Svein Flåtten (H) [11:21:00]: Spørsmålet til finansministeren er:

«Selvstendig næringsdrivendes forskuddsskatt forfaller i fire terminer etter hvert som opptjening pågår. Om man betaler bare noen dager for sent, så forfaller all utskrevet forskuddsskatt umiddelbart, selv om ikke den næringsdrivende på det tidspunkt har opptjent inntekt for hele året og således ikke har likviditet til å betale, kanskje heller ikke vil få så stor inntekt at det er mulig.

Vil statsråden fjerne denne regelen slik at bare forfalt skatt på opptjent inntekt kan inndrives slik?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:21:45]: Utskrivingen av det totale beløp som skal betales i forskuddsskatt, er basert på forventet utlignet skatt. Utskrevet forskuddsskatt fordeles i fire like store terminer uavhengig av hvordan skattyternes inntekt faktisk fordeler seg utover året. Jeg forstår spørsmålet slik at det ikke er denne sjablongmessige fordelingen av forskuddsskatten som anses problematisk, men at etterfølgende terminer forfaller til betaling dersom en termin misligholdes, såkalt framskyndet forfall.

En skattyter som ser at den utskrevne forskuddsskatt står i misforhold til aktuell inntekt, har oppfordring til å søke om nedsettelse eller bortfall av utskrivingen. Gjennom dette kan det dermed unngås at det er en urealistisk høy forskuddsskatt som misligholdes, og som derfor leder til innfordringstiltak.

Begrunnelsen for regelen om framskyndet forfall av etterfølgende terminer av forskuddsskatt er at det gir mulighet for å sikre resterende terminer av forskuddsskatten ved f.eks. utleggspant, dersom en termin misligholdes. Dette er en hensiktsmessig ordning, fordi det er økt sannsynlighet for at en eller flere av de etterfølgende terminer misligholdes når én termin først er misligholdt. En unngår i tilfelle å måtte avholde egen utleggsforretning for den eller de etterfølgende terminene som misligholdes.

Dersom skattyter betaler den misligholdte terminen, vil skatteoppkrever normalt utsette videre innkreving av de etterfølgende terminer til ordinært forfall, selv om de formelt har forfalt til betaling. Det er også utarbeidet særskilte rutiner for å unngå at det skjer automatisk motregning i eventuell til gode-skatt ved skatteavregningen.

Det er videre slik at det ikke påløper forsinkelsesrenter før ordinær forfallstid for de terminer som har forfalt etter reglene om framskyndet forfall. I slike tilfeller har det derfor normalt ikke særlig praktisk betydning for skattyter at de etterfølgende terminene av forskuddsskatt formelt har forfalt til betaling.

Dersom det foreligger klare holdepunkter for at også de etterfølgende terminene vil bli misligholdt, kan imidlertid skatteoppkrever iverksette ytterligere innfordringstiltak for de etterfølgende terminene. Det er som nevnt en hensiktsmessig ordning.

Ordningen gir indirekte et sterkt incitament for skattyterne til å overholde sine betalingsforpliktelser på forskuddsstadiet. Erfaringsmessig er det langt vanskeligere og betydelig mer ressurskrevende for det offentlige å kreve inn skattekrav jo lengre tid som har gått siden inntekten ble opptjent. Jeg har derfor ingen planer om å endre reglene for betaling og forfall av forskuddsskatt for personlige skattytere.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Svein Flåtten (H) [11:24:40]: Jeg takker for svaret. Finansministeren har for så vidt oppfattet spørsmålet riktig. Jeg tror vi er enige om at det skal være sterke incitamenter overfor skattyterne til å betale skatten.

Det som er noe av problemet her – men som spørsmålet ikke går detaljert inn på, og som det da heller ikke er svart på – er at skattyterne selvfølgelig kan søke på forhånd og få nedsatt skatten noe, hvis man kan dokumentere. Men det er også slik – i hvert fall i en del tilfeller der folk har henvendt seg til meg om dette – at man i enkelte tilfeller kan få en utsettelse med én termin som man ikke betaler, men som man siden betaler, mens man andre steder blir avkrevet hele den utskrevne forskuddsskatten. Det er en faktisk forskjellsbehandling, og jeg vil gjerne stille spørsmålet: Synes finansministeren det er problematisk?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:25:47]: Jeg har ikke undersøkt om det kan være ulik praktisering av det spørsmålet som Flåtten nå tar opp. Jeg mener at hovedprinsippet med hensyn til hvordan vi håndterer dette, ligger fast. Det er god begrunnelse for å gjøre det for å sikre ryddige forhold og for å sørge for at felleskassen får inn de skattepengene som skal tilfalle fellesskapet, og dermed er det også utrolig viktig i forhold til den generelle skattemoralen.

Jeg er ikke kjent med at dette praktiseres ulikt. Jeg foreslår at Flåtten skriver et brev til meg om det, så kan vi se om det er noe som det er nødvendig å gå videre på.

Svein Flåtten (H) [11:26:34]: Vi er enige om at reglene for så vidt er greie som de er.

Mitt spørsmål går mer på – og jeg skjønner at finansministeren kanskje kan være interessert i å se på det – at hvis dette praktiseres forskjellig, så er jo det ganske viktig. Det betyr ett av to: Enten må man slutte å være mer velvillig overfor noen skattytere, eller så bør man se på hele regelverket. Er finansministeren enig i at det kan være et utgangspunkt for det hun eventuelt skal ta opp av vesken når hun kommer tilbake til kontoret?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:13]: La oss først finne ut hva som er de faktiske forhold. Det er jo ofte slik når man er stortingsrepresentant – det har jeg opplevd mange ganger selv også – at det kommer noen med enkelteksempler som man generaliserer, og så kan det vise seg at spørsmålet ikke er så stort som enkelteksemplet kan gi inntrykk av.

La oss nå først kartlegge hva som er de faktiske forhold. Skriftlige spørsmål er veldig velegnet til å følge opp denne type problemstillinger.

Presidenten: Da går me over til spørsmål 9.