Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 11. februar 2009 kl. 10

Dato:
President: Eirin Faldet
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 5

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:47:19]: Jeg har et spørsmål til justisministeren:

«Aftenposten har den 4. februar 2009 en artikkel hvor Riksadvokaten er sterkt bekymret over at ikke flere forbrytelser oppklares. Selv ikke Regjeringens lave mål om å oppklare 38 pst. tror Riksadvokaten at politiet vil makte. Spesielt Oslo-politiet sliter, noe som rammer oppklaringen på landsbasis.

Siden statsråden har ambisjoner på dette feltet, er han da tilfreds med utviklingen, og hvordan vil det føles dersom Regjeringen ikke makter å innfri sine egne målsettinger?»

Statsråd Knut Storberget [11:47:52]: Jeg kan med en gang si at vi ikke er fornøyd med den utviklingen vi ser med hensyn til oppklaringsprosenten, men vi håper samtidig at de tiltak som settes i verk, og som jeg skal referere i svaret mitt, vil kunne avhjelpe situasjonen.

Hovedmålet for politi- og lensmannsetaten er redusert kriminalitet. Politidirektoratets årsstatistikk for 2008 viser en nedgang i antall anmeldte forbrytelser fra 2007 til 2008 på 2,8 pst. Antall registrerte forbrytelser er redusert med om lag 24 000 anmeldelser, eller 8,4 pst., i perioden 2004–2008 – det er de registrerte anmeldelsene.

Det er et mål for Regjeringa å øke oppklaringen både når det gjelder den kriminalitet som rammer folk flest, og mer alvorlig kriminalitet, og jeg nevner særlig vold mot kvinner og barn. Derfor ble den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten for forbrytelser på landsbasis satt til 38 pst. i 2006. Det var målsettingen. Dette ble gjort både fordi det var viktig å ha et tydelig mål, og fordi det i Soria Moria-erklæringen lå tiltak som vi mente, og fortsatt mener, er viktige for å øke oppklaringsprosenten. Det jeg særlig vil peke på der, er økt bemanning og økt bruk av DNA.

Først til bemanning: Bemanningssituasjonen i politiet har i flere år vært en utfordring for oss først og fremst fordi det er utdannet for få politifolk. Spørreren og jeg er enige om det. De konsekvenser tidligere års lave studentopptak har fått for dagens bemanningssituasjon, er godt dokumentert i Politidirektoratets rapport «Politiet mot 2020». Regjeringa har iverksatt flere tiltak for å styrke bemanningen. Det har jeg sagt mange ganger her i Stortinget. Blant annet er det rekordhøye opptaket til Politihøgskolen de siste to årene på 432 studenter i år økt til 552. Dette innebærer altså at vi i denne fireårsperioden kommer til å utdanne over 600 flere studenter enn det vi gjorde i forrige periode.

Dessuten vil jeg nå peke på at i den tiltakspakke som skal behandles i Stortinget snart, om den økonomiske situasjonen for 2009, ble politiet tildelt 460 nye sivile årsverk. Det er en betydelig satsing. Sammen med de årsverk som ligger i Regjeringas forslag for inneværende år, gir det en betydelig mulighet for opprustning i forhold til årsverk.

Fra 1. september 2008 – altså ikke så langt tilbake i tid – tok vi kanskje det aller viktigste grepet for å heve oppklaringsprosenten, særlig når det gjelder vinningslovbrudd. Da ble politiet gitt mulighet til økt bruk av DNA under etterforskning. Det skal vi i år bruke over 100 mill. kr på. Vi bevilget i fjor 64 mill. kr til DNA-reformen. Dette går bl.a. til sentral finansiering av prøver, men også til å dekke det store volumet prøver som kommer til å komme inn når vi nå utvider registrene. Jeg har forhåpninger om at det vil være veldig viktige tiltak for å heve oppklaringsprosenten, særlig på de felt av kriminalitetsbildet hvor vi i dag henger etter.

Derfor er det min oppfatning at man nå har mulighet til kanskje å se at det blir et løft i oppklaringsprosenten når disse reformene begynner å virke, for hensikten bak disse reformene er nettopp å få opp oppklaringsprosenten. Jeg minner også om at oppklaringsprosenten på landsbasis har ligget stabilt rundt 36 pst. Jeg har tall tilbake fra 2004, hvor den også var 36,0 pst. Den har beveget seg rundt 36 pst. – litt opp i min periode – og ligger siste år på 36,0.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:51:39]: Jeg takker statsråden for svaret.

