Torbjørn Hansen (H) [12:19:01]: Jeg vil stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Stadig flere små- og mellomstore bedrifter, SMB, velger å benytte Norskregistrert utenlandsk foretak, NUF, som selskapsform. NUF gir mulighet for å slippe krav til 100 000 kr i aksjekapital og revisjonsplikt, en viktig forenkling for mange gründere. Veksten i NUF-selskaper medfører økt risiko for skatteunndragelse, trygdesvindel og annen økonomisk kriminalitet. EU og flere konkurrentland har innført eller vil innføre enklere regler for SMB-bedrifter.

Når vil Regjeringen følge opp denne utviklingen og på den måten legge til rette for nye arbeidsplasser og økt verdiskaping?»

Statsråd Sylvia Brustad [12:19:41]: Regjeringa er opptatt av å legge til rette for de små og mellomstore bedriftene i Norge, sjølsagt fordi de utgjør mange arbeidsplasser og utgjør en stor og betydningsfull del av økonomien vår også.

La meg først påpeke at et «Norskregistrert utenlandsk foretak», såkalt NUF, er en lovlig måte å registrere et utenlandsk foretak i Norge på, og det store flertallet av disse bedriftene driver virksomheten fullt ut lovlig, slik jeg er blitt kjent med det. Regjeringa er imidlertid i gang med å undersøke bruken av NUF nærmere for å vurdere de problemstillinger som denne måten å organisere virksomheten på, kan reise.

Stortingets justiskomité har anmodet Regjeringa om å utrede hvilke problemer som oppstår som en følge av at selskaper velger NUF som selskapsform, hvilke krav som bør stilles til slike selskaper for eventuelt å demme opp for slike problemer, og hva som er årsaken til at bruken av denne selskapsformen faktisk øker. Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet har etablert en interdepartemental arbeidsgruppe som jobber med disse problemstillingene, der dette spørsmålet sjølsagt er reist.

Representanten viser til at NUF gir mulighet for å slippe krav til 100 000 kr i aksjekapital. Per i dag foreligger det ingen planer om å senke dette kravet. Justisdepartementet følger imidlertid med på utviklinga i Europa på dette området, og har spørsmålet til observasjon, som det heter.

I forbindelse med pågående arbeid med EUs tiltakspakke for små og mellomstore bedrifter, «Small Business Act», arbeider EU som kjent med et forslag om å innføre en ny europeisk selskapsform, SPE. Norge blir gjennom EØS-avtalen direkte berørt av dette, og Justisdepartementet følger derfor dette arbeidet. Kravet til aksjekapital for SPE er ikke avklart. Dersom denne europeiske selskapsformen blir innført i Norge, vil SPE bli en norsk selskapsform, på linje med et aksjeselskap.

Nærings- og handelsdepartementet er for øvrig i gang med å utarbeide en strategi for små og mellomstore bedrifter. I den forbindelse oppretter vi som kjent også et strategisk råd, slik at bedriftene sjøl får mulighet til å gi råd og innspill, noe jeg anser for å være meget verdifullt.

Regjeringa er opptatt av å bedre vilkårene for små og mellomstore bedrifter i Norge og legge til rette for arbeidsplasser og verdiskaping. Vi utreder nå som kjent problematikken rundt NUF i Norge, vi følger med på arbeidet med en ny, europeisk selskapsform, og vi er i gang med å utarbeide en overordnet næringspolitisk strategi for små og mellomstore bedrifter.

Torbjørn Hansen (H) [12:22:31]: Jeg vil takke for svaret.

Jeg opplever det dessverre som relativt lett for regjeringen – nesten uavhengig av hvem som sitter i regjering – å ty til innstramming av lover og forskrifter som genererer mer skjemavelde for næringslivet. Det vil alltid være slik at forvaltningen på selvstendig basis etterlyser bedre rapportering, og forvaltningen sitter som regel nærmere regjeringskontorene enn det de som skal rapportere, faktisk gjør. Og det er ofte slik at politiske målsettinger kan bli framstilt som oppfylt gjennom rapporteringskrav, f.eks. ved omstillingsloven. Derfor vil jeg advare mot den typiske ryggmargsrefleksen når det gjelder utviklingen med NUF-ene, som er strengere regulering.

