Torbjørn Hansen (H) [13:14:31]: Jeg vil stille nærings- og handelsministeren følgende spørsmål:

«Regjeringen har med forbehold støttet Telenors oppkjøp i India og emisjonplanen hvor staten må bidra med 6 mrd. kr. Reaksjonene fra andre eiere og analytikere er negativ både til strategi og emisjon. Mange mener investeringen er for stor, for usikker og at det er dyrt for private eiere å hente egenkapital nå. Kjøpet er omstridt i India. Det er spekulasjoner rundt motpartens finansieringsevne og andre forhold.

Vil Regjeringen som eier foreta en uavhengig finansiell vurdering av oppkjøpet og emisjon?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:15:04]: Staten har i eierskapsmeldinga fastslått at statens hovedmål med eierskapet i Telenor er «å bidra til en god langsiktig industriell utvikling av selskapet», og at Regjeringa «vil opprettholde eierandelen» i selskapet. Telenor ser utvikling av virksomhet i India som et bidrag til en langsiktig industriell utvikling for selskapet. Dette er således i tråd med formålet med statens eierskap i Telenor.

På spørsmålet fra representanten Hansen om Regjeringa som eier vil «foreta en uavhengig finansiell vurdering av oppkjøpet og emisjon», vil jeg vise til at Regjeringa har vurdert Telenors forespørsel om å delta i en kapitalforhøyelse i selskapet ut fra sitt ståsted, nemlig som en eier i Telenor som ønsker å bidra til selskapets industrielle utvikling i et lengre tidsperspektiv. I denne vurderinga har vi sjølsagt benyttet oss av både ekstern finansiell og juridisk uavhengig rådgivning. Andre eiere i Telenor kan sjølsagt vurdere dette annerledes – jeg registrerer at flere gjør det – bl.a. på grunn av andre tidsperspektiv og andre mål med eierskapet. Dette tar jeg til etterretning.

Det er styret i selskapet som har ansvaret for de forretningsmessige vurderingene. Basert på de råd vi har mottatt, og vår egen vurdering, har vi konkludert med at dersom Telenors styre fremmer forslag om en emisjon med utgangspunkt i et kapitalbehov som oppstår fra investeringa i India, er Regjeringa villig til å foreslå for Stortinget at staten, under visse forutsetninger, tar sin forholdsmessige andel av en aksjeemisjon som et ledd i finansieringa.

Men det er ikke en eiers oppgave å overta selskapets ansvar for den konkrete prosjektvurderinga. Det er og forblir ansvaret til Telenors administrasjon og styre. Det er derfor ikke aktuelt for staten å gjøre noen ny eller nærmere gjennomgang av prosjektet som sådant.

På bakgrunn av at Telenor har publisert at selskapet nå har «besluttet å vurdere alternative måter å finansiere investeringen på, inkludert den tidligere annonserte emisjonen», vil jeg gjenta at staten – slik jeg også redegjorde for i et svarbrev til representanten Torbjørn Hansen den 11. november i år – under visse vilkår vil kunne delta i en eventuell emisjon. Det ligger fast, men det er opp til selskapet å vurdere om det er hensiktsmessig å gjennomføre emisjonen som planlagt, eller eventuelt å fremme andre forslag. Som jeg også uttrykte i det nevnte brevet, vil staten – på linje med de øvrige eierne – forholde seg til de forslag som styret fremmer, og nå avventer vi Telenors konklusjoner.

Torbjørn Hansen (H) [13:18:03]: Jeg vil takke for svaret.

Jeg har også registrert henvisning til bruk av rådgivere, også i media. Høyre har imidlertid fått avslag på forespørsel om innsyn i de rapporter og analyser som Regjeringen eventuelt har mottatt i forkant av den beslutningen som ble tatt da man fikk henvendelse om emisjonen.

