Vera Lysklætt (V) [12:15:33]: Mitt spørsmål går til miljø- og utviklingsministeren:

«I løpet av perioden 2004–2008 har forurensningen i Øst-Finnmark av tungmetaller fra Nikel-anlegget blitt femdoblet i forhold til de 15 foregående årene, ifølge målinger foretatt av SFT. Situasjonen er svært bekymringsfull.

Hva vil statsråden nå gjøre for å øke presset på å få redusert disse utslippene?»

Statsråd Erik Solheim [12:16:00]: La meg først si at jeg setter veldig stor pris på at representanten Lysklætt bringer opp denne utrolig viktige saken. Det er sterkt bekymringsfullt det som påpekes her, nemlig at det er blitt en femdobling av utslippene. Det er også veldig bra at Stortinget følger godt med på utviklingen av moderniseringsprosjektet ved nikkelverkene i Petsjenga på Kola, og dermed bidrar til å holde oppe det politiske trykket i saken. Jeg viser også til det svaret jeg gav på skriftlig spørsmål om saken den 11. juni i fjor. Det er også redegjort mer grundig for status i saken i budsjettproposisjonen for 2009.

Avtalene som ble inngått i 2001, hadde som mål å redusere utslippene av svoveldioksid og støv med tungmetaller fra nikkelverkene i Zapolyarny og Nikel til nivåer som sikret helsen, og som naturen på begge sider av grensen kunne tåle. Forutsetningene nå er at de fastsatte miljømålene om 90 pst. reduksjon i utslippene skal være nådd i 2010. Eierskifter i selskapet, tidkrevende utredning av ulike tekniske løsninger og strategiske vurderinger om framtidig struktur for nikkelindustrien på Kola har gjort at prosjektet er blitt utsatt og nå neppe kan gjennomføres innen tidsfristen. Miljøgevinsten ved det norskstøttede moderniseringsprosjektet ser derfor ikke ut til å bli realisert.

Norilsk Nikel-konsernet har vedtatt å bygge briketteringsanlegget i Zapolyarny, men det foreligger ikke noe formelt vedtak om hva som skal skje med smelteanlegget i Nikel. Miljøvirkningene av alternative løsninger er uklare, selv om representanter for selskapet forsikrer om at de alternative løsningene vil møte de norske miljøkravene.

I mellomtiden har utslippene av svovel minket, mens nedfallet av tungmetaller fra virksomhetene på Kola har økt betydelig. Jeg er enig med representanten Vera Lysklætt i at dette er svært bekymringsfullt og selvsagt stikk i strid med norske interesser.

Denne utviklingen har vært kjent en tid, og norske myndigheter har gjentatte ganger tatt problemet opp med russiske myndigheter, både gjennom brev og i flere møter på politiske nivå, sist på møtet i Den norsk-russiske miljøvernkommisjonen i forrige måned.

Det er naturlig at det økte nedfallet av tungmetaller over Øst-Finnmark uroer befolkningen. Fylkesmannen i Finnmark har derfor arrangert folkemøte om situasjonen. Det gis kostholdsråd, bl.a. når det gjelder inntak av reinsdyrkjøtt, og det skal settes i gang utvidede undersøkelser av bær og kjøtt med tanke på tungmetaller og andre miljøgifter.

Det er Norilsk Nikel-konsernet og russiske myndigheter som har ansvaret for at utslippene fra nikkelverkene på Kola reduseres til et nivå som mennesker og miljø kan tåle. På vår side har vi styrket miljøovervåkingen i grenseområdene fra 2008. Opptrappingen fortsetter i år, med etablering av nye luftmålestasjoner for måling bl.a. av tungmetaller, og omfatter også styrket samarbeid med russiske myndigheter. Dette vil gi oss et bedre grunnlag for å fortsette trykket mot selskapet og russiske myndigheter, slik at sluttresultatet kan bli tilfredsstillende også for norske interesser.

La meg også si at det skader overhodet ikke – tvert imot – at disse sakene bringes opp i Stortinget. Det bidrar nettopp til det trykket som må være mot russiske myndigheter og selskapet, for at dette skal bli forbedret.

Vera Lysklætt (V) [12:19:19]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg har følgende oppfølgingsspørsmål: Folk i Øst-Finnmark generelt, i Sør-Varanger og i Pasvikdalen spesielt, er bekymret. Det håper jeg at miljøvernministeren skjønner. Det er av hensyn til dem jeg tok opp denne saken, både i juni i fjor og nå i dag igjen, ettersom vi nå nylig har fått nye opplysninger om dramatiske utslippsøkninger.

Tungmetaller kan være svært helseskadelig for mennesker, og konsentrasjonene øker gjerne i næringskjeden. Hvordan mener miljøvernministeren at befolkningen som bor i denne delen av Finnmark, som har stor forurensning, skal forholde seg til å innta f.eks. reinkjøtt, bær og fisk, som i dag er en viktig del av kostholdet til alle som bor her?

Statsråd Erik Solheim [12:20:08]: Det er to forskjellige måter å angripe dette problemet på. Det ene er hva vi kan gjøre av ensidige tiltak på norsk side, dvs. foreta målinger, overvåke situasjonen og gi kostholdsråd. Den sterke anbefalingen til folk i området hvor dette nedfallet kommer, er å følge de kostholdsråd som norske myndigheter gir. De er basert på faglige vurderinger og ikke på politisk synsing fra miljøvernministerens side. Den sterke anbefalingen er å følge de rådene som gis. Vi skal sørge for at best mulig informasjon er tilgjengelig, at det foretas målinger og at folk får oppdaterte råd.

I tillegg må vi øke trykket mot russiske myndigheter for å hindre dette nedfallet. Vi må altså arbeide med to ting samtidig – både med det vi kan gjøre i Norge, og med et økt politisk trykk mot Russland.

Vera Lysklætt (V) [12:21:02]: Jeg takker også for dette svaret. Jeg har et siste oppfølgingsspørsmål.

Om et år går fristen ut for Nikel-verket til å benytte seg av de 270 mill. kr som Norge bevilget i 1990, og som skulle gå til rensing av dette anlegget. Disse pengene står fortsatt ubrukt. Norge har i årevis forsøkt å få russerne til å redusere forurensningen fra Nikel-verket, men har altså ikke nådd fram. Hva tror statsråden er årsaken til det? Og hvilke nye tiltak vil Regjeringen iverksette for å få til en løsning?

Statsråd Erik Solheim [12:21:36]: Det står selvsagt ikke til å nekte at russisk næringsliv og russiske myndigheter tar kommersielle og politiske beslutninger basert på sine egne interesser eller sin egen oppfatning av situasjonen. Det er synspunkter som vi kan være svært uenig i, og er for så vidt en parallell til en annen sak som Venstre også har vært engasjert i, nemlig Sellafield. Vi hadde den fremste ekspertisen i Oslo i går. Også britiske myndigheter og kommersielle selskaper tar beslutninger vi er uenig i. Vi gjør vårt ytterste for å påvirke både russiske og britiske myndigheter. Det er ikke sammenlignbare situasjoner, men det tas beslutninger som vi ikke er enig i, og vi gjør vårt ytterste for å påvirke dem.

Vi har når det gjelder Russland, også stilt betydelige pengesummer til rådighet for å kunne lette situasjonen, men pengene står altså ubrukt. Vi må videre se på om disse pengene kan komme til anvendelse, eller om det ikke er tilfellet. Men vi har ingen mulighet til instruksjon, verken i Moskva, London eller andre steder.