romsdal: Folk må regne med noen dager lengre ventetid på behandling som ikke er øyeblikkelig hjelp.

Det vil si at ventetidene for behandling kommer til å øke.

Når det gjelder sykehusdirektør Bjørn Engum, sier han:

«Reduserer vi aktiviteten, risikerer vi å tape inntekter også.»

Så her er man altså kommet inn i en ond sirkel.

I Helse Sunnmøre dreier det seg om ca. 15 mill. kr som er knyttet til aktivitet, av de 75,5 mill. kr. Det andre er pensjonsutgifter. Hvordan vil man gripe disse tingene an for å få stoppet dette?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:23:30]: I mitt svar beskrev jeg styringslinjen. Det er klart at Regjeringen har ansvaret for situasjonen i Helse-Norge. Men når det gjelder styringslinjen, er den slik som jeg beskrev den. Det betyr at på bakgrunn av de rapporteringer som har kommet inn nå for to dager siden, som jeg sa, vil Helse Midt-Norge, som er aktuelt i dette tilfellet, være med på de møter som skal foregå, der en vil gå igjennom situasjonen i den enkelte del av Helse Midt-Norge-regionen.

Som representanten sikkert la merke til, nevnte jeg også i mitt svar at noe av utfordringen ligger på inntektssiden, i og med at en ikke hadde kommet opp på den aktiviteten som skulle gi de aktivitetsinntektene som man hadde forutsatt. Det tilsier jo at nettopp det å holde en høy aktivitet selvfølgelig først og fremst er et mål i forhold til pasientenes behov for behandling, men i tillegg vil det kunne virke positivt på resultatet, fordi noe av resultatsvikten altså ligger på inntektssiden.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:24:36]: Men problemet er bare det at ved å ta opp aktiviteten spiser en også av rammefinansieringen, for denne regjeringen har sørget for at den innsatsstyrte delen av finansieringen er på 40 pst. Gjennomsnittskostnaden knyttet til en behandling er 53 pst. pr. pasient, dvs. at hver gang en får en økning i aktiviteten, spiser en ytterligere av rammefinansieringen. Så dette er nok en ond sirkel så lenge ISF-andelen er på 40 pst.

Mitt hovedspørsmål dreide seg om den økonomiske situasjonen etter første kvartal generelt i Norge. Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre ble brukt som eksempel. Men det gjelder ikke bare der: Vi får stadig inn eksempler på sykehus som nå sliter økonomisk. Det gjelder bl.a. pensjonskostnader, som er en stor del av disse tingene.

Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsråden sørge for at Stortinget nå får seg forelagt en redegjørelse knyttet til den økonomiske situasjonen, slik at vi ikke nok en gang kommer på hælene når det gjelder den økonomiske situasjonen, men at også Stortinget gjennom revidert kan treffe de tiltakene som skal til for å komme i mål?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:25:42]: Det er slik at når vi behandler revidert, behandler vi aktuelle problemstillinger innenfor alle budsjettområder, og selvfølgelig kommer det helsepolitiske området også til å være omtalt der, uten at jeg skal gå inn i detaljer om hva min kollega kommer til å legge inn som sin del av revidert budsjett. Men det er en naturlig prosess at situasjonen på helsesiden blir drøftet også i revidert.

Når det er sagt, redegjorde jeg for en del av de tiltak som den aktuelle delen av Helse-Norge som ble brukt som eksempel, har satt inn for å redusere kursaktivitet når det ikke er strengt nødvendig, osv. Mange av de tiltakene har ikke som konsekvens det representanten sa, at pasienter må vente, man skal tvert imot få mer ut av de tiltak som settes inn. Så kan det være andre tiltak som er nødvendige, som kan ha den effekten at det går utover tiden i forhold til behandling. Men det vil helseministeren gå igjennom i sine møter med helseregionene, og Helse Midt-Norge er en av de regioner som har levert gode resultater både økonomisk og helsemessig de siste år.