Hans Olav Syversen (KrF) [11:33:10]: «I Mosul, Iraks 3. største by, har det den siste tiden vært en bølge av drap på kristne. Situasjonen er nå så alvorlig at over 1 000 kristne familier har flyktet fra byen fordi de frykter for sine liv. Ifølge rapporter, blant annet fra BBC, tyder det på at det er en nøye planlagt aksjon som er iverksatt mot byens kristne. Slektninger i Norge er selvsagt fortvilet og spør: «Hva kan Norge gjøre i denne situasjonen?»

Hvilke muligheter ser utenriksministeren for at Norge kan bidra – humanitært eller på annen måte?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:33:55]: Jeg vil takke representanten Syversen for et viktig og dessverre relevant spørsmål. Vi trenger å ha fokus på den humanitære situasjonen i Irak og ikke minst på noen av de mest sårbare gruppene – de mange etniske og religiøse minoritetene.

De siste ukene har det kommet urovekkende opplysninger om en tilsynelatende systematisk aksjon mot den kristne befolkningen i Mosul. Denne situasjonen følges nøye både av FN, internasjonale frivillige organisasjoner og irakiske myndigheter. Forfølgelsen av den kristne befolkningen er blitt fordømt av FNs spesialrepresentant for Irak, av Den internasjonale Røde Kors‑komiteen og av Iraks regjering. Det er verdt å merke seg.

FNs spesialrepresentant i Irak har uttalt at disse angrepene er planlagt, som representanten nevnte, av grupper som ønsker å gjøre situasjonen utrygg nasjonalt og øke spenningene i den kritiske perioden Irak befinner seg i fram mot de planlagte provinsvalgene. Han har videre uttalt at respekt og garanti for de politiske rettighetene til minoriteter i Irak er viktig for den demokratiske framtiden og utviklingen til landet.

Det er denne situasjonen vi som internasjonale støttespillere må bidra til å håndtere. Regjeringen er urolig for hvordan Iraks minoriteter behandles i dag, og bekymret for de kristne irakernes situasjon. Det er også flere minoriteter som er utsatt. Fra norsk side fordømmer vi volden som har funnet sted den siste tiden i Mosul, og vi tar klart avstand fra drap og forfølgelse av kristne i landet. Mosul betegnes jo nå som Iraks farligste by. Det var ikke tilfellet for noen tid siden.

Antall internt fordrevne i de aktuelle områdene varierer. FN opererer med 1 500 familier, dvs. om lag 8 000 personer. FN opplyser at det er godt samordnet respons mellom høykommissæren, IOM og den internasjonale frivillige organisasjonen Mercy Corps. Disse tre organisasjonene svarer nå på den humanitære krisen med å dele ut mat og annen nødhjelp til familiene som er på flukt. Dessuten samarbeider Det internasjonale Røde Kors med irakiske myndigheter om nødhjelp til trengende i området. Irakiske myndigheter selv tar situasjonen på alvor og har sendt hjelp til de lokale myndighetene i form av ekstra politi og hærstyrker for å beskytte den kristne befolkningen. Den irakiske regjeringens tiltak for å beskytte befolkningen er i denne sammenheng et positivt skritt.

La meg også nevne at Norge i år bidrar med om lag 75 mill. kr til humanitær bistand til Irak og til irakiske flyktninger i nabolandene. Støtten er gitt både gjennom den felles humanitære appellen, i FN‑regi og gjennom norske og internasjonale organisasjoner. I tillegg gir Norge betydelig støtte gjennom FNs nødhjelpsfond. Hittil i år er 12,5 mill. kr av Norges bidrag til fondet kanalisert til Irak.

I EU ønsker kommisjonen å etablere et gjenbosettingsprogram for irakiske flyktninger i europeiske land. Som forberedelse til dette vil kommisjonen, trolig neste måned, i samarbeid med høykommisæren sende eksperter til Syria og Jordan for å vurdere situasjonen for irakiske flyktninger. EU‑landene er også invitert til å delta her. Norge følger med på initiativet for å se om vi eventuelt kan bidra også gjennom EU.

