Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:31:54]: «I Stortingets muntlig spørretime 11. februar vektla statsråden kostnadseffektivitet som et sentralt kriterium innen satsingen på fornybar energi. Manglende vindkraftutbygging skyldtes at man får mer igjen ved å satse på enøk. Med slik logikk skulle vannkraft stått sentralt i Enovas fornybarsatsing, men statsråden vektla i stedet satsing på offshore vindkraft og biokraft, med store subsidiebehov.

Hva mener egentlig statsråden når han snakker om kostnadseffektivitet og fornybar energi?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:32:26]: For å løse utfordringene innenfor klima og energi er vi nødt til å satse bredt på miljøvennlige energiløsninger. Vi må både satse på å skaffe mer miljøvennlig energiproduksjon, og vi må bruke energien mer effektivt. Den brede satsinga en reflektert gjennom at vi har satt mål både på overordnet nivå og på spesifikke områder. Vi gjennomfører de tiltak som kreves for å nå de målene på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Jeg er opptatt av at arbeidet med energiomlegging skal utvikle et effektivt marked for miljøvennlige energiløsninger, som på sikt skal være levedyktig uten støtteordninger.

Vår satsing på fornybar energi er todelt. Vi gir støtte til prosjekter som ikke vil bli gjennomført uten vår støtte, og vi sørger for tilstrekkelig konsesjonsbehandlingskapasitet.

I løpet av 2009 vil NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet være doblet sammenlignet med 2005. Det er også innført en sterkere prioritering mellom saker for å sikre at NVEs konsesjonsbehandlingsapparat benyttes på en så effektiv måte som mulig. Jeg har også sørget for å styrke kapasiteten for klagebehandlinga av vannkraft- og vindkraftsaker i mitt departement.

Når det gjelder vannkraft, er lønnsomheten der jevnt over god. Vi har hatt en betydelig økning i produksjonskapasiteten de siste årene. Fra 2006 til 2008 økte den årlige produksjonskapasiteten med 2,1 TWh. Vannkraftprosjekter med en produksjonskapasitet på om lag 1,2 TWh pr. år er nå under utbygging. Vi har lagt til rette for at enda mer vannkraft blir bygd raskt ut gjennom en effektivisering og styrking av nevnte konsesjonsbehandling.

Når det gjelder utviklinga av markedet for bioenergi, vindkraft og en del andre fornybare energikilder, vil vi ikke få noen utvikling nå uten statlige støtteordninger. Vi har lagt vekt på å utforme støtte slik at vi får mest mulig vindkraft og bioenergi igjen for hver støttekrone. Samtidig er forskning og utvikling viktig for å finne løsninger som på sikt kan være konkurransedyktige i markedet.

Når det gjelder energieffektivisering, er virkemiddelapparatet sammensatt for å få en mest mulig kostnadseffektiv løsning. Potensialet finnes i industrien og i bygningsmassen, og deler av dette er isolert sett lønnsomt uten støtte. God informasjon, gode eksempler og standarder for energieffektivitet er en måte å styrke dette arbeidet videre på. Støtteordninger er også aktuelle for å realisere prosjekter som er særlig ambisiøse og som peker mot framtidas standarder. Forskning og utvikling er viktig for å utvikle stadig bedre løsninger.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:35:17]: Jeg takker for svaret.

Den delen av svaret som jeg oppfattet å være et budskap om at en bør minimere bruken av støttepenger i forhold til de målene en skal ha, er jeg enig i. Det er ikke vits i å kaste bort penger som en kan få bedre nytte av andre steder.

Men når jeg tar opp temaet, er det fordi jeg er ute etter de logiske resonnementer i forhold til en satsing på fornybar energi, for det er viktig for bransjen å forstå hvordan man tenker.

