Ketil Solvik‑Olsen (FrP) [12:08:14]: «I den «franske industrikraftmodellen» får industrien kjøpe kraft til selvkost gjennom et «virtuelt» eierskap til kraften, men samtidig må det åpnes for å investere i ny kraftproduksjon med tilsvarende kraftvolum. I Norge er vannkraft det mest aktuelle til å fylle en slik modell med tilstrekkelig kraft og akseptable priser. Soria Moria‑erklæringen utelukker dog nye store vannkraftprosjekt.

Vil statsråden endre dette standpunktet dersom det sikrer at den franske modellen også kan fungere i Norge?»

Statsråd Terje Riis‑Johansen [12:08:47]: Regjeringa er svært opptatt av vilkårene for kraftintensiv industri i Norge. Regjeringa arbeider for at denne industrien skal ha langsiktige og konkurransedyktige rammevilkår.

Fundamentet for Regjeringas tiltak overfor denne kraftintensive industrien er en god kraftbalanse, muligheter til å inngå langsiktige, kommersielle kontrakter og de gode vilkårene som industrien har ved nettleie, ved fritak for eller reduksjon av elavgift og gjennom støtteordninger fra Enova. I sum gir dette den kraftintensive industrien i Norge gode rammevilkår.

I Frankrike har kraftintensiv industri gått sammen i et innkjøpskonsortium. Industrien og fagbevegelsen i Norge har framhevet innkjøpskonsortiet i Frankrike som viktig.

For innkjøpskonsortiet i Frankrike har myndighetene bidratt med tilrettelegging, mens de kraftintensive bedriftene har tatt ansvaret for alle kommersielle forhold. Den spesifikke prismodellen eller andre kommersielle forhold er ikke offentlig tilgjengelige ettersom de er framforhandlet kommersielt mellom Exeltium og EdF. Så vidt jeg kjenner til, har myndighetene ikke hatt noen rolle rundt slike forhold.

Regjeringa stiller seg positiv til at industrien oppretter et innkjøpskonsortium for kraftintensiv industri i Norge. Vi vil aktivt tilrettelegge for konsortiet ved at det kan gis tilskudd til de kraftintensive bedriftene som deltar. Tilskuddet skal ha tilsvarende funksjon som skattefordelene som er gitt til bedriftene som deltar i konsortiet i Frankrike. Det vil bl.a. si at støtten skal være innenfor EØS‑regelverket.

For Regjeringa er det et overordnet mål å legge til rette for sikker og effektiv energiforsyning med akseptable priser til husholdninger og industri. Vi har gitt høy prioritet til arbeidet med å gjøre den norske kraftforsyninga mindre sårbar.

En stor del av industriens kraftbehov er sikret gjennom langsiktige, kommersielle kontrakter. Det er bra. Jeg mener at slike avtaler må utgjøre det bærende element i industriens kraftdekning. I denne sammenhengen har Regjeringa i stortingsmeldinga om eierskapspolitikken klare mål og forventninger til statens eget kraftselskap, Statkraft.

Fram til 2020 er over 80 pst. – og det er et høyt tall – av kraftforbruket til kraftintensiv industri dekket av disse kommersielle kraftavtalene, kraft på myndighetsbestemte vilkår eller egen kraftproduksjon.

Regjeringa arbeider målrettet for en effektiv energibruk i norsk industri, og Enovas virksomhet knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon er en viktig del av dette arbeidet. Norsk Industri og Enova har nylig fått på plass en samarbeidsavtale for å gjøre industrien ytterligere energieffektiv og øke bruken av fornybare energikilder. For perioden 2001–2007 har Enova gitt en total støtte til industrien på om lag en halv milliard kroner.

Ketil Solvik‑Olsen (FrP) [12:11:48]: Det er jo påfallende at statsråden ikke svarer på det som var spørsmålet, nemlig vannkraftsituasjonen, og hvordan Regjeringen vil legge til rette for det.

Den avtalen og ordningen som er i Frankrike, altså en opprettelse av et slags kvasimarked, har blitt gjort mulig fordi EU har sagt at så lenge man også har et element av kraftforsyningssikkerhet i denne pakken, så er det greit. Det betyr at man i andre enden må åpne for at en bygger ut ny kraft tilsvarende det som går inn i konsortiummodellen. Jeg registrerte ikke at statsråden sa at dette var feil oppfattet, og det har han heller ikke gitt uttrykk for tidligere når jeg har stilt skriftlig spørsmål om det. Ergo: Den virkelighetsforståelsen forstår jeg gjelder. Da er det på tide at en kommer vekk fra retorikken og omtalen og forholder seg til det som er en av de reelle problemstillingene her: hvordan myndighetene skal tilrettelegge for at denne konsortiummodellen kan være gyldig i Norge i henhold til EUs krav.

Da er spørsmålet nok en gang: Vil statsråden gjøre det mulig å bygge ut ny vannkraft, hvis det trengs, for å få en konsortiummodell til å fungere i Norge?

Statsråd Terje Riis‑Johansen [12:12:54]: Ja, jeg ønsker å legge til rette for ny vannkraftutbygging. Vi ser nå at det heldigvis skjer mye positivt på den fronten. Det er en sum av vannkraftutbygginger under definisjonen småkraft som gir et betydelig tilsig av strøm/elektrisitet inn i det norske markedet. Det betyr at muligheten og grunnlaget for å danne disse langsiktige kontraktene og det å ha en sikkerhet for industrien og for forbrukerne knyttet til tilgang på energi er større enn hva de ellers ville ha vært. Så svaret på spørsmålet er ja.

Ketil Solvik‑Olsen (FrP) [12:13:37]: Jeg registrerte i media at statsråden har tatt til orde for småkraft. Jeg ønsker småkraft alt vel, og jeg vil også ønske at småkraft får være med i et grønt sertifikat‑marked, i motsetning til det som står i Soria Moria‑erklæringen. Men industrien kan ikke basere seg på at vi skal bygge ut 1 000–1 500 småkraftverk for å sikre kraftforsyningen. Jeg tror heller ikke at statsrådens regjeringspartnere ville lagt opp til at en skulle bygge ut 1 000–1 500 nye småkraftverk i Norge for å innfri dette målet.

Vi vet at Regjeringen skal verne Vefsna. Og da snakker vi om et større vannkraftprosjekt som ikke gir nye inngrep i vernede områder, der det ikke er snakk om ny oppdemning, men som gir 1,5 TWh med god, ny strøm, som sannsynligvis er ca. en tiendedel av det en trenger i et slikt konsortium. Da må jeg spørre: Vil statsråden legge til rette for at vi også skal kunne bygge ut litt større vannkraftverk enn småkraftverkene på 1, 2, 3, 4 MW, så man får en realistisk løsning på kraftbehovet i en konsortiummodell?

Statsråd Terje Riis‑Johansen [12:14:41]: Når det gjelder det som defineres som noe større vannkraftprosjekter, er det prosjekter som vi må vurdere i hvert enkelt tilfelle med henblikk på konsesjonsbehandling.

Samtidig er jeg ikke enig i at det kun er store prosjekter som er viktig for industrien. Om man bygger ut 1,5 TWh knyttet til Vefsna, eller om man bygger ut 1,5 TWh knyttet til mange småkraftverk, som gjerne også skjer i regi av Statkraft, er det summen av energi som blir tilgjengelig, særlig gjennom Statkraft‑systemet, men i praksis gjennom det norske markedet, som er viktig for norsk industri. Jeg mener at summen av mange små prosjekter er like viktig som summen av ett stort.