Anne Margrethe Larsen (V) [12:03:11]: «Flere rapporter, bl.a. en svensk rapport fra 2007, og forskningsresultater innen samfunnsmedisin viser at kvinner får dårligere behandling innen helsevesenet enn menn. Den svenske rapporten avdekker at kvinner får dårligere slagbehandling, lengre ventetid på hjerteoperasjon og dårligere tilgang på nye legemidler. Menn og kvinner har ulike symptomer, med ulike behov, men urettmessig forskjellsbehandling er alvorlig. Statssekretæren i Helse- og omsorgsdepartementet mener dette er uakseptabelt.

Hva vil statsråden gjøre?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:03:54]: Departementet legger stor vekt på at kvinner og menn skal ha et likeverdig tilbud i møte med helsetjenesten.

Kjønnsperspektivet skal legges til grunn i all forebygging, diagnostisering og behandling. Det har vi presisert i alle styringsdokumenter til de regionale helseforetakene og til underliggende etater – gjennom flere år.

Vi har satt i gang en egen satsing på forskning på kvinners helse i regi av Norges forskningsråd. Fra 2008 skal forskningen i større grad prioritere prosjekter som bl.a. tar opp kvinners bruk av helsetjenester og hvordan tilbudet er organisert.

I 2006 etablerte vi Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse ved Oslo universitetssykehus, avdeling Rikshospitalet. Et av prosjektene handler om forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer hos gravide.

Det tildeles forskningsmidler til alle de regionale helseforetakene og til flere helserelaterte programmer i Norges forskningsråd. Her har vi presisert at kjønnsperspektivet skal være tydelig i alle prosjekter som gjelder helse og sykdom. Vi har spesielt bedt Forskningsrådet om å rapportere hvordan kjønnsperspektivet ivaretas i hvert enkelt forskningsprogram.

Helsedirektoratet utarbeider nå nasjonale retningslinjer for forebygging, akutt behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Kjønnsperspektivet er vektlagt i dette arbeidet.

Et forslag om å etablere et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser er nå på bred høring. Målet med registeret er å bidra til god kvalitet i behandlingen. Registeret skal bl.a. brukes til forskning, overvåking av sykdom og til å styre prioriteringene i helsetjenesten. Registeret vil dermed også kunne gi bedre kunnskap om hjertesykdom blant kvinner.

Den offentlige utredningen Kvinners helse i Norge, som kom i 1999, satte temaet på dagsordenen, og vi fikk mye ny informasjon. Urettmessig forskjellsbehandling i helsetjenesten kan ikke aksepteres. Det er nødvendig med ytterligere forskning om kvinners og menns helse – og måten de blir møtt på i tjenesteapparatet. Vi må fortsatt ha trykk på hvilken betydning kjønn og kjønnsforskjeller kan ha – i forebygging, diagnostisering og behandling.

Anne Margrethe Larsen (V) [12:06:20]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det synes nemlig som at kvinner i mange henseender taper i helsekampen, og at kvinner ofte ikke får likeverdig behandling når det gjelder helsetjenester. Menns og kvinners helsesymptomer er forskjellige, og lik behandling er ikke det samme som likestilt behandling – det er jeg helt enig i. Kvinner har oftere kroniske sykdommer, mer sammensatte problemer enn menn, problemer som tradisjonelt har lavere status enn sykdommer hos menn.

Mener statsråden – i forhold til det svaret han har gitt – at helsevesenet tar høyde for dette, og har dette noe å gjøre med holdninger som vi må bearbeide?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:07:10]: Jeg mener vel at helsevesenet kan bli bedre, og at vi presser på for det.

Jeg opplever at vi har en økende bevissthet i Helse-Norge om de forhold som spørreren peker på. Hva ulikhetene skyldes, tror jeg ikke jeg har tid og mulighet til å spekulere i nå, men det kan selvfølgelig ha noe med holdninger å gjøre. Men jeg vil trekke fram at det helt åpenbart har noe med kunnskapsmangel å gjøre, altså at vi vet for lite. For eksempel har vi mye diskusjon om det forhold at en alvorlig sykdom som hjerteinfarkt arter seg annerledes hos kvinner enn hos menn, og at helsetjenesten har for liten kunnskap til å kunne oppdage et mulig hjerteinfarkt tidlig nok hos kvinner. Nettopp derfor mener jeg at hjerte- og karregisteret er så viktig, for da får vi fakta og dokumentasjon. Jeg håper at Kristelig Folkeparti når den saken kommer til Stortinget, støtter etableringen av et hjerte- og karregister.

Anne Margrethe Larsen (V) [12:08:19]: Venstre vil iallfall følge dette opp.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:08:22]: Unnskyld, unnskyld.

Anne Margrethe Larsen (V) [12:08:24]: Helt i orden.

Jeg takker igjen for svaret, og er veldig enig med statsråden i at dette med kunnskap er svært vesentlig i denne settingen.

Midler til forskningsrådene, sykehusene og helseforetakene til øremerket forskning på kvinnehelse er svært viktige tiltak, og det vil jeg støtte Regjeringen og statsråden i. Jeg forventer at det blir satt enda sterkere søkelys på dette med helsetjenester til kvinner. De føler ofte at de ikke blir hørt, ikke blir tatt på alvor med sine symptomer. Som statsråden nevnte, er det helt andre symptomer ved hjerteinfarkt hos kvinner, ved Bekhterevs sykdom og mange andre sykdommer enn hos menn. Det er for lite forskning på dette. Jeg forventer også en tydelig satsing på økonomi når det gjelder forskning på kvinnesykdommer og likebehandling. Når mener statsråden vi kan forvente resultater av denne forskningen og likebehandlingstiltak i helsevesenet?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:09:25]: Da starter jeg med å si at jeg håper at både Venstre, Kristelig Folkeparti og alle sammen støtter opp om etablering av et hjerte- og karregister, for jeg tror det er viktig å få kunnskap. Å bygge helsetjenestens gjøremål på kunnskap og kunnskapsutvikling er så viktig.

Jeg har lyst til å si det til representanten Larsen at jeg synes det er veldig bra at denne typen spørsmål tas opp i spørretimen, at det fokuseres på det, holdes et fokus på det. Det bidrar til at verden går framover. Det vil bli forsket mer. Jeg tror sannheten er den at resultater fra forskning implementeres hele tiden, altså at forskning virker, og det fører til endring i behandlingsformer. Så det er et selvstendig poeng at det forskes mer på denne type spørsmål, fordi det har betydning for å endre behandlingsopplegg. Jeg kan i hvert fall forsikre om at vi fra departementets side vil holde trykket oppe på kjønnsperspektivet i helsevesenet.

Presidenten: Spørsmålene 9 og 10 er besvart tidligere.