Svein Flåtten (H) [11:17:40]: Mitt spørsmål til finansministeren er slik:

«Kostnader til juridisk bistand for å sikre skattepliktig inntekt er fradragsberettiget i tillegg til minstefradrag bare når kostnadene ikke anses pådratt i tilknytning til å sikre lønnsinntekter som gir grunnlag for minstefradrag. Det betyr at juridiske kostnader for å sikre omtvistede lønnskrav ikke er fradragsberettiget, noe som betyr at arbeidstakers krav stort sett medgår til skatt og advokathonorarer.

Vil statsråden vurdere endringer i reglene for arbeidstakerne i lønnstvistsaker?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:18:29]: Kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, kan føres til fradrag i alminnelig inntekt. Fradrag for kostnader som er knyttet til arbeidsinntekt, gis i utgangspunktet som minstefradrag.

Minstefradrag er et standardisert fradrag som skal omfatte skattyternes ulike fradrag som er knyttet til arbeidsinntekt. Minstefradraget medfører at arbeidstakere kan kreve fradrag i arbeidsinntekt med et bestemt beløp, uavhengig av hvor store de faktiske kostnadene knyttet til arbeidsinntekten er. De trenger derfor ikke å dokumentere sine faktiske kostnader. Dette innebærer en forenkling av de alminnelige fradragsreglene. Dersom de faktiske kostnadene som minstefradraget er ment å dekke, overstiger minstefradraget, kan skattyter i stedet kreve fradrag for de faktiske kostnadene. Ved siden av å forenkle de alminnelige fradragsreglene har minstefradraget også en fordelingspolitisk funksjon. Det bidrar til å skape en viss progressiv effekt innenfor den ellers proporsjonale alminnelige inntektsskatten, fordi minstefradraget har relativt større effekt for lavere inntekt enn for høyere.

Kostnader til juridisk bistand er fradragsberettiget på lik linje med andre kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Når kostnadene har tilknytning til arbeidsinntekten, vil imidlertid minstefradraget tre i stedet for den direkte fradragsretten. Det innebærer at arbeidstakeren ikke kan kreve fradrag for den faktiske kostnaden ved siden av minstefradraget. Dersom de faktiske kostnadene til juridisk bistand sammen med arbeidstakerens øvrige kostnader knyttet til arbeidsinntekten overstiger minstefradraget, kan skattyterne i stedet kreve fradrag for sine faktiske kostnader. Den økonomiske realiteten i dette er at skattyteren bare får effektivt fradrag for kostnader som overstiger minstefradraget. Dette er imidlertid ikke spesielt for juridiske kostnader i arbeidstvister, men gjelder generelt for lønnstakeres tjenestekostnader.

Hensynene bak minstefradraget tilsier at kostnader knyttet til arbeidsinntekter generelt omfattes av dette standardfradraget. Det er derfor bare i svært begrenset grad gjort unntak fra dette utgangspunktet. Hovedunntaket gjelder kostnader til ukependling mv. Jeg har ikke konkrete planer om å foreslå at det utenom minstefradraget skal gis fradragsrett for nærmere angitte typer kostnader knyttet til arbeid. Slike kostnader bør fortsatt inngå i minstefradraget og bare komme til fradrag dersom de overstiger minstefradraget. Dette gjelder også fradrag for juridisk bistand i forbindelse med å sikre lønnskrav.

I tilfeller hvor arbeidstakeren vinner fram med sitt krav på skattepliktig lønn eller erstatning, vil han eller hun ofte også få dekket hele eller deler av sine sakskostnader fra arbeidsgiveren. Gjennom den såkalte nettometode kan denne dekningen føres mot kostnadene og dermed bli reelt skattefri, uten at minstefradraget reduseres. Det er bare kostnader som arbeidstakeren selv må dekke, som går inn under fradragsbegrensningen som følge av minstefradrag.

Svein Flåtten (H) [11:21:54]: La meg først og fremst takke finansministeren for hennes grundige gjennomgang av minstefradragets mange gode egenskaper. La meg også si at jeg skulle ønske at hun kanskje ville se på de egenskapene på en annen måte når vi i andre sammenhenger diskuterer minstefradragets størrelse, som Høyre i den senere tid ofte har foreslått å øke av flere årsaker, dels for å få folk i jobb, men også for å øke kjøpekraften. Det er jo en diskusjon vi har hatt kontra dette med rentenedsettelser, og hva som gir mest effekt.

Når det gjelder spørsmålet, har jeg oppfattet den klare meldingen fra finansministeren, at hun ikke vil gjøre noe med dette. Jeg synes det er litt synd at hun ikke vil vurdere det, fordi dette er helt spesielle omstendigheter. Og i den tiden vi går inn i, ser jeg ikke bort fra at dette kan bli mer aktuelt enn det har vært.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:05]: Jeg mener at jeg har gitt en gjennomgang av hvordan dagens skattesystem fungerer, og hva minstefradraget skal dekke. Hvis man har faktiske kostnader knyttet til arbeidsforhold og arbeidsinntekten som overstiger minstefradraget, må man vedlegge dokumentasjon av disse utgiftene. Det spørsmålet som Flåtten reiser, dreier seg om nettopp dette.

Når det gjelder den generelle diskusjonen om størrelsen på minstefradraget, er jeg glad for at vår regjering har økt minstefradraget. Det har vært en viktig del av en betydelig omfordeling som den rød-grønne regjeringen har stått for, i motsetning til hovedprofilen i skatteforslagene fra Høyre og de andre borgerlige partiene, som dreier seg om å fjerne f.eks. formuesskatten, som ville være en gigantisk gavepakke til de mest formuende menneskene i Norge.

Svein Flåtten (H) [11:23:59]: Når det gjelder fordelingshensyn i skattepolitikken, vil jeg anbefale finansministeren å lese vårt alternative budsjett bedre, for vi har hele tiden gått inn for å gi bedre betingelser for dem med lavere og midlere inntekter, også gjennom å øke minstefradraget. I tillegg vil vi redusere formuesskatten for å bedre bedriftenes tilværelse. Det er ikke noen motstrid mellom de to tingene.

Jeg har bare lyst til å gjenta at jeg hører svaret. Men det er fortsatt et faktum at de som kommer i denne situasjonen, kan oppleve tilfeller hvor de ikke får full dekning for utgiftene sine – selvfølgelig litt etter hvor nivået på utgiftene til juridisk bistand blir liggende.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:25:02]: Jeg har gått gjennom regelverket for minstefradrag og eventuell dokumentasjon av kostnader utover det.

Men bare en liten replikk til spørsmålet: Når det gjelder skatteprofil, er det jo summen av forslagene fra Høyre som viser hva slags profil Høyre har i fordelingspolitikken. Det er en klar profil, som går motsatt vei av det den rød-grønne regjeringen har fått til i løpet av disse fire årene, som er en betydelig omfordeling til fordel for dem som har lave og middels inntekter, og for dem som har lave formuer. 400 000 mennesker som betalte formuesskatt i 2005, slipper nå å betale formuesskatt. Ytterligere en halv million har fått redusert sin formuesskatt, fordi vi har tettet huller på toppen, som gjør at en del nullskattytere faktisk har måttet begynne å betale skatt.