Det er en ganske spesiell situasjon når staten skal ta stilling til en emisjon hvor det er et stort oppkjøp som er investeringsmålet. Dette fungerte, så vidt jeg har forstått, på den måten at statens tilsagn til å støtte emisjonen direkte utløste at Telenor inngikk kontrakter med stor økonomisk effekt i India. Da blir det ganske grunnleggende at Regjeringen, både som eier, på vegne av det norske folk og av hensyn til at man sannsynligvis er den eneste eieren som deltar i denne beslutningen, foretar en egen grundig og selvstendig vurdering av oppkjøpet og av den emisjonen som man forplikter seg til.

Mitt spørsmål er: Vil Stortinget få tilgang til de vurderinger og råd som Regjeringen har fått i forbindelse med denne saken?

Statsråd Sylvia Brustad [13:19:05]: Det kan ikke stilles noe spørsmål ved det faktum at vi har hatt eksterne, uavhengige finansielle og juridiske rådgivere. Det er ABG Sunndal Collier og Advokatfirmaet Selmer som har stått for det.

Så er det, som representanten også helt sikkert kjenner til fra da Høyre satt i regjering, ikke vanlig å få oversendt de rapporter som et departement og en regjering bruker i sine interne saksforberedelser. Men dersom vi kommer til det punkt at Telenor opprettholder det de har henvendt seg til oss om, eller andre alternativer, er det klart at Stortinget og sjølsagt representanten Hansen vil få tilgang til de vurderinger vi har gjort på bakgrunn av de råd vi har mottatt, og egne vurderinger. Det vil sjølsagt skje på egnet måte. Det skal det ikke herske noen tvil om. Men det er noe annet enn å få de rapportene som en bruker i en intern saksforberedelse, og som er helt vanlig ved den type forretningsmessige saker, også av børssensitiv karakter, som også var vanlig da Høyre hadde statsråden i Næringsdepartementet.

Torbjørn Hansen (H) [13:20:10]: Dette har også en annen side.

Jeg registrerer at statsråden i svaret på spørsmål den 3. november gir uttrykk for at vurderingen når det gjelder støtte til emisjonen, må gjøres av hver enkelt eier, og at det er selskapets styre som har ansvar for å vurdere hvordan. Andre eiere vil reagere på emisjonen.

Nå har jo staten en dominerende eierpost i Telenor, StatoilHydro og Norsk Hydro. De har ikke bare makt til å tvinge gjennom emisjoner, de har også en direkte innflytelse over valg av styrene i disse selskapene. Det har i dag oppstått en viss usikkerhet med hensyn til hvordan staten vil opptre med tanke på andre aksjonærers interesser i en tid med finanskrise, hvor risikoen er åpenbar for at andre eiere vil bli påført tap dersom det foretas fortrinnsrettsemisjoner til veldig lave kurser.

Ser statsråden at staten på denne måten kan påføre andre eiere et tap? Og vil staten i framtiden være mer grundig med hensyn til å forsikre seg om at slike emisjoner har en forankring og er fornuftig også i forhold til andre aksjonærer i den type børsnoterte selskaper?

Statsråd Sylvia Brustad [13:21:15]: Jeg ser ikke saken ut fra akkurat det ståsted som representanten Hansen gjør. Også på dette punktet følger vi vanlig prosedyre i slike saker. I dette tilfellet var det slik at vi først fikk en orientering og så en forespørsel fra Telenor via deres administrasjon og styre om vi eventuelt, under visse vilkår, som representanten kjenner til, kunne delta i en eventuell emisjon, og om det var begrensninger knyttet til det, osv., fra vår side.

Det forretningsmessige tilligger styret. Det er deres ansvar. Slik har det alltid vært, og slik mener jeg det må fortsette å være.

Når det gjelder spørsmålet angående de andre aksjonærene, er det Telenors oppgave å forholde seg til dem. Vi er, som alle vet, den største eieren. Vi har forholdt oss til den orienteringa og forespørselen, og vi har gjort vår egen vurdering og en ekstern, uavhengig vurdering av det. Men vi har ikke sett det endelige prospektet, og det er naturlig når det nå også vurderes andre alternativer. Men det er altså styret og administrasjonen i Telenor som har ansvaret for kontakten med de andre eierne.

Jeg tar til etterretning at noen av de andre har en annen oppfatning, ut fra kanskje et kortere tidsperspektiv enn det staten har med sin eierandel.