Torbjørn Andersen (FrP) [11:18:38]: Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Flere sjåfører på ekspressbussene mellom Sørlandet og Oslo har blitt bøtelagt for å kjøre over fartsgrensen for busser på 80 km/t. Sjåførene opplever det som et problem at fartsgrensene på E18 mellom Kristiansand og Oslo flere steder er inntil 90 og 100 km/t, mens bussene har en fartsgrense på 80 km/t. Disse hastighetsbestemmelsene skaper ofte farlige situasjoner i trafikken.

Vil statsråden gå inn for en heving av fartsgrensene for busser som samsvarer med de ulike fartsgrensene som er gjeldende på E18?»

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:19:31]: Det er rett at motorvogn med tillaten totalvekt over 3 500 kg eller motorvogn med tilhengar ikkje må køyre fortare enn 80 km/t, sjølv om det er skilta med høgare fartsgrense.

Desse grensene er hovudsakleg sett av omsyn til trafikktryggleiken. Tunge køyretøy treng generelt lengre bremsestrekning, har dårlegare evne til å manøvrere og utgjer difor ein større ulukkesrisiko enn lette køyretøy. Det er òg slik at dei fleste land har lågare fartsgrense for tyngre køyretøy enn den som elles gjeld, og skilnaden i fartsgrensene for tunge og lette køyretøy er i Noreg mindre enn i mange andre land.

Spørsmålet om bussar skal kunne få følgje fartsgrensene på 90 og 100 km/t har vore vurdert tidlegare. Særleg fordi auka køyrefart gir meir forureining og større risiko for alvorlege ulukker, vart det ikkje gjort endringar i desse reglane då dei vart vurderte av førre regjering i 2005.

Eg vil likevel peike på at det er nokre år sidan desse utgreiingane vart gjorde, og me har no fått ein del strekningar med god standard som vert trafikkerte av ekspressbussar. Mange av dei bussane som vert brukte til slik transport, har god tryggleiksmessig standard. Eg er òg oppteken av å bidra til å gjere kollektivtransport meir attraktivt for dei reisande. Sjølv om registreringar gjorde av Statens vegvesen har vist at ekspressbussane på motorvegar med fartsgrense 90 og 100 km/t ofte køyrer raskare enn det som i dag er lovleg, er det truleg potensial for kortare reisetid på enkelte strekningar.

Eg vil difor be Statens vegvesen gjere ei ny vurdering av om det er grunn til å auke fartsgrensene for ekspressbussar med høgt tryggleiksnivå.

Torbjørn Andersen (FrP) [11:21:10]: Jeg takker statsråden for svaret. Det kunne kanskje vært ønskelig at hun hadde vært noe klarere og mer eksakt i svaret sitt enn det hun var, for dette er jo egentlig en sak der det burde være ganske enkelt for statsråden å konkludere.

Saken er nemlig den at både Transportbedriftenes Landsforening og de to store fagforeningene i bussektoren, Yrkestrafikkforbundet og Norsk Transportarbeiderforbund, alle står samlet bak kravet om å heve hastigheten for busser i tråd med mitt spørsmål. Jeg vil gjerne at statsråden skal svare tydelig på at hun virkelig lytter til disse store fagforeningene i bussektoren, og at hun lar seg påvirke av de signaler hun får fra både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden når det gjelder kravet om å øke fartsgrensene for busser, slik at en kommer fram til en konklusjon som er i tråd med det aktørene innenfor næringen selv ønsker, både på arbeidsgiversiden og på arbeidstakersiden.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:22:18]: Eg har eit veldig godt samarbeid med Transportbedriftenes Landsforening og med organisasjonane. Eg lyttar nøye til det dei har å seie, både i denne og andre saker. Då den førre regjeringa – Bondevik II – avslo å følgje opp dette, synest eg det er rett og rimeleg å ta tida med å få eit saksførelegg og vurdere saka på grunnlag av det. Men i mitt hovudsvar låg det ei positiv haldning frå mi side til å vurdere dette på ein positiv måte. Når ein er i statsrådposisjon, er det lurt å ta runden rundt og få eit saksførelegg og gjere avgjerder på grunnlag av dei faglege tilrådingane som der kjem.

Torbjørn Andersen (FrP) [11:23:11]: Jeg synes det var et oppløftende svar. Jeg oppfattet det dit hen at statsråden er interessert i å løse denne saken mest mulig i tråd med mitt spørsmål og de innspillene som er kommet fra de forskjellige aktørene på dette området. En får jo håpe at Regjeringen rimelig snart finner fram til en løsning på spørsmålet.

Jeg kunne kanskje bare for orienteringens skyld nevne – og det vet sikkert statsråden – at et brev som går på dette spørsmålet fra Transportbedriftenes Landsforening datert 29. oktober, har blitt liggende. Hvorfor har det brevet blitt liggende så altfor lenge i en skuff hos departementet? Har det virkelig vært behov for å jobbe så lenge med saken, eller hva har skjedd tidligere? Dette er jo en sak som egentlig allerede skulle vært konkludert ferdig, slik jeg ser det.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:24:11]: Det er eit brev som har kome, som er datert 29. oktober – det er riktig. Det er eit brev som eg dessverre ikkje var kjend med. Det kjem veldig mange brev inn til Samferdselsdepartementet. Innhaldet i brevet går i stor grad på at ein bør ta opp igjen vurderinga. Vi får utruleg mange brev av den typen. At det ikkje er følgt opp i ei tid der Samferdselsdepartementet har hatt hendene veldig fulle med å få fram ein nasjonal transportplan og andre presserande oppgåver, trur eg det finst ganske mange gode grunnar for. Men no kjem me til å følgje opp saka. Eg skal prøve å gjere det eg kan for at det ikkje skal verte noka lang sakshandsaming på ho.