I en tid med finanskrise vil jeg anta at næringsministeren også ser poenget med at man er målrettet når det gjelder å legge til rette for nyetableringer, nye bedrifter, slik at folk som mister jobben, lettere kan starte opp en ny arbeidsplass. Her er det et par tunge forhold som spiller inn. Det er krav til aksjekapital, og det er krav til revisjon. Tilsier ikke utviklingen i antall NUF-er og utviklingen i EU med forenkling for små og mellomstore bedrifter at dette faktisk er tiltak som kan skape flere arbeidsplasser i Norge?

Statsråd Sylvia Brustad [12:23:38]: Jeg vil ikke avvise det. Jeg er også helt enig med representanten Hansen i at det er et mål å sørge for at skjemaveldet går ned. For vi vet, og det opplever jeg at vi er helt enige om, at bedrifter må bruke tid på det de skal bruke tida si på primært: produsere, skape verdier og selge det de produserer. Det betyr at vi har en meget aktiv politikk for å få vekk de skjemaene vi ikke trenger å ha, men representanten, som har hatt medrepresentanter i regjering i mange år, er også kjent med at det ikke er gjort over natta, og det er mange som skal være med i et slikt arbeid.

Vi er sjølsagt veldig opptatt av alltid – og særlig nå – å legge til rette for å skape ny virksomhet. For til tross for at vi er i en meget alvorlig og krevende situasjon, er det også noen muligheter i det. Da er det sjølsagt viktig at vi greier både å etablere nye arbeidsplasser gjennom at noen starter egne bedrifter, og videreutvikle nye arbeidsplasser i eksisterende bedrifter. Vi setter alt inn på å få det til.

Torbjørn Hansen (H) [12:24:45]: Dette handler jo om skjemaveldet. Måling av skjemaveldet som sådant er ingen eksakt vitenskap. Likevel legger Nærings- og handelsdepartementet hvert år ut en pressemelding – en relativt offensiv sådan – om hvor mange årsverk næringslivet har spart på regjeringens kamp mot skjemaveldet. Nylig kunne vi lese statsråden fortelle oss at bedriftene hadde spart 230,5 årsverk på Regjeringens kamp mot skjemaveldet. Dette skal man selvfølgelig ikke kimse av, selv om antall årsverk er relativt lite i forhold til næringslivets totale omfang. Men Finansavisen har 17. mars en sak hvor man beskriver hvordan dette estimatet på 230,5 årsverk framkommer: Det er den enkelte etat som melder inn til Brønnøysundregisteret hvor mye tid de tror bedriftene bruker på sin andel av disse 767 skjemaene som næringslivet må forholde seg til. Det er kun SSB som oppgir hvor mye tid bedriftene selv melder inn at de bruker. Hvor nøyaktig tror statsråden at dette estimatet på 230,5 årsverk spart i kampen mot skjemaveldet faktisk er?

Statsråd Sylvia Brustad [12:25:55]: Det er i hvert fall én målestokk, og jeg er glad for at representanten Hansen sier at det går i riktig retning, for det gjør det. – Og hvis han ikke hadde sagt det, så burde han ha sagt det!

Men, for å være helt alvorlig, så mener jeg det vi sier i den pressemeldinga – at det går i riktig retning når en bruker færre årsverk på dette. Men vi er sjølsagt ikke fornøyd med det. Jeg mener f.eks. at et viktig redskap som Altinn, som jeg opplever at også representanten Hansen er opptatt av, er kjempeviktig å få viderutviklet. Derfor har vi inngått nye kontrakter med dem for å gjøre det til et mer egnet sted for næringslivet å bruke. Så det opplever jeg at vi er helt enige om. Der er vi heller ikke i mål, men jeg er veldig opptatt av at vi skal bruke minst mulig tid på papirer, og særlig nå. Vi er nødt til at næringslivet er med på å bruke mindre tid både på å fylle ut skjemaer og på å lese skjemaer. Derfor gjør vi det vi kan for å få det til, men det er dessverre slik at det er ikke gjort på én dag eller noen måneder. Men representanten skal være trygg på at dette bruker vi mye tid på.