Når statsråden går gjennom og viser til satsingen fra Regjeringens side, er det etter mitt skjønn litt forunderlig at man ikke har en større ambisjon på vegne av Regjeringen enn å øke oppklaringsprosenten med 2 pst. – fra 36 pst. til 38 pst. Men det er mulig at det finnes andre grunner til at statsråden har valgt den tilnærmingen. Jeg oppfatter at Regjeringens ambisjon for inneværende år er en oppklaring på 38 pst. Hvis jeg ikke husker feil, var ambisjonen i fjor 36 pst. – det er mulig jeg husker feil, men jeg mener det lå omtrent der.

Hvis det er slik at DNA-reformen er nøkkelen til dette, forutsetter jeg at vi har folk ute som kan gjøre en jobb, bl.a. når det gjelder innhenting av bevis. Det er klart at utdanning av nye folk tar tid, som statsråden selv har vært inne på.

Vi har også en nedgang i antall anmeldelser, som etter mitt skjønn ikke automatisk skyldes at vi gjør et bedre politiarbeid, men jeg tror det skyldes det faktum at enkelte lar være å anmelde. 2008 var et spesielt vanskelig år. Tror statsråden også at publikums opplevelse av avstand til politiet kan bidra og være en faktor til at man har en nedgang i antall anmeldelser?

Statsråd Knut Storberget [11:52:43]: Vår ambisjon er jo å øke oppklaringsprosenten. Hvis den skulle stige til over vår ambisjon, vil ikke noe glede Regjeringa mer.

Jeg mener at representanten Ellingsen har et godt poeng når han sier at vi må vente på at de store kullene fra Politihøgskolen blir utdannet. Hva gjør man i mellomtida? Jo, vi faser altså i år inn 460 ekstra sivile stillinger for å få frigjort politistillinger. Det er beregnet opp mot 280 stillinger. Dette er en satsing som koster en kvart milliard kr, og som man har valgt å legge på bordet nå.

Politiets Fellesforbund har spilt inn forslag på mellom 200–300 stillinger, og Fremskrittspartiet har prisverdig spilt inn forslag, og det er helt åpenbart en størrelse på pakken som innebærer at bl.a. Oslo vil få 100 ekstra stillinger til transport, til vakt i tinghuset, osv., for å frigjøre politikapasitet. Jeg må si at dette er svaret i forhold til å kunne gjøre noe med bemanningssituasjonen i politiet.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:53:50]: Jeg takker på nytt for svaret.

Det er prisverdig, som statsråden sier, at man har tatt tak i dette med tiltakspakken. Det som likevel med respekt å melde er litt forunderlig, er at den kom seks, sju, åtte uker etter at vi behandlet statsbudsjettet for inneværende år, hvor man ikke så dette behovet. Det er litt, igjen med respekt å melde, mystisk at det må en verdensomspennende finanskrise til før man ser behovet for satsing. Det synes jeg er paradoksalt, sett fra mitt ståsted.

Hovedutfordringen for å oppnå Regjeringens ambisjon vil sannsynligvis være at Oslo-politiet må makte å gjøre en bedre jobb enn det de har gjort til i dag. Oslo har et stort volum vinningskriminalitet. De har den laveste oppklaringsprosenten der, hvis jeg ikke husker feil, og har dermed etter mitt skjønn den største utfordringen. Hva slags konkrete tiltak tenker statsråden man må gjøre for å få Oslo til å levere bedre i forhold til de utfordringene man har når det gjelder vinningskriminalitet? Er det noe vi bør gjøre organisatorisk eller på annen måte, som kan avhjelpe situasjonen, slik at borgerne i Oslo blir ivaretatt like godt som man blir i resten av landet?

Statsråd Knut Storberget [11:54:53]: Vi må gjøre flere ting for å øke oppklaringsprosenten, og jeg har vært inne på det generelt for hele Politi-Norge. Det er de samme virkemidlene vi må bruke overfor Oslo, men Oslo har en spesiell utfordring. Det gjør at Oslo av denne pakken faktisk får 100 politistillinger, som jeg sa i stad. Det er mye. Det vil frigjøre mye politikapasitet som man nettopp skal sette inn for å bidra til at oppklaringsprosenten øker på de feltene hvor vi sliter, bl.a. vinningskriminalitet. Man har det forholdet i Oslo at mye av vinningskriminaliteten som registreres faktisk er at man har mistet mobiltelefoner osv. Det vil fortsatt være et stort antall forhold som man ikke vil kunne komme til bunns i.

Så vil jeg også peke på at DNA-reformen er viktig for Oslo. Vi har fått mange oppklaringer på bakgrunn av DNA, som er veldig gledelig. Jeg forventer at det tallet vil stige.

Det siste jeg vil nevne, er det initiativet som nå er tatt til en driftsmessig gjennomgang av politiet, om man kan bruke ressursene bedre enn det man gjør i dag, som også vil ha et blikk på Oslo.

: