Martin Engeset (H) [11:51:21]: Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal‑ og regionalministeren:

«I et brev til departementet 12. september skriver fylkesmannen i Østfold bl.a. i avsnittet om Råde kommune: «Fylkesmannen har valgt å sette av 1 mill. kr som gjøres avhengig av om kommunestyret gjør vedtak om å utnytte hele kommunens inntektsgrunnlag bedre, (...)» Dette oppfattes lokalt som at Regjeringen ved sin stedlige representant fylkesmannen forsøker å gripe direkte inn i prinsipielt viktige lokalpolitiske prosesser og presser en enkeltkommune til å innføre eiendomsskatt.

Anser statsråden at dette er akseptabelt?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:52:20]: I brev dagsett 12. september frå fylkesmannen i Østfold til Kommunal‑ og regionaldepartementet kjem det fram at Råde kommune har fått 1,7 mill. kr i skjønsmidlar til neste år. I tillegg til dette har fylkesmannen sett av 1 mill. kr som Råde kommune kan få under gjevne føresetnader.

I brev dagsett 23. november frå fylkesmannen i Østfold til Råde står føresetnadene for at Råde skal tildelast dei ekstra midlane. Her er føresetnadene i punkt 2.2. i departementet sine retningsliner til fylkesmennene for skjønstildelinga sitert, og fylkesmannen oppsummerer desse slik:

«Forventningen til Råde kommune er da:

• Kommunen bør utnytte mer av sitt inntektsgrunnlag eller gjennomføre forsvarlige utgiftsreduserende tiltak.

• Kommunen vedtar en forpliktende plan for omstillingstiltak.»

Kommunen vert ikkje stilt overfor nokre absolutte krav til korleis dei skal oppfylla fylkesmannen sine forventningar. I dette ligg det at det heller ikkje er stilt krav til kommunen om at dei må innføra eigedomsskatt.

Det er lokale styresmakter som har ansvaret for eigen økonomi, noko som også framgår av departementet sine retningsliner for skjønstildeling. Lokale styresmakter må sjølv avgjera kva for verkemiddel som bør nyttast for å oppnå økonomisk balanse og god drift av kommunen. Eigedomsskatt er eit høve som kommunen kan vurdera på linje med andre tiltak.

I retningslinjene som vurderer skatteinntekter og andre økonomiske høve, står det i dag følgjande:

«Ved fastsettelsen av det inntektsutjevnende tilskuddet blir innbetalte og fordelte skatter i skatteregnskapet lagt til grunn. Eiendomsskatt inngår ikke i skatteinntektene som utgjør grunnlaget for det inntektsutjevnende tilskuddet. Avgiftsinntekter inngår heller ikke i beregningen av kommunenes frie inntekter. Dette er imidlertid ikke til hinder for at fylkesmennene i sin vurdering kan ta hensyn til andre typer inntekter i forbindelse med en totalvurdering av kommunens økonomi. Fylkesmennene bør være varsomme med å tildele skjønnsmidler til kommuner som ikke utnytter sitt eget inntektsgrunnlag eller som motsetter seg gjennomføring av forsvarlige utgiftsreduserende tiltak.»

Regjeringa Bondevik II hadde same ordlyd i denne delen av retningslinene, utanom setninga om avgiftsinntekter, som er ny i år. Under avsnittet om «kommuner med en vanskelig økonomisk situasjon» hadde regjeringa Bondevik II følgjande tillegg som seinare er teke ut: «Fylkesmannen skal ikke stille krav om innføring av eiendomsskatt som forutsetning for å få skjønnstilskudd.»

Eg gjer for ordens skuld merksam på at eg som statsråd har føreteke ei einaste endring i retningslinjene, nemleg den før siterte setninga om avgiftsinntekter.