Vi ser hvordan volden i dag bidrar til ytterligere etnisk og religiøs splittelse i Irak, noe som jo er et klart uttrykk for hvor sårbart landet vil være også i tiden som kommer. Dette må motvirkes gjennom styrking av sentralmaktens evne i Irak til å løse disse grunnleggende oppgavene, både med hensyn til sikkerhet og velferd.

Statsbygging er et langsiktig prosjekt, og Regjeringen vil benytte ulike anledninger til å ta opp situasjonen med irakiske myndigheter og bistå humanitært der vi kan. Jeg vil si at den spesielle situasjonen for kristne i Irak vil bli gjenstand for en målrettet henvendelse fra norske myndigheter til irakiske myndigheter.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:37:33]: Jeg takker utenriksministeren for svaret.

Mens det har blitt tryggere både i Bagdad og i Basra, er det tydelig at situasjonen i Mosul fortsatt er veldig uoversiktlig, og man kan spørre seg i hvilken grad sentralmyndighetene har kontroll. Blant annet sies det at de som nå står for de systematiske forfølgelsene, bruker politibiler for å hente kristne, eventuelt skremme dem fra byen. Det tyder på at man her overhodet ikke har kontroll. Det er klart at man av og til blir berørt når det er mennesker i ens eget nærmiljø som kan berette om hva slekt må gjennomgå i en slik fortvilet situasjon. Jeg er glad for at man vil ta en direkte henvendelse til irakiske myndigheter.

Jeg vil spørre om utviklingen i situasjonen er slik at utenriksministeren mener at det er framgang å spore i dette området. Eller er det det motsatte som er i ferd med å skje?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:38:39]: Det har lenge vært vanskelig å skaffe seg et klart bilde av helheten i Irak. Men jeg tror vi dessverre må si at dette kan være en forsmak på det som kan ventes i opptakten til de såkalte provinsvalgene som skal avholdes i 2009 – og det er områder som er så omstridte at det ikke blir avholdt valg. Vi må altså vente at det vil bli store uroligheter som følge av at det kommer en slik begivenhet som valg er. Det viser også hvor skjør situasjonen er i Irak.

Det er riktig som representanten Syversen sier, at vi har hatt fokus på Bagdad og Basra og trodd at Mosul‑regionen har vært i en mer fredelig posisjon. Nå slår det altså sprekker på en måte som er opprørende.

Vi må følge denne situasjonen nøye. Vi vet at Irak er i forhandlinger med USA om avtale om USAs nærvær i Irak de neste årene. Det er også en omstridt avtale som ligger til grunn for en god del av det som nå er spredt vold. Og vi vet at den statusen som man har fått etter den amerikanske «surge» – flere soldater – som sies å ha brakt voldsnivået iallfall mot militære ned, er en veldig skjør konstruksjon. Det er riktig at voldstallene mot soldater, militære og amerikanere er gått ned, men det er vanskelig å se at det har blitt en stabilisert situasjon som resultat. Så vi må være forberedt på at situasjonen i Irak kan gå fra fortsatt vondt til verre, og det er et urovekkende tegn at det nå også rammer spesielle grupper, som vi har sett med kristne.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:40:11]: Jeg vil bare avslutte med å si at fra vår side er vi veldig glad for at det tas direkte kontakt, og jeg håper også at i den grad det blir etterspurt ytterligere norsk bistand fra FN og de internasjonale hjelpeorganisasjonene, som også ble nevnt i utenriksministerens svar, er det en henstilling vi vil svare positivt på.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:40:33]: Igjen mener jeg det er et betimelig spørsmål å ta opp og sette fokus på. Jeg kan bekrefte at vi vil ha fokus på det. Som jeg sa, er vårt humanitære engasjement ganske omfattende, og situasjonen som nå oppstår for disse gruppene i denne regionen, vil helt opplagt være noe vi vil ha fokus på når det gjelder føringer for vår humanitære innsats.