Svein Flåtten (H) [11:24:02]: Spørsmålet er slik:

«I budsjettet for 2009 er faste tekniske installasjoner for bygg utskilt i egen saldogruppe. Før regelendringen var det langt på vei full fradragsrett ved utskifting av tekniske anlegg grunnet det såkalte standardforbedringskriteriet, mens tilsvarende utskiftinger nå er å anse som aktiveringspliktig nyanskaffelse og må avskrives. Det kan gi betydelige merkostnader ved større vedlikeholdsprosjekter.

Mener statsråden det er grunn til å se på justeringer av de nye reglene for å unngå slike utslag?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:46]: I statsbudsjettet for 2009 ble faste tekniske installasjoner i bygg skilt ut som en egen saldogruppe for separat avskrivning med en avskrivningssats på 10 pst. Tidligere var regelen at faste installasjoner skulle avskrives under ett med bygningen, dvs. med en sats på 2 pst. for forretningsbygg og 4 pst. for fabrikker, lagerbygg og andre næringsbygg.

Ved nyoppføring av bygg med tekniske installasjoner er endringen en fordel for bedriften. Installasjonene avskrives da vesentlig raskere enn før. Også gjenværende avskrivninger på installasjoner i eldre bygg får en høyere avskrivningssats ved at installasjonene skilles ut på en egen saldogruppe.

Ordinært vedlikehold uten utskiftning av eldre installasjoner påvirkes ikke av regelendringen. Slikt vedlikehold er direkte utgiftsførbart både før og etter denne endringen.

Etter de gamle reglene kunne også full utskiftning av eldre installasjoner anses som direkte utgiftsførbart vedlikehold. Men dette gjaldt bare så langt den nye installasjonen holdt seg innenfor samme standard som den gamle. Merkostnadene ved standardheving måtte føres som avskrivninger sammen med bygget, altså med en lav avskrivningssats. De gamle reglene kunne dermed stå i veien for standardforbedring ut fra f.eks. miljøhensyn eller teknologisk utvikling. Med de nye reglene økes avskrivningstakten for slike standardforbedringer vesentlig. Dette var en viktig del av begrunnelsen for omleggingen.

Isolert sett har omleggingen ført til den innstramming som representanten Flåtten påpeker – men det er isolert sett. Dette dreier seg om at full installasjonsutskiftning innenfor samme standard ikke lenger regnes som utgiftsførbart vedlikehold, men som nyervervet installasjon med 10 pst. avskrivningssats. Denne innstrammingen er en konsekvens av de øvrige endringer, men har også prinsipielt gode grunner for seg. Temaet er her at en bedrift anskaffer et betydelig driftsmiddel i form av en ny teknisk installasjon i et eldre bygg. Da er det naturlig å avskrive installasjonskostnaden over et passende antall år, uansett om den nye installasjonen erstatter en gammel installasjon eller ei.

Ved en samlet vurdering bør denne begrensede innstrammingen kunne anses fullt ut akseptabel. Fradragsregimet for tekniske installasjoner i bygg er alt i alt blitt klart bedre enn før, og det blir feil å vurdere hvert enkelt element i regimet for seg. Jeg ser derfor ikke grunn til å justere regimet i den retning som representanten Flåtten antyder.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Svein Flåtten (H) [11:27:31]: Jeg er enig i at den nye ordningen isolert sett – får vel også jeg si – gir gode virkninger for nye bygg. Men det er et faktum at i svært mange bygg hvor man skifter ut de totale tekniske installasjonene – og la meg eksempelvis si at hvis man ikke kan skaffe en tilsvarende teknisk installasjon av samme type som den som var, må man velge på et eller annet nivå – kunne man tidligere utgiftsføre det hele. Det er jo helt opplagt at det rundt omkring i norske bygg finnes en rekke installasjoner som vil være modne for en total utskiftning. Det betyr at disse ikke lenger kan utgiftsføres direkte.

Når statsråden sier at dette er ikke noen stor sak, at dette er isolert sett, tror jeg faktisk ikke hun har rett. Jeg tror vi har betydelige vedlikeholdskostnader rundt omkring, og at vedlikeholdet kunne vært utført nettopp med en slik regel.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:28:38]: Jeg er helt uenig med representanten Flåtten i at det isolert sett er skjedd en forbedring gjennom den endringen som ble gjort ved å utskille tekniske installasjoner i en egen saldogruppe. Det er de samlede virkningene som gjør at dette er en langt bedre løsning, og den er derfor også godt mottatt rundt omkring i Bedrifts-Norge og i næringslivet. Så jeg mener at representanten Flåtten og alle andre må se på de samlede virkningene av de endringene som er gjort, og det er positivt for næringslivet.

Svein Flåtten (H) [11:29:11]: Det at det er en god samlet virkning, betyr jo ikke at man ikke skal se på om man kunne fått med seg de gode virkningene fra en tidligere ordning. Og det er jo det vi her diskuterer.

For å være litt konstruktiv: Nå har statsråden allerede avvist å se nærmere på det, men det man kunne tenke seg her, er rett og slett relativt enkle overgangsregler innenfor en kort tidshorisont, hvor f.eks. det nye regimet hadde en overgangsregel på to–tre år, og man kunne da gjøre disse endringene i byggene sine og utgiftsføre dem. Det ville jo vært et veldig bra tiltak akkurat i de tidene som vi er inne i, for å øke aktiviteten i bygg- og anleggssektoren.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:30:02]: Nå har jo Stortinget akkurat avgitt en innstilling om tiltakspakken med betydelige skatteforslag rettet mot næringslivet, ikke akkurat denne ordningen, men andre ordninger. Så det er gjennomført og gjennom stortingsbehandlingen forbedret en rekke ordninger overfor næringslivet. Jeg mener at vi samlet sett for tekniske installasjoner og den problemstillingen som Flåtten har tatt opp, har funnet en god løsning som er godt mottatt. Det er ikke slik at hvis man plukker ut enkeltelementer i skatteordningene, tegner det et godt, helhetlig bilde av det som er gjort. Det er en betydelig forbedring som nå ligger der, og som jeg fullt og fast står på. Jeg fastholder mitt svar om at jobben nå er gjort på dette området.