Odd Einar Dørum (V) [11:47:27]: Jeg har dette spørsmålet til helse- og omsorgsministeren:

«Bydelsoverlegen i Nordre Aker bydel i Oslo roper varsku fordi syke eldre pasienter som må ha sykehjemsplass eller tilsyn hjemme, skrives ut for tidlig fra sykehusene.

Hva vil statsråden gjøre på kort sikt for å sørge for at utskrivningspraksisen ved sykehusene for alvorlig syke eldre blir bedre?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:47:50]: Det er et godt og viktig spørsmål representanten Odd Einar Dørum stiller. Jeg skal først ikke svare på spørsmålet, fordi nettopp denne typen problemstillinger jo er hovedmotivasjonen for samhandlingsreformen. Vi ser at helsevesenet henger for dårlig sammen. Den pasientgruppen som først fikk meg til virkelig å forstå at det er behov for en reform, er den pasientgruppen Dørum her er opptatt av. Vi ser at for mange gamle mennesker havner unødvendig på sykehus, og at de som har behov for å innlegges på sykehus, ofte kommer i den situasjonen at de i og for seg er ferdig behandlet i sykehuset – det skal ikke skje noe mer med dem i sykehuskroppen, og de trenger ikke sykehusets faglighet – men de er jo ikke friske, de trenger en oppfølging etter sykehus. Etter min mening er det rett at det ikke skjer i sykehus, for det er ikke noe godt behandlingstilbud å bli liggende i sykehus når man ikke trenger å være der, men veldig ofte er det for krevende å være hjemme. Vi ser at det fører til at vi får dårlige resultater, mange reinnleggelser og farlige situasjoner.

Helge Garåsen, som er kommunelege i Trondheim, har forsket på dette i Trondheim. Han er nå trukket inn i hele samhandlingsprosjektet og jobber for meg der. Hans forskningsmateriale viser jo at det rett og slett er livsfarlig hvis utskrivningen skjer for raskt og til et for dårlig kommunalt tilbud. Da er det en høy grad av dødelighet knyttet til det skiftet av forvaltningsnivå. Slik skal det ikke være. Derfor bygger vi nå i samhandlingsreformen mye på kunnskapen fra Helge Garåsens forskning og kunnskapen fra Søbstad helsehus i Trondheim, altså en faglig skammel, det tror jeg representanten Dørum skjønner, mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten der en kan ta det store faglige trinnet i to, at en er innom et distriktsmedisinsk senter, en intermediær avdeling, et lokalmedisinsk senter – her har kjært barn mange navn – der man får stabilisert situasjonen etter sykehus før man skrives ut igjen. Erfaringene fra Garåsens forskning er jo at det fører til betydelig færre reinnleggelser, at folk flytter hjem og ikke på sykehjem, og de greier seg med mye mindre hjelp i hjemmet. Så det er en vinn-vinn-vinn-situasjon. Det er bra for helseforetaket, det er bra for kommunen, og ikke minst er det bra for pasienten. Derfor vil man i samhandlingsreformen være veldig opptatt av å bygge opp lokalmedisinske sentre over alt, også i Oslo, også i byen. Her vil det være snakk om mange, i hvert fall ett i hver bydel, for det er så store befolkningsgrupper.

Men så har jo representanten Dørum med sitt spørsmål antakelig forstått at jeg ville svare dette, for det er jo ikke et kortsiktig tiltak. Det vil ta litt tid å få dette på plass. Sannheten er jo at jeg ikke har veldig mange svar på den kortsiktige utfordringen utover følgende: Jeg har pålagt helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2009 å sørge for at man har gode samarbeidsavtaler med kommunen. Hvis man oversetter det til Oslo-forhold, mener jeg at det er avgjørende viktig at Oslo universitetssykehus og Oslo kommune har en tett dialog om denne pasientgruppen. Det må etableres rutiner for at helseforetaket må varsle pleie- og omsorgstjenesten om at i morgen eller om to dager vil det komme en pasient ut fra oss som er ferdig i sykehuset, men som vil trenge tett oppfølging også i kommunehelsetjenesten, slik at pleie- og omsorgstjenesten vet at pasienten kommer, er forberedt på det, har satt opp personalet etter det, at helseforetaket sørger for at journalen er ferdig, at epikrisen er ferdig, at man har en sikkerhet rundt de medisinene som pasienten går på – altså at alle mulige praktiske forhold så langt det er mulig, legges til rette. Jeg har egentlig ikke noe annet godt svar på den kortsiktige utfordringen enn at så lenge det er mangel på økonomisk og juridisk struktur på feltet, så er det fornuft og samarbeid, dialog, som er alternativet. Derfor er det det vi nå legger opp til på kort sikt.

Odd Einar Dørum (V) [11:52:42]: La meg først starte med å si at statsråden og jeg har felles verdier her, både emosjonelt og intellektuelt, og vi har en felles beskrivelse av hva som er situasjonen. Venstres syn på hva som må skje, er på parallell kurs med det som statsråden kaller for samhandlingsreformen. Det har noen andre variasjoner ved seg, men jeg tar ikke opp det.

Jeg tror også på de grepene statsråden snakker om, med erfaringer både fra Trondheim og for den saks skyld fra Ahus, og skal for min del sette meg inn i Ahus-situasjonen. Og for å si det til statsråden: Jeg har også som lokalpolitiker i Oslo vært med på å styrke legedekningen i byens sykehjem i påvente av at det skal skje noe.

Men så til det kortsiktige. Når det gjelder det kortsiktige, har statsråden svart ærlig og oppriktig på det som kan skje. Jeg ville føle meg beroliget hvis statsråden, som sin forgjenger, bare tok en liten ekstra sjekk på at det skjer akkurat så godt og så ryddig og skikkelig som han beskrev i sitt svar til meg.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:53:45]: Det skal jeg selvfølgelig gjøre.

Det som først og fremst er viktig nå, er at jeg skal følge opp Oslo universitetssykehus. Det er klart at det som er krevende i Oslo nå, er at det skjer mye rundt etableringen av Oslo universitetssykehus. Både representanten Dørum og jeg vet at når sånne store organisasjoner er inne i store endringsprosesser, kan ting gå galt. Det er nok å nevne Nav i denne sammenhengen – vi ser hvor krevende det er. Men vi må huske at vi i helsevesenet er til for pasientene, og derfor må vi ikke organisere oss slik at vi ikke greier å følge opp pasientene i hverdagen. Så jeg skal følge opp overfor Oslo universitetssykehus Helse Sør-Øst. Jeg tror det er riktig at en god avtale blir til når vi har to parter som er interessert i å få til en god avtale. Derfor er det også viktig at alle gode krefter følger opp overfor Oslo kommune.

Odd Einar Dørum (V) [11:54:44]: Statsråden og jeg er som direktetalende politikere på parallell kurs, og vi forstår hverandre veldig godt når det er store prosesser. Nav er et eksempel, men vi kan gjerne for den saks skyld snakke om rusreformen. Jeg kjenner den veldig godt med hensyn til hvordan den var før Oslo-systemet ble en del av Helse Sør-Øst, men jeg skal ikke ta det nå.

Jeg tror det statsråden tok opp, nemlig å sørge for at den gruppen mennesker vi snakker om her, ikke blir glemt, er viktig, ikke minst fordi Helse Sør-Øst har solgt – hvis en brukte det ordet – hovedstadsprosessen under henvisning til at det kommer en eldrebølge. Nå liker jeg ikke det ordet, jeg synes det er inhumant. Jeg har personlig sagt at mitt navn er Odd Einar Dørum, jeg er ingen tsunami. Men når vi lar det ordet ligge, tror jeg at når man har markedsført det så sterkt som en begrunnelse, ligger det også et særlig ansvar å sørge for at selv under krevende omstillinger får man ivaretatt de hensyn som statsråden har beskrevet. Jeg har tillit til at statsråden vil følge det opp, rett og slett fordi jeg hører måten det snakkes på, og som politiker verdsetter jeg det som representant for et opposisjonsparti fra en representant for Regjeringen. Jeg tror det vil skje som statsråden sier, og jeg legger det til grunn.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:55:50]: Jeg har ikke noen kommentarer utover det at jeg tar med meg det som nå er sagt.