Harald T. Nesvik (FrP) [12:17:39]: Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«I et intervju med politimester Arnstein Nilssen i Tidens Krav 17. februar uttaler han at 2009 ser ut til å bli et kriseår. Politiet i Nordmøre og Romsdal har ikke penger nok til å holde budsjett. Stillinger må kuttes. Han uttaler videre at de må tilpasse driften etter det budsjettet de har, og den økningen de har fått i sine budsjetter, dekker på langt nær prisstigning og lønnsøkninger.

Er dette et enkelttilfelle, eller er dette situasjonen også i andre politidistrikter, og hva vil statsråden foreta seg i så henseende?»

Statsråd Knut Storberget [12:18:23]: Innledningsvis vil jeg få lov til å bemerke at bevilgningene til politi- og påtalemyndigheten er økt med 2,3 milliarder kr i perioden 2006–2009. Dersom kompensasjon for lønns- og prisstigning trekkes fra, er styrkingen på ca. 1,1 milliard kr. Etter min mening er dette en vesentlig styrking.

Bare i 2009 er bevilgningene økt med over 1 milliard kr. Dersom kompensasjon for lønns- og prisstigning trekkes fra, er styrkingen på ca. 460 mill. kr. I tillegg kommer de tilleggsbevilgninger som ble vedtatt i desember 2008, hvor politidistriktenes budsjetter ble økt med 52 mill. kr.

Politidirektoratet har ansvar for å fordele disse bevilgningene til politi- og lensmannsetaten. Politidistriktene får en rammebevilgning som skal dekke alle utgifter, lønn, drift, investeringer m.m. Det er det enkelte politidistrikt som bestemmer hvordan bevilgningene skal fordeles internt i distriktet. Generelt vil jeg påpeke at politidistriktene ikke må opprette flere årsverk enn de har økonomiske rammer til. Det skulle være en selvfølgelighet. Ved fordelingen av bevilgningen for i år har det vært en hovedmålsetting å opprettholde driftsnivået i politidistriktene på samme nivå som i 2008. Politidistriktene er styrket med kompensasjon for pris- og lønnsvekst og for volumendringer knyttet til bl.a. utlendingsforvaltningen, avvikling av medhjelperordningen, nye stillinger, fornærmedes rettigheter og seniorpolitiske tiltak. I tillegg vil distriktene nå kunne benytte frigjorte midler, ved at DNA-analyser nå skal finansieres sentralt – en reform som er i ferd med å bli et halvt år gammel.

Når det gjelder Nordmøre og Romsdal politidistrikt spesielt, har de fått en økning i bevilgningene fra 2008 til 2009 på ca. 8,7 mill. kr – en økning fra 146 mill. kr i 2008 til 154,7 mill. kr i 2009. I tillegg har de fått seks stillinger av de 460 stillingene som ble bevilget i tiltakspakken som ble lagt fram den 26. januar i år. Etter dette vil økningene bli på nesten 12 mill. kr. Nordmøre og Romsdal politidistrikt har en tilfredsstillende budsjettsituasjon, sett i forhold til den aktuelle fordelingsmodellen.

I den tiltakspakken som jeg nevnte i stad, og som ble lagt fram i januar, er det som sagt opprettet et betydelig antall stillinger til politiet – 460 totalt i landet. Det er nesten dobbelt så mye som Politiets Fellesforbund foreslo, så det skulle være å ta godt i. Ved å tilsette flere sivile kan polititjenestemenn raskt frigjøres fra oppgaver som ikke krever politifaglig utdanning. I praksis betyr dette – og her er det snakk om på nasjonal basis – at om lag 280 polititjenestemenn kan frigjøres til operativt arbeid. De sivile stillingene skal også dekke en økende saksmengde når det gjelder mye av den sivile porteføljen.

