Inge Lønning (H) [12:58:35]: Jeg tillater meg bare en ørliten merknad: Det gjør en viss forskjell når det gjelder kravet til sannferdighet!

Så til spørsmål 14: «I Helse Sør-Øst henvises det flere pasienter til undersøkelse i private røntgeninstitutt enn det regionale helseforetaket faktisk betaler for. Som følge av dette har ventetiden for slike undersøkelser økt betydelig, og mange pasienter velger å betale undersøkelsene selv.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at de regionale helseforetakene har tilstrekkelig kapasitet i tilbudet av røntgentjenester, slik at pasientene kan få nødvendige undersøkelser i rimelig tid uten ekstra kostnader?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:59:15]: La meg starte med å si at denne statsråden uttaler seg sannferdig fra Stortingets talerstol. Og hvis vi nå kan være enige om å bruke Statistisk sentralbyrås tall, har vi kommet et langt stykke på vei. Da har vi dokumentert forskjellene på de to regjeringene.

Så til det spørsmålet som nå ble stilt:

De regionale helseforetakene skal sørge for at befolkningen tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon, herunder polikliniske radiologiske undersøkelser. Oppgaven løses dels ved at pasienter undersøkes ved offentlige poliklinikker ved helseforetakene, dels ved at det kjøpes undersøkelser ved private røntgeninstitutt.

Disse tjenestene finansieres som en kombinasjon av takster fra folketrygden og betaling fra de regionale helseforetakene. Tall fra Nav, som administrerer takstordningen, viser at volumveksten ved private røntgeninstitutter var på 50 pst. i perioden 2002–2006. I samme tidsrom var det en vekst ved poliklinikkene på 34 pst. Nivået i 2008 er ikke lavere enn i 2006. Det har altså vært en sterk vekst på området de siste årene.

Så er det viktig å få med seg at det kan være relativt store forskjeller i ventetid mellom de forskjellige aktørene, og forventet ventetid for lavt prioriterte pasienter er til dels lang for enkelte typer undersøkelser. Jeg synes at dette er alvorlig, og det er grunn til å se på det. Derfor har jeg bedt de regionale helseforetakene om å vurdere det eksisterende tilbudet av poliklinisk radiologi opp mot sitt sørge for-ansvar. Jeg har gitt en frist for tilbakemelding på dette spørsmålet til midten av desember, dvs. til midten av den kommende måneden.

Jeg tror også det er viktig å få med seg at enkelte henvisninger er påtrykt firmalogo, kart og informasjon om et spesielt privat institutt, men det betyr ikke at undersøkelsen må gjøres ved det angitte firmaet. Pasienter med henvisning har de samme rettigheter ved alle aktuelle tjenesteytere – offentlige som private. I foretaksmøtene med de regionale helseforetakene vil departementet stille nye krav til framtidige avtaler med private røntgeninstitutter. Ett krav er at det skal trykkes informasjon på instituttenes egenproduserte henvisningsblanketter om at pasienten har rett til å velge alternative tjenesteleverandører. Departementet vil også stille krav om at regionale helseforetak gjennomgår informasjon på sine nettsider og andre kanaler, slik at relevant informasjon blir tilgjengelig på en bedre måte enn i dag. I tillegg legger vi opp til at forventet ventetid hos de private røntgeninstituttene skal offentliggjøres på nettsiden «frittsykehusvalg.no».

Inge Lønning (H) [13:02:25]: Jeg takker statsråden for svaret og imøteser med forventning utfallet av den dialog han vil føre med de regionale helseforetakene. Jeg antar at Stortinget vil få kjennskap til det når det er gjennomført i midten av desember.

Situasjonen i dag er jo den eiendommelige at mange som får en henvisning fra lege til røntgenundersøkelse, får til svar at fordi man kommer på et bestemt tidspunkt i kalenderåret, er kvoten for avtaler brukt opp. Det vil si at man må vente på ny ventetid inn i neste kalenderår. Det oppleves rimeligvis av pasienten som ganske absurd at det er datoen for når man oppsøker legen, som skal avgjøre hvor lang ventetid det er på nødvendige undersøkelser. Er ikke statsråden enig i det?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:03:29]: Jeg tror ikke jeg skal gå inn på enkelthetene nå, utover å si at det er jo ikke uten grunn at jeg har bedt om en gjennomgang av dette feltet. Det er viktig at pasientene opplever at det tilbudet vi har, enten det er i offentlig eller i privat regi, ikke framstår som uakseptabelt.

Men det er også viktig for meg å understreke at f.eks. her i Oslo er det flere ulike tilbud, flere ulike leverandører, og det er viktig at pasienter som opplever at de ikke får de svar og den service de mener de fortjener fra én av aktørene, benytter seg av sin anledning til å velge en annen. Det vi ser, er at det er veldig store forskjeller. Så kan man si at vel, vel, pasienten skal ikke nødvendigvis måtte holde på slik, men det er en mulighet pasienten har. For øvrig vil vi gjennomgå sakskomplekset.

Inge Lønning (H) [13:04:33]: Situasjonen som en del pasienter opplever, er etter mitt skjønn ganske uakseptabel. Hvis man etter å ha besøkt sin fastlege får konstatert at det kan være mistanke om brystkreft, f.eks., har jeg stor forståelse for at en pasient finner det nokså meningsløst at man skal måtte vente i månedsvis for å få gjennomført en nødvendig røntgenundersøkelse. Det forekommer. Da er det grunn til å peke på at det som i slike tilfeller skjer, og som gir utslag på statistikken, er at stadig flere pasienter velge å betale hele undersøkelsen selv, dvs.: Som en konsekvens av at de regionale helseforetakene ikke følger opp sørge for-ansvaret sitt, får vi et klassedelt helsevesen hvor de som har råd til å betale, får gjennomført undersøkelsen, mens de som ikke har råd til å betale, må vente. Finner ikke statsråden dette uakseptabelt?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:05:39]: Jo, hvis det er slik som Lønning nå beskriver det, er det uakseptabelt. Og det som jeg har veldig behov for å understreke, er at det selvfølgelig ikke skal være slik at når man frykter at man kan lide av en alvorlig sykdom, skal man måtte vente så lenge som det Lønning bruker som et eksempel i sitt spørsmål her. Det er fullstendig uakseptabelt at man ved mistanke om brystkreft skal måtte vente i månedsvis på en røntgenundersøkelse. Jeg håper det ikke skjer. I den grad det skjer, er det uakseptabelt.

Men mitt inntrykk er at når vi opererer med lange ventetider på en del av disse undersøkelsene, gjelder det for de lavt prioriterte pasientene. Men selv der finner jeg grunn til å stille spørsmål ved om ikke ventetiden nå er av en slik karakter at de regionale helseforetakene må gjennomgå det på nytt.