Lat meg leggja til – ein kunne jo begynna å lura på om eg ikkje vart ferdig med dette svaret – at for at det ikkje skal oppstå nokon tvil om at kommunane skal ha eit reelt handlingsrom i høve til kva for tiltak dei vil setja i verk, vil eg leggja til følgjande i retningslinjene til fylkesmennene:

«Fylkesmennene skal leggja til grunn at det er opp til det enkelte kommunestyre sjølv å prioritera auka inntekter eller reduserte utgifter, samt kva for inntektskjelder som bør aukast eller kva for utgiftsområde som bør reduserast.»

Martin Engeset (H) [11:56:03]: Jeg takker statsråden for svaret.

I utgangspunktet kunne dette spørsmålet kanskje vært trukket i den ordinære spørretimen, siden vi hadde en runde på dette i spontanspørretimen. Men jeg opplevde gjennom spontanspørretimen at forvirringen om hva statsråden mente om dette spørsmålet, ble brakt opp på et høyere nivå. Derfor var det behov for å gjennomføre denne runden i den ordinære spørretimen også. Det som nå gjenstår etter svaret til statsråden, er om statsråden krystallklart fra Stortingets talerstol kan si og garantere at ingen av de kommunene som sier nei til å innføre eiendomsskatt, sier nei til å øke eller utvide eiendomsskatten, vil miste varslede skjønnsmidler for 2009. Kan statsråden garantere det?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:56:52]: Lat meg seia at eg er glad for at representanten Engeset heldt ved lag spørsmålet, for det var i Råde dette begynte, og det var greitt å kunna bruka noko meir tid på svaret, og dimed òg ha moglegheit til å sitera desse retningslinjene så direkte, noko som det ikkje var høve til innanfor den tida vi hadde på slutten av spontanspørjetimen.

Når det gjeld skjønsmidlar for 2009, er det føreteke ein fyrste runde med tildeling. Eg ser ingen grunn til at det vert ei ny vurdering av dei. Så er det slik at fylkesmennene har halde nokre midlar igjen. Dei er pålagde å gjera ei totalvurdering etter å ha hatt kontakt med kvar enkelt kommune. Det betyr at når det gjeld den delen av potten som fylkesmennene har igjen, kan eg ikkje seia korleis midlane vert fordelte.

Martin Engeset (H) [11:58:01]: På et meget klart og enkelt spørsmål å besvare opplever jeg at statsråden bruker veldig mange ord, opplever at det i realiteten er en helgardering, at alt fortsatt kan skje.

Når jeg brukte Råde som eksempel, var det naturlig ut fra at det er en kommune i mitt eget fylke. Men jeg kan opplyse statsråden om at det ikke har manglet eksempler fra andre kommuner og andre fylker – også statsrådens eget fylke. Også en rekke andre fylker og kommuner landet rundt opplever lokalt at de settes under et utidig press, hvor de lokkes, trues eller presses til å innføre eiendomsskatt. Dette hadde jeg trodd at statsråden, som tilhører et parti som flagger høyt at de er opptatt av kommunalt selvstyre, hadde vært i stand til å slå ned på med en eneste gang og si at dette ikke var i tråd med hennes holdning og politikk. Men jeg konstaterer at så er ikke tilfellet.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:59:05]: I denne saka har eg faktisk vore nøydt til å bruka nokre ord, fordi eg opplever at Høgre, med Råde som utgangspunkt for spørsmålet, har skapt tvil om fylkesmennene sine retningslinjer og Regjeringa si handtering frå fylke til fylke.

Lat meg då understreka på nytt igjen: Det er lokale styresmakter som har ansvaret for eigen økonomi. Det betyr òg at det framleis er lokale styresmakter som skal gjera vedtak om det skal innførast eigedomsskatt eller ikkje. Eigedomsskatt er ein frivillig skatt.

Men så er det nokre kommunar som er i ein vanskeleg situasjon, og som spør om skjønsmidlar. Eg antek at det heller ikkje er slik frå Høgre si side at dei går vekk ifrå dei retningslinjene som dei stod bak under den førre regjeringa, og som seier at det er forskjell på ein kommune som utnyttar handlingsrommet sitt på inntektssida eller eventuelt kuttar i utgifter, og ein kommune som ikkje vil gjera det.