Øyvind Halleraker (H) [11:38:38]: Da skal vi hjem igjen, men til problemer for dem som vil reise ut.

Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Fordelingen og utplasseringen av såkalte biometriske passkiosker ved de enkelte politidistrikt har avdekket at dette medfører urimelig ulempe for publikum flere steder. Statsråden har uttalt at fordelingen må kunne tas opp for eventuelle justeringer dersom utplasseringen ikke imøtekommer publikums behov.

Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang og eventuelt foreta justeringer snarlig for å unngå unødig ulempe for publikum?»

Statsråd Knut Storberget [11:39:19]: La meg aller først få si at dette er en usedvanlig viktig reform, og et viktig tiltak som vi gjør først og fremst for å imøtekomme de forpliktelser vi har i forhold til EU og Schengen. Prosjektet skulle bl.a. omfatte det å utplassere nødvendig utstyr for opptak av biometri, disse biometrikioskene.

Jeg vil nok si – ut fra spørrerens innledning til siste spørsmål – at det ikke synes å være særlige problemer for dem som skal ut og reise, snarere tvert imot. Nå håper vi faktisk at det blir bedre mulighet til å få pass raskere. Det er også slik at Regjeringa har valgt å sette ned passgebyret til det halve, til 450 kr, for voksne, slik at min totale vurdering av situasjonen er at dette innebærer ikke bare at vi ivaretar de forpliktelsene som EU og Schengen pålegger oss i kriminalitetsbekjempelsens navn og også av andre hensyn, men det bidrar også til å skape bedre service for folk flest.

Disse biometrikioskene er jo slik anlagt at det er avansert teknologi, og det koster ca. 130 000 kr å kjøpe en slik. Politiets data- og materielltjeneste har beregnet at en kiosk kan håndtere rundt 7 000 søknader i året. Per i dag utstedes det på mange søkersteder et lite antall pass i året, til tross for kort avstand til nærmeste søkersted. Ut fra dette synes det ikke hensiktsmessig å opprettholde samtlige av dagens passøkersteder ved innføring av slikt utstyr. I denne forbindelse vil jeg også peke på at det likevel er klart at noen geografiske forhold i landet vårt må tillegges betydning når vi fordeler disse kioskene. Det har medført at enkelte av søkerstedene med et lavt volum passutstedelser likevel har fått tildelt kiosk, fordi man har valgt å ta geografiske hensyn.

Jeg mener likevel, som Politidirektoratet og også politimesterne, at det ikke er nødvendig for å møte publikums behov å utplassere slike kiosker på alle dagens eksisterende passøkerkontorer. Blant annet vil jeg her understreke at gyldighetstiden for pass er ti år for voksne over 16 år. Det er altså ikke så veldig ofte man søker om pass – selv om man da må reise noe lenger enn til det lokale lensmannskontor man kanskje er vant til. I tillegg til denne gyldighetstiden vil jeg informere om at passøker kan søke om pass ved alle landets passøkersteder, samt at passet kan sendes vedkommende i posten. Dette mener jeg gjør det lettere for passøkerne sjøl å planlegge når og hvor vedkommende vil søke om nytt pass.

Når det gjelder fordelingen av kioskene, er den basert på tall som Politidirektoratet har innhentet fra politidistriktene. Det er bl.a. sett hen til hvor mange søkersteder det enkelte politidistrikt har pr. i dag, antall søknader i distriktet totalt og fordelt på de enkelte søkerstedene.

Det er blitt bestilt 358 ordinære slike kiosker. Det er et stort antall, og vi har brukt mye penger på det. Det har vært enighet i Stortinget om det volum penger som man skal bruke på dette. Det er også bestilt tre mobile løsninger. Det er mye for å dekke opp Norge. Biometrikioskene er ut fra dette fordelt på om lag 190 søkersteder. Sammenligner vi med andre typer både private og offentlige tjenester som vi tilbyr befolkningen, er det også mange søkersteder, slik at her tror jeg vi får ivaretatt servicen på en veldig god måte. Det er politimesteren i hvert politidistrikt som bestemmer utplasseringen av disse, og jeg har tillit til de vurderingene som gjøres i forhold til dette.

For øvrig er det en forutsetning fra min side at utplasseringen av disse kioskene imøtekommer publikums behov, og dette vil vi løpende vurdere. Ut fra spørsmålet finner jeg det helt naturlig at ordningen vurderes i sin helhet når den nå trer i kraft. Et tilleggsmoment i dette er også at disse kioskene er ment å skulle ivareta ikke bare utstedelse av pass, men også etter hvert nasjonalt ID-kort. Det gjør det etter min mening naturlig å foreta en gjennomgang av hvorvidt de forhold som både spørreren og jeg er opptatt av, blir tilstrekkelig ivaretatt. Ved oppstart av utstedelse av nasjonalt ID-kort, som planlegges igangsatt fra høsten 2010, vil det i hvert fall være behov for å se på denne fordelingen på nytt med et pragmatisk blikk.

