Vigdis Giltun (FrP) [12:00:25]: Jeg har et spørsmål til statsråd Bjarne Håkon Hanssen.

«I Fredriksstad Blad 14. oktober kan man lese at Sykehuset Østfold har vært gransket i forhold til selvmordstilfeller. Sykehuset har mottatt sterk kritikk fra Helsetilsynet både når det gjelder mangel på kompetanse hos de ansatte og mangelfull risikovurdering. Det fremgår at det er begått alvorlige brudd på helselovgivningen, og hittil i år har sykehuset meldt inn fem selvmord. Styrelederen uttaler at rapporten ikke er tema for styret.

Vil statsråden sørge for at styret tar ansvar og følger opp denne alvorlige saken?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:01:13]: Jeg mener det er viktig at rapporter fra Helsetilsynet blir forelagt styrene i de regionale helseforetakene og helseforetakene på en hensiktsmessig måte. Dette er også formidlet som et styringsmessig budskap i foretaksmøtene i de regionale helseforetakene i 2007.

Administrerende direktør i Helse Sør‑Øst RHF har orientert meg om at Sykehuset Østfold har etablert en slik rutine, altså at resultatet fra tilsyn ved Helsetilsynet og andre tilsynsmyndigheter rapporteres til styret. Styret får rutinemessig oversikt over eventuelle avdekte avvik og om avvikene i tilfelle er lukket. For avvik som ikke er lukket, vil styret etterspørre tiltak og følge opp til avvikene lukkes. I styremøtet 13. oktober 2008, som synes å være bakgrunnen for det aktuelle spørsmålet, behandlet styret, i tråd med sin vanlige praksis, to saker av denne arten: om lukking av avvik i akuttmottaket etter Helsetilsynets tilsyn og om status brannverntiltak.

Det oppslaget i Fredriksstad Blad som stortingsrepresentant Giltun viser til, har antakelig utspring i at journalisten ikke fant den aktuelle tilsynsrapporten som sak i styremøtet 13. oktober 2008. I et kort intervju med styrelederen oppfattet ikke styrelederen at journalisten etterspurte hvilken styrebehandling den aktuelle rapporten fra dette tilsynet etter hvert ville bli gitt. Styrelederen forklarte derfor ikke at den aktuelle tilsynsrapporten, i samsvar med den etablerte rutine, ville bli rapportert til styret.

Styrelederen pekte i intervjuet imidlertid på at han ventet at sykehusledelsen har en plan for selvmordsforebygging og tiltak for å sikre gjennomføring av planen. Det aktuelle spørsmålet fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun synes derfor å hvile på en misforståelse mellom journalisten og styrelederen om hva som er sistnevntes syn på hva som bør legges fram for styret.

Vigdis Giltun (FrP) [12:03:20]: Jeg takker for svaret. Det hadde vel kanskje vært vel og bra hvis det var en misforståelse.

Det som imidlertid stod i Fredriksstad Blad, og som jeg ikke har sett noe dementi av, er at styrelederen bekrefter at han er informert om rapporten, men at han ikke selv har lest den. Han sier videre når journalisten spør om hva han vil gjøre med saken, at han anser det som viktig at sykehuset skal være en lærende organisasjon, og at han forventer at de har en plan – og en plan for hvordan den skal gjennomføres. Det er jo det som får meg til å stille spørsmålet til statsråden om hvilken rolle styrene egentlig skal ha ved oppfølging av saker.

Det har vært mange tilsynssaker de siste fire årene ved Sykehuset Østfold når det gjelder selvmord. Det har vært oppfølging, men oppfølgingen har altså ikke ført til resultater. Det er ganske alvorlige tilfeller, ikke bare når det gjelder selvmord – man kan også tenke seg alle de pasientene som ikke har fått nødvendig oppfølging.

Hvorfor har ikke styret oppdaget dette under sine evalueringer og oppfølginger i styremøtene? Det er jo det jeg etterspør også.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:04:26]: Sånn som jeg oppfatter det, er vi uenige om virkelighetsbeskrivelsen. Representanten tar utgangspunkt i en virkelighet som vi mener ikke finnes. Virkeligheten er at tilsynsrapporter legges fram for styret. Det er rutinemessig etablert, og styret følger opp avviksrapportering og etterspør avviksrapportering inntil avvik er lukket. Det er ikke bare styrepraksis i Sykehuset Østfold HF, men i tråd med det pålegg vi har gitt gjennom våre foretaksmøter, og som skal være etablerte rutiner i hele Helse‑Norge. Og det skulle bare mangle – jeg tror spørreren og jeg har akkurat de samme intensjonene.

Så opplever jeg at det er uenighet om hvorvidt dette praktiseres, men både Helse Sør‑Øst og Sykehuset Østfold har forsikret meg om at de rutinene jeg nå beskriver, også er etablert der.

Vigdis Giltun (FrP) [12:05:30]: Jeg takker også for det svaret, men det som bekymrer meg, er at dette har pågått i fire år, og avvikene er tydeligvis ikke lukket. Det er alvorlige tilstander når det er såpass mange tilfeller av selvmord, som viser seg kanskje å ha årsak i manglende kompetanse, manglende risikovurdering, osv. Det er også en kjensgjerning at det er veldig mye bruk av tvang innenfor psykiatrien i Østfold. Dette kan jo også vitne om manglende kompetanse.

For et års tid siden hadde jeg et spørsmål til daværende statsråd Brustad angående ubesatte stillinger. Når det gjaldt psykiatere og psykologspesialister ved Sykehuset Østfold, var 50 pst. av stillingene ubesatt, og det var utstrakt bruk av vikarer.

Veldig mange sånne ting kan føre til at tjenesten ikke er slik den skal være. Slik jeg ser det, i hvert fall, kan ikke styret ha fulgt opp og evaluert underveis at de tiltakene som er iverksatt, har virket. Hva mener statsråden om det?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:06:28]: Jeg er i og for seg enig med spørreren i at de spørsmålene som her tas opp, er relevante – altså: Hvordan håndterer styret avvikene? Hvordan følger man opp? Hvordan er tilsynsrapporter fulgt opp? Hvordan er avvik lukket? Hvordan er det med bruk av tvang i psykiatrien i Østfold? Hvordan er det med mangel på spesialister i psykiatrien osv. i Østfold? Det er gode spørsmål. Jeg har ikke svar på dem nå i dag, for det er ikke stilt spørsmål til meg om det i dag i spørretimen. Vi kan gjerne komme tilbake til de spørsmålene, for de er viktige nok, men på det spørsmålet jeg er stilt – hvorvidt det finnes rutiner på dette feltet – er svaret: Ja, det gjør det.

Så kan vi antakeligvis diskutere det andre i en senere spørretime.