Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:47:19]: «Når det ikke finnes plass på omsorgssentrene for mindreårige asylsøkere, blir disse midlertidig plassert. Trygghet er viktig for ethvert barn. Raske og mange flyttinger er uheldig for de fleste barn.

Hva vil statsråden foreta seg for at midlertidig plasserte barn får en forutsigbar og best mulig bosituasjon?»

Statsråd Anniken Huitfeldt [12:47:45]: Barneloven har klare bestemmelser for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Straks etter at de har søkt asyl hos politiet, skal barna overføres til omsorgssenter under barnevernet. Men, som representanten var inne på, har prognosene økt veldig. Per 14. desember har vi tatt imot 193 barn i forhold til 30, som var prognosen. 113 av disse er plassert i omsorgssentre, mens 80 barn er plassert i midlertidige tiltak.

Barne-, ungdoms- og familieetaten i Region Øst har inngått avtaler om midlertidige plasseringer med flere. Alle avtalene inneholder veldig spesifikke krav når det gjelder omsorg, oppfølging, skole og eventuelle andre behov hos disse barna. De fleste av disse barna blir boende i det midlertidige tiltaket til de har fått avgjørelse på sin søknad. Det vil innebære at enkelte barn blir boende i midlertidige tiltak til de er klare for bosetting i kommunene.

Noen barn vil bli overført til de nyopprettede omsorgssentrene i Hønefoss, på Gjøvik eller i Sandnessjøen. Hvert enkelt barn vil bli vurdert av barnefaglig personell med hensyn til om det er best for barnet å flytte til et omsorgssenter eller å bli boende i tiltaket fram til bosetting eller eventuell retur. Det gjøres altså en individuell barnefaglig vurdering i hvert enkelt tilfelle. I denne vurderingen ligger også en evaluering av det tilbudet som barna har hatt i de midlertidige tiltakene. Barn plassert i tiltak der det er noen som helst tvil om at tiltaket er tilfredsstillende, vil bli flyttet først.

Gitt utfordringene med å ta vare på det høye antallet mindreårige asylsøkere er det helt nødvendig å bruke private tiltak. Samtidig er det slik at barna har rett til å få et tilbud om et opphold i omsorgssenter, og dette gjøres fortløpende når kapasiteten i sentrene tilsier det. De private tiltakene har midlertidige avtaler som utgår når kapasiteten i barnevernets omsorgssentre nå økes.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:49:57]: Jeg takker for svaret. For noen uker siden ble jeg kjent med noen mindreårige asylsøkere som er plassert midlertidig. Verken de eller vergene deres har fått vedtaket om denne midlertidige plasseringen. Barna har bodd i landet i et halvt år. En av grunnene til at disse nå er foreslått flyttet, er den trygghet som dette miljøhjemmet har klart å skape blant disse ungene.

Jeg er glad for at statsråden sier at det er tiltak der hvert enkelt barn blir vurdert. Men når trygghet blir ett av to argumenter som blir brukt for å flytte barnet, synes jeg det virker nokså spesielt, også med henblikk på det statsråden sier, at man håper at barnet kan bo midlertidig til søknaden er avklart. Det var lovt i dette tilfellet, men ikke fulgt opp.

Ser statsråden noen mulighet for å gå inn og se på systemet for å finne ut om det fungerer slik som hun ønsker?

Statsråd Anniken Huitfeldt [12:51:10]: Jeg er i nær dialog med direktoratet om praktiseringen. Vi har eksempler på at barn som er blitt vedtatt overført, allikevel ikke har blitt overført fordi man ikke har syntes at det har vært forsvarlig i det enkelte tilfellet. Man skal altså se på om tiltaket vedkommende barn bor i, er godt nok. Er det skolegang? Er det god barnefaglig kompetanse? Det skal gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det betyr ikke alltid at det ikke blir overføring. Noen ganger handler overføring til et omsorgssenter om å få den beste tilgjengelige kompetansen på både barn og minoriteter. Den kompetansen vi bygger opp i omsorgssentrene, er veldig god, men for enkelte barn vil det være best ut fra deres behov å bli boende i midlertidige tiltak.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:51:59]: Jeg er helt sikker på at den kompetansen man har på omsorgssentrene, er god. Men når barna ikke kommer direkte dit, er det en utfordring å flytte dem. I det tilfellet som jeg refererer til, har barna dessverre ikke fått skolegang. Det har kunnskapsministeren i et svar tidligere i spørretimen i dag sagt er brudd på norsk lov.

Men det som kanskje er det mest problematiske her, er hvor lite informasjon vergene får fra det offentlige. Det er jo vergene som på en måte skal fronte barnas situasjon og være deres talsmenn og -kvinner. I dette tilfellet har jo ikke vergene fått noen av disse vedtakene som vi fra det offentlige forholder oss til. Dermed er det en stor svikt overfor disse barna vi her snakker om – de har ikke fått skolegang, og så er det tryggheten som er skapt i hjemmet, som blir én av to flyttegrunner.

Ser statsråden at dette er problematisk?

Statsråd Anniken Huitfeldt [12:53:03]: I mange tilfeller er det best å bli boende. Men jeg er trygg på at direktoratet gjør veldig gode faglige vurderinger i de tilfellene hvor det innebærer flytting. Det skal gjøres en individuell vurdering som noen ganger medfører flytting, andre ganger innebærer det at man bor midlertidig i tiltaket, kanskje til søknaden er ferdigbehandlet.

Men det representanten sier her om dialog med vergene, skal jeg forsikre meg om fungerer godt nok. For det er klart at det er viktig. Det er også med på å skape en forutsigbarhet for det enkelte barn.

Presidenten: Spørsmåla 13 og 14 er allereie svara på.

Da er dagens ordinære spørjetime over.

Dermed er dagens kart ferdigbehandla.