I nevnte spørretime fikk en altså beskjed fra statsråden om at vindkraft ikke nådde fram, for det var ikke kostnadseffektivt i forhold til enøk, mens en snakket veldig positivt om offshore vindkraft, som altså er mye dyrere. Uten at en trenger å gå videre på den debatten, lurer jeg litt på: Hvordan vil statsråden oppnå målet om 3 TWh vindkraft, når han sier at prosjektene som er lagt fram så langt, ikke har kommet godt ut i konkurransen? Det gjenstår ganske mye før en har 3 TWh. Hvis det ikke har vært kostnadseffektivt så langt, tror han at de prosjektene som kommer framover, blir mer lønnsomme?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:36:25]: Når det gjelder offshore vindkraft, skal jeg bare veldig kort kommentere det, for som spørreren selv også sa, er ikke det et hovedtema. Min inngang til det og min entusiasme for det, er jo der, samtidig som jeg ser at det er neste skritt. Jeg sammenlikner ikke offshore vindkraft pr. i dag med utbygging av varmeløsninger ved bioenergi eller vindkraft på land. Jeg er helt sikker på at vi nå trenger et rammeverk for å sørge for at vi kan gå offshore når teknologien er mer tilgjengelig enn hva den er i dag.

Når det gjelder arbeidet med å nå målsettinga på vindkraft, har jeg ingen problemer med å innrømme at det er en krevende jobb, fordi vi har sett en så sterk kostnadsvekst innenfor utbygginga av vindkraft de siste årene. Tallene for det er egentlig ekstreme med hensyn til hva som er kostnadsbildet nå i forhold til hva det var for noen få år siden. Det som også var Enovas vurdering i fjor høst, var at her måtte prosjektene gås gjennom en gang til for å se på mulighetene for å få bedre lønnsomhet i de enkelte prosjektene. Jeg forventer at vi kommer til å se den type prosesser og den type konklusjoner knyttet opp til enkeltprosjekter i neste runde.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:37:39]: Takk for svaret. Da oppfatter jeg statsråden slik at han antar at vindkraftprosjektene vil komme bedre ut økonomisk når han har fått sett på dem i en runde til. Jeg skal derfor ikke følge opp det, jeg ser bare fram til at det faktisk skjer.

I og med at statsråden gikk litt inn på offshore vindkraft, vil jeg ta opp en svært dagsaktuell sak – det handler også om kostnadseffektivitet. Ved MET-senteret på Karmøy, der StatoilHydro skal bygge infrastruktur for å teste ut sitt Hywind-prosjekt, kunne en med et begrenset statlig bidrag ha bygd en infrastruktur som også gjorde at en kunne teste ut andre teknologier. Ergo kunne en slå flere fluer i en smekk. Ikke bare kunne Regjeringen da skryte av at de hadde lagt et lovverk til grunn for hvordan offshore vindkraft til havs kunne fungere, reguleres og konsesjonstildeles, men en kunne også vise at en faktisk i tillegg til et forskningssenter også hadde et praktisk område for utprøving av dette.

Vil statsråden se én gang til på situasjonen der, og se om han vil komme opp med et begrenset antall millioner kroner for å realisere MET-senteret som et litt større testområde for offshore vindkraft?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:38:48]: Nå vet jeg av erfaring at representanten Solvik-Olsen ikke er spesielt fornøyd når jeg henviser til Enova i mine svar. Men jeg må nok allikevel gå en liten runde rundt det, for det er ikke slik at jeg sitter på en budsjettpost i mitt departement som legger opp til å behandle enkeltsøknader. Jeg mener også at det er viktig at Enova ut fra en overordnet ramme for sin virksomhet har muligheten til å gå inn og vurdere de enkelte prosjektene, basert på at de har en økonomisk ramme for sin virksomhet gitt av meg og Regjeringa. I år vil Enova ha bortimot 3 milliarder kr å bruke på ulike typer fornybarprosjekter, og jeg forventer at mange gode prosjekter vil bli realisert gjennom det. Men det betyr selvsagt heller ikke at det er automatikk i at et prosjekt får støtte, uavhengig av den vurderinga som blir gjort av det enkelte prosjekt fra Enova.

Utover det vil ikke jeg gå inn og omtale konkret enkeltprosjekter som har vært til behandling i Enova – annet enn å si at jeg har tillit til at det er faglig gode vurderinger som ligger til grunn for om prosjekter får støtte eller ikke.