Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:45:32]: «I klimaforliket forpliktet Regjeringen seg til å redusere utslippene av klimagasser i Norge med 15–17 mill. tonn CO₂‑ekvivalenter innen 2020. Etter klimaforliket har utslippene fra Melkøya økt Norges samlede utslipp med 1,5 mill. tonn. Skarv‑utbyggingen vil øke utslippene med ytterligere 500 000 tonn. Planene for Goliat‑utbyggingen, som nå er sendt på høring, vil også medføre økte utslipp.

Hvilke konkrete tiltak tenker statsråden å sette i verk for å bidra til utslippsreduksjoner innenfor olje‑ og gasssektoren?»

Statsråd Terje Riis‑Johansen [12:46:10]: Aller først: Jeg mener at representanten Holten Hjemdal tar opp et veldig relevant spørsmål om utslipp av klimagasser.

Jeg har lyst til å starte med det vi har hatt fokus på den siste uka knyttet til at Det internasjonale energibyrået, IEA, i forrige uke la fram årets utgave av World Energy Outlook. Den bringer fakta om og helhetsperspektiver på verdens energisituasjon og energirelaterte klimautfordringer. Energibyråets analyser viser sammenhenger mellom fattigdomsreduksjon og energibruk og utfordrer vår tenkning rundt energi‑ og klimaspørsmål. I sin publikasjon peker energibyrået på to hovedutfordringer som verden står overfor på energisiden, nemlig hvordan vi kan få til en rask overgang til et mer miljøvennlig energisystem og en sikker tilgang til rimelig energi. Fortsetter verden som i dag, går det mot en temperaturøkning på 6 grader. Det går ikke an!

Analysen griper også rett inn i det som er det norske energidilemmaet: Vi skal forene vår rolle som stor eksportør av energi med det å være et foregangsland på miljøområdet. Heldigvis peker også byrået på hvordan verdens land kan redusere utslippene for å hindre en så stor temperaturøkning. Den mest ambisiøse banen gir en temperaturøkning på 2 grader, altså lik Regjeringas målsetting. Heldigvis er også IEA klar på hva som må til av tiltak for å få dette til:

• energieffektiviseringstiltak

• renere energi

• utslippene fra fossilt energibruk må ned, og CCS er nevnt som et helt konkret virkemiddel

Så er det slik at få land er så heldige som Norge ved at vi har tilnærmet all kraftforsyning basert på rein vannkraft. Det er imidlertid ikke noen sovepute for oss. Vi har satt inn konkrete tiltak for å redusere utslippene. Vi bidrar med naturgass, som muliggjør redusert kullbruk i Europa. Vi har etablert en pris på karbon. Vi har styrket satsinga på energieffektivisering. Vi har ytterligere styrket satsinga på fornybar energi, og vi satser på karbonhandtering.

Når vi konkret går inn på det som går på utslippsreduksjoner innenfor olje‑ og gassektoren, er det noe som står høyt på min dagsorden. I 2007 kom 31 pst. av de totale norske CO₂‑utslippene fra petroleumsvirksomheten. Jeg jobber fortløpende med hvordan utslippene kan reduseres for å oppfylle Norges klimaforpliktelser. Det konkrete her er jo elektrifisering. Det viser resultater når det blir gjort. Andre klimatiltak må selvsagt også vurderes. Spesielt gjelder det i forbindelse med nye utbygginger og større ombygginger av eldre installasjoner, hvor vi fra myndighetenes side har stor oppmerksomhet på energieffektivisering, på redusering av klima‑ og miljøskadelige utslipp til luft og sjø samt den nevnte elektrifiseringa.

Regjeringa fikk en fornyet gjennomgang av kostnadene ved elektrifisering i januar. Den viser at tiltakskostnadene i mange tilfeller er høye. Det må vi være ærlige på. Men kraft fra land forblir likevel et viktig klimavirkemiddel, og diskusjonen rundt Goliat, som representanten nevner, viser nettopp det.

Omfattende virkemiddelbruk for å redusere utslipp til luft har ført til at det har vært gjennomført betydelige utslippsreduserende tiltak i den norske petroleumssektoren de siste åra. Det har vært en CO₂‑avgift i 15 år. Det er strenge reguleringer for fakling og krav til avsetningsløsninger for gass. Fra 2008 ble også petroleumssektoren inkludert i kvotesystemet. Bevisstgjøring mot en mer energieffektiv drift og utslippsreduserende virksomhet har påvirket arbeidsrutiner på feltet. Det har resultert i handlingsplaner i selskapene, og det har fått innvirkning på beslutningsprosessene. Det betyr at det er gjort mye, men som IEAs rapport så tydelig viser, må det gjøres mer. Vi er ikke i mål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:50:24]: Jeg takker for svaret. Ja, det er gjort mye, men spørsmålet er jo hva Regjeringen vil gjøre i framtiden, for det er det klimaforliket går på.

Fra 2008 til 2020 skal vi ha en reduksjon på mellom 15 millioner og 17 millioner tonn CO₂‑ekvivalenter. Statsråden har sagt at han vil handle og ikke skrive meldinger. Han skrinlegger i forhold til energimeldingen, men da utfordrer jeg på handling: Vil statsråden stille krav om elektrifisering av nye og eksisterende installasjoner der det kostnadsmessig ligger til rette for dette, i den saken som Stortinget vil få seg forelagt, når statsråden har handlet ferdig?

Statsråd Terje Riis‑Johansen [12:51:17]: I utgangspunktet kan jeg svare ja på det spørsmålet som ble stilt av representanten. Jeg mener at elektrifisering av sokkelen er et veldig viktig tiltak for å redusere utslippene. I de tilfellene hvor det, som Stortinget også har sagt, er kostnadseffektivt forsvarlig, skal det gjøres. Jeg mener at den konsekvensutredninga som vi har fått fra Eni i forbindelse med utbygginga på Goliat, viser at det som er sagt fra Regjeringa, og det som er sagt fra Stortinget, virker. Eni har selv kommet med forslag til elektrifisering. Så skal det være en høringsprosess i forbindelse med Goliat nå, en høringsprosess som også vil ta opp i seg hvor stor grad av elektrifisering en skal lande på for Goliat. Vi er definitivt på rett vei til å få inn elektrifisering som en naturlig del av det å drive olje‑ og gassvirksomhet til havs.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:52:11]: Jeg takker for svaret.

Statsråden trekker fram IEAs rapport og de ambisiøse målene og tiltakene som må til hvis vi skal nå målet til Regjeringen, som er 2 graders temperaturøkning – kun. Et av de første og kanskje det viktigste tiltaket som IEA peker på, er energieffektivisering. Hvordan vil statsråden gripe an den delen av saken i forhold til olje‑ og gassektoren vår?

Statsråd Terje Riis‑Johansen [12:52:40]: Som jeg sa i mitt første svar, er det blant det som har stått på dagsordenen for miljøjobbinga på norsk sokkel de siste åra. Energieffektivisering har altså vært et helt vesentlig mål for olje‑ og gassektoren. Når vi nå ser at olje‑ og gassektoren blir en del av kvotesystemet, og vi har jobbet med CO₂‑avgift, ser vi også at incitamentene til å jobbe med disse spørsmålene på sokkelen er større enn hva de var i en tidlig fase. Så de viktigste virkemidlene for å få til energieffektivisering på norsk sokkel er at kostnadene ved å forurense er så store at energieffektivisering lønner seg. Det er ikke noe annerledes på sokkelen enn hva det er i samfunnet for øvrig, men det vet vi er et tiltak som virker.