Øyvind Halleraker (H) [11:44:21]: Jeg takker for svaret.

Jeg vil gjerne illustrere en problemstilling med et eksempel: Et ikke navngitt lensmannsdistrikt med ca. 4 500 utstedelser totalt i året, hvorav en av kommunene med 11 000 mennesker har 30–40 pst. av utstedelsene, har ikke fått denne type kiosk til tross for at de har en spesiell befolkning med sjøfolk, asylsøkere – altså med andre krav enn helt vanlige passutstedelser hvert tiende år. Så ble begrunnelsen gitt, nemlig at der det utplasseres passkiosker, skal det være to kiosker, for hvis en av kioskene ødelegges, skal man ha tilgang til den andre, altså 14 000 i kapasitet. Så istedenfor at man ved en eventuell feil en ettermiddag eller to må reise fra den store kommunen til den mindre der kiosken forhåpentligvis virker, må altså folk fra nabokommunen reise hver eneste gang. Synes statsråden dette er en urimelig regel?

Statsråd Knut Storberget [11:45:31]: Som jeg sa i mitt hovedsvar, har jeg tillit til de vurderingene som gjøres når det gjelder utplassering. Men dette er en stor reform for oss, slik at vi skal gå inn i de problemstillinger som meldes – og jeg tror jeg har en anelse om hvilket lensmannskontor som trekkes fram.

Jeg har vært åpen for at dette skal vi diskutere, og vi skal også kunne diskutere spørsmålet om de reglene som omgir dette. Jeg har et pragmatisk syn på det, så det er jeg åpen for. Samtidig har jeg bare lyst til å si at noe av den store utfordringa for norsk politi er faktisk å bli fritatt for en del oppgaver slik at man kan bruke mer ressurser ute. Det at det er lensmannskontorer som ikke får denne typen oppgaver, og det kan også gjelde andre typer oppgaver, betyr ikke at vi nedprioriterer disse lensmannskontorene, snarere tvert imot. Høyres engasjement for å skape mer politikraft har jo også nettopp vært å frigjøre politiressurser slik at vi kan bruke folk ute, så her finner vi en god balanse.

Mitt hovedpoeng er at antall kiosker og antall utplasseringssteder er veldig bra i forhold til å kunne møte folks behov for pass.

Øyvind Halleraker (H) [11:46:37]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg har et oppfølgingsspørsmål. Det er åpenbart at bekymringen ute i lensmannsdistriktene er at dette vil svekke den lokale politiberedskapen, og at det på sikt vil føre til nedbemanning. For publikum er det åpenbart ulemper med dette. Hvis det da er slik at justisministeren mener at dette ikke er en tilsiktet sentralisering, og det må jeg jo tro ham på, må dette være et økonomisk anliggende. Da har jeg et spørsmål. I så fall: Hvordan vil statsråden stille seg til at en i en næringsaktiv kommune, med et stort og aktivt næringsliv, får tilbud om en kronerulling for å få plassert ut en kiosk fordi man vurderer ulempene ved at de ansatte må reise som så store? Vil statsråden stille seg positiv til et slikt initiativ?

Statsråd Knut Storberget [11:47:40]: Regjeringa tar sikte på at vi skal klare å finansiere de oppgavene som norsk politi har, innenfor offentlige rammer, og jeg tror at det er et veldig viktig prinsipp. Men samtidig er det jo sånn at det som har vært Høyres anliggende, og det som har vært Regjeringas anliggende i mange diskusjoner rundt politiet nå, har vært at vi i hvert fall skal søke å prioritere de oppgaver som er rent ut politifaglige. Det som er viktig for lensmannskontorene, for lensmannskontorenes opprettholdelse og nærhet til befolkningen, er jo nettopp oppgaver i kriminalitetsbekjempelsens navn. Da mener jeg faktisk at en viktig oppgave vi som regjering har når vi nå skal investere i politiet, er at vi ikke bruker for mye penger på biometrikiosker. Når vi nå skal plassere ut på 190 steder, vil jeg heller bruke resten av politibudsjettet på å kjøpe verneutstyr, våpen og biler for å sette politiet i stand til å gjøre det som er primæroppgaven for politiet både i distriktene og sentralt, det å bekjempe kriminalitet.