Samtidig vil jeg peke på at Politidirektoratet har laget utredningen «Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet». Med budsjettforslaget for 2009 følges anbefalingene i rapporten, særlig med hensyn til at opptaket ved Politihøgskolen økes til 552 studenter, slik at vi i denne fireårsperioden tar opp 600 flere studenter enn det man gjorde i forrige fireårsperiode – et betydelig antall. Med de 460 nye sivile stillingene som kom nå, er vi godt på vei i forhold til den målsettingen om at vi innen 2020 skal ha 1 000 nye sivile stillinger – faktisk så å si halvveis. Etter min mening har derfor innsatsen overfor norsk politi blitt styrket betydelig, noe som kommer alle distrikter til gode.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:21:59]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det som bekymrer meg aller mest, er jo fraværet av samkjøring – jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Med tanke på den virkelighetsframstilling som statsråden gir når det gjelder det politimesteren her roper et varsko om, er det et betydelig rom for forbedring. Politimesteren i Nordmøre og Romsdal – som er en sindig og rolig kar – sier at det er mulig at mer enn 15 stillinger i det politidistriktet må bort for å prioritere bl.a. byene i distriktet. Dette fører faktisk til at det blir vanskeligere for dem som bor i de mer grissgrendte strøkene, å få hjelp når de har behov for det. Det hjelper ikke å øke antall sivile stillinger, hvis politiet etter stengetid – altså etter kl. 16 – ikke har ressurser til de såkalte variable enhetskostnadene, nemlig til å rykke ut utenom åpningstid. Ser statsråden dette problemet?

Statsråd Knut Storberget [12:23:07]: Jeg er veldig glad for mange av de positive signalene som har kommet fra politimestrene når det gjelder denne satsingen. Den betydelige satsingen på bemanning – på 460 stillinger til norsk politi – ble tatt godt imot. Det tror jeg ingen kan legge skjul på.

Det bidrar til at man får frigjort politikraft både på dagtid og kveldstid. De politifolkene som i dag har sivile oppgaver på dagtid, f.eks. i Oslo tinghus, vil kunne slutte med det og sette all sin innsats inn på å drive politiarbeid ute i felten når det virkelig gjelder.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:23:54]: Det er helt åpenbart at det vil ha en positiv effekt å få flere sivile stillinger. Men det er begrenset hva sivile kan gjøre i forhold til polititjenestemenn, slik at vi også er klar over det – alle svar må ikke være å få flere sivile stillinger i tiden framover.

Derfor er det positivt at man har økt opptaket til Politihøgskolen. Men da er spørsmålet mitt til statsråden: Hva vil statsråden foreta seg helt konkret, slik at vi ikke kommer i den situasjonen at man faktisk sier opp polititjenestemenn i politidistriktene, samtidig som vi nærmest har doblet opptaket til Politihøgskolen? Hva er vitsen med å doble opptaket til Politihøgskolen hvis disse personene ikke får jobb? Kan statsråden garantere at disse personene vil få jobb? Vil statsråden sørge for at eventuelle oppsigelser i de enkelte politidistriktene nå blir stoppet? Hvorvidt man har jobb eller ikke, skaper i seg selv usikkerhet hvis man ser at de enkelte politidistrikter går til oppsigelser i stedet for til nyansettelser?

Statsråd Knut Storberget [12:24:54]: Nå har jeg redegjort for at politiet og påtalemyndighetene i Norge har hatt en betydelig budsjettvekst. Jeg finner det vanskelig å tro at hovedutfordringene ute i Politi-Norge er at man sier opp politifolk.

Det som har vært ankepunktet mot politikken, har jo vært at vi har utdannet for få politifolk. Når man da gjør tre ting – man øker budsjettene, man bevilger til sivile stillinger, og samtidig har man et historisk høyt opptak til Politihøgskolen – må jeg jo si at det må være gode svar med tanke på det politidistriktene ber om. Når det gjelder de framtidige store kull som kommer ut fra Politihøgskolen i 2010, 2011 og 2012, vil selvfølgelig de framtidige budsjetter avklare om de vil få jobb. Det er ikke meg gitt å bestemme det nå, men jeg ville finne det meget merkelig om vi anretter politibudsjettene slik at ikke disse kreftene får jobb ute i politidistriktene.