Svein Flåtten (H) [11:22:15]: Mitt spørsmål til finansministeren er slik:

«Stagnasjonen i boligmarkedet medfører nå at i tillegg til problemer med mellomfinansiering kan personer som har kjøpt ny bolig, risikere ikke å få solgt den gamle, eller at salget tar over ett år. Ved flytting til ny bolig før salg av gammel kan det bety at gevinstbeskatning inntrer også for boliger som har vært eiet og bebodd i mange år, jf. bestemmelsen om botid i skatteloven § 9-3.

Vil statsråden i lys av dette vurdere lettelser i bestemmelsen om å ha bodd ett av de to siste år før salg i boligen?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:06]: Den samlede beskatningen av bolig i Norge er svært lav, både sammenlignet med andre land og i forhold til andre kapitalobjekter. Det skyldes fritak for inntektsbeskatning av bruken av egen bolig, lave ligningsverdier for formuesskatteformål, og ikke minst regler som i stor grad fritar for gevinstbeskatning.

Motstykket til denne gunstige gevinstbeskatningen er tilsvarende begrenset mulighet til tapsfradrag ved salg av egen bolig. Det gjelder her et symmetriprinsipp. Ved eier- og brukstid over ett år faller både gevinstskatteplikt og fradragsrett for tap bort.

Gevinstbeskatning på boligsalg har i utgangspunktet gode fordelingsvirkninger. Det har sammenheng med at boligformuen i stor grad samsvarer med husholdningens økonomi. Beskatningen skjer på omsetningstidspunktet og er direkte knyttet til den likviditeten som salget frambringer. Gevinstfritaket for bolig innebærer et brudd med prinsippet om nøytralitet i beskatningen, og medfører overinvesteringer i boligkapital i forhold til annen type realkapital.

Hensynet til mobilitet og likviditet i boligmarkedet har imidlertid gått foran hensynet til et ensartet og symmetrisk skattesystem. Da hovedregelen om gevinstbeskatning ble endret i 1974, var det et mål å fange opp gevinst på utleid boligeiendom, mens egen bolig fremdeles skulle behandles liberalt. Tidligere var det en regel om fritak for gevinstbeskatning bare når gevinsten ble brukt til å reinvestere i ny bolig innen en bestemt frist. Bestemmelsen var ligningsteknisk komplisert, samtidig som få ble skattlagt.

Det gjeldende gevinstfritaket er utformet med et absolutt krav til eiertid og botid. Dette er generelt vel kjent og lett å orientere seg om. Urimelige utslag i enkelttilfeller er forsøkt dempet ved reglene om brukshindring, hvor man gjør unntak fra brukstidskravet. Unntaket går ut på at en eier som ikke kan bruke boligen på grunn av arbeid, sykdom, skilsmisse e.l., likevel kan opptjene botid og komme innenfor skattefritaket. Det er ikke anledning til å gjøre individuelle unntak på bakgrunn av skjønn. Begrunnelsen er bl.a. at reglene skal være enkle å forholde seg til både for skattyterne og for ligningsmyndighetene. Når reglene er utformet med absolutte krav, kan noen som ikke omfattes av reglene, føle at det er urimelig. Utformingen er imidlertid helt nødvendig for å sikre likhet i beskatningen ved at like tilfeller behandles likt. Det ligger også i det alminnelige systemet for gevinstbeskatning at hele gevinsten skattlegges når man faller utenfor de aktuelle fritaksreglene.

Når man har et smalt område for gevinstskatteplikt på egen bolig, må man generelt leve med at også fradragsretten for tap er tilsvarende smal. Jeg avviser ikke at disse reglene i skatteloven § 9-3 kan forbedres, og jeg tar med meg synspunktet i det videre arbeidet med å utvikle et godt skatteregelverk.

Svein Flåtten (H) [11:26:18]: I statsrådens svar til den forrige spørreren sier hun at det var «nye argumenter for gamle standpunkter». Jeg er fristet til å si at jeg hører gamle argumenter for gamle standpunkter når det gjelder boligbeskatningen. Nå pynter statsråden litt på det i sine siste to setninger, og det er jeg for så vidt glad for.

Vi er inne i en tid da omsetningen på boligmarkedet er treg, veldig treg, kanskje nærmest umulig. Når det gjelder beskatning av boliger som ellers ville vært fritatt for skatt – det er jo det vi snakker om, for én gangs skyld snakker ikke Høyre om skattelette, for disse boligene ville vært skattefrie – kommer man, ved å flytte, i en skatteposisjon.

Ser ikke statsråden at akkurat den tiden vi er inne i, kunne tilsi at man i hvert fall kanskje suspenderte denne regelen for en periode? Det ville jo hjelpe på omsetningen, hjelpe folks sikkerhet i bankene osv.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:23]: Jeg ser at situasjonen på boligmarkedet er anstrengt, for å si det slik. Vi har et betydelig fall i boligprisene, gjennomsnittlig 10 pst. i løpet av ett år, og vi har en halvering av omsetningshastigheten. Så det er helt opplagt at boligmarkedet nå ikke fungerer normalt, og at det er mange utfordringer for enkeltpersoner som kjøper og selger bolig i disse tider.

Det er nettopp bakgrunnen for avslutningen i mitt svar – de synspunktene, eller standpunktene, som representanten Flåtten har, vil jeg ta med meg og se på. Men jeg har ikke noen signaler å komme med nå om hvordan de konklusjonene blir.

Svein Flåtten (H) [11:28:15]: Det er jo ofte slik at spørsmålene i denne spørretimen ender med dette – at man tar det med seg, men ikke har noen signaler. Men jeg har lyst til å understreke at jeg tror det er en – la meg si – billig investering for Regjeringen å se på dette. Det kan myke opp boligmarkedet, få fart i omsetningen, løse en del mellomfinansieringsproblemer og ikke bidra til at bankene får en dårligere sikkerhet. Når de som har sittet i 20 år med et hus som har den og den verdien, kanskje har lånt opp på det, og så får 28 pst. skatt på det, er det klart at sikkerheten faller for bankene. Og med referanse til den muntlige spørretimen vi har hatt tidligere i dag, er jo dette noe av kjernespørsmålene i den tiden vi er inne i.

Jeg tar gjerne imot en ytterligere understrekning fra finansministeren om at dette er noe som man ikke bare tar med seg, men som man også tar opp fra dokumentvesken når man kommer tilbake til Finansdepartementet.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:19]: Jeg har jo ukentlige møter med representanten Flåtten i Stortinget, med ulike spørsmål. Jeg setter pris på det, for det er viktig å bruke Stortinget og spørretimen og den muligheten det gir til å sette søkelyset på ulike problemområder i det norske samfunnet. Flåtten er iherdig med det, og på mange områder har det også gitt undertegnede noe å tenke på, selv om jeg ikke utkvitterer over bordet med akkurat det som spørreren gjerne skulle ønske.

Jeg tar med meg de problemstillingene som Flåtten har tatt opp i dette spørsmålet, og kommer tilbake til dem. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å ønske ham en riktig god jul, og så møtes vi til ny dyst på nyåret.

Svein Flåtten (H) [11:30:04]: Takk – og det samme til statsråden.

Presidenten: Vi går da til spørsmålene 13 og 14.