Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Harald T. Nesvik til helse‑ og omsorgsministeren, vil bli svara på av arbeids‑ og inkluderingsministeren på vegner av helse‑ og omsorgsministeren.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:00:25]: «I en artikkel i Tidens Krav av 10. oktober fremkommer det at sykehuset i Kristiansund har store problemer knyttet til utskrivingsklare pasienter hjemmehørende i Kristiansund kommune. Dette fører blant annet til det nå velkjente fenomenet korridorpasienter m.m. Når en så i samme artikkel også blir gjort kjent med at den samme kommunen har færre sykehjemssenger nå enn for ett år siden, så setter dette Regjeringens eldresatsing i et underlig lys.

Er statsråden tilfreds med situasjonen i Kristiansund kommune?»

Statsråd Dag Terje Andersen [12:01:02]: Representanten Nesvik tar i sitt spørsmål opp situasjonen i Kristiansund og forholdet mellom sykehuset og de kommunale tjenestene. Målet for helsetjenesten er at alle pasienter skal få riktig behandling på riktig nivå. I en sammenhengende behandlingskjede innebærer det at alle ledd må være dimensjonert slik at pasientene får de tjenestene de har behov for. Det gjelder også for antallet omsorgsplasser i kommunene.

Etter min vurdering er mangel på helhet og samordning kanskje den største utfordringen i helsetjenesten. Den kommunale helse‑ og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer ikke som en sammenhengende behandlingskjede. Mye god samhandling skjer på tross av systemet. Det må lages gode systemer i hele behandlingskjeden, slik at vi unngår unødvendige innleggelser i sykehus, slik at vi får vekk korridorpasientene, og slik at utskrivingsklare pasienter får et godt tilbud utenfor sykehuset.

Vi arbeider, som representanten er kjent med, med en ny helsereform – samhandlingsreformen – der samhandling heretter skal skje på grunn av systemet. I samhandlingsprosjektet skal vi se nærmere på finansieringssystemer, lovverk, organisering, kommunikasjon og elektronisk samhandling.

Når det gjelder Regjeringens satsing på den kommunale omsorgstjenesten, vil jeg vise til at realveksten i kommunenes inntekter fra 2005 til 2009 har økt med over 28 milliarder kr. Vi ser at kommunene prioriterer omsorgstjenesten. Blant annet er vi så godt som i mål når det gjelder å skaffe 10 000 nye årsverk.

Men vi har fortsatt store utfordringer. Det blir flere eldre, nye brukergrupper og knapphet på omsorgsytere, for å nevne noen. Derfor har Regjeringen i Omsorgsplan 2015 tatt flere grep for å styrke kompetansen, kapasiteten og kvaliteten i de kommunale omsorgstjenestene. Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2009 fulgt opp omsorgsplanen med 235 mill. kr. Jeg vil i denne sammenheng spesielt trekke fram at det foreslås å gi tilsagn til 1 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, med en samlet statlig bevilgning på om lag 500 mill. kr over de neste fire årene.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:03:22]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg har selvfølgelig full forståelse for at det kan være vanskelig å følge saken ytterligere, i og med at det ikke er denne statsrådens arbeidsområde, men jeg vil prøve meg på følgende: Vi er kjent med samhandlingsreformen og ser virkelig fram til samhandlingsreformen. Det er noe som har vært etterspurt, og som jeg setter veldig stor pris på at statsråd Bjarne Håkon Hanssen nå vil jobbe med. Problemet er jo bare det at denne samhandlingsreformen ikke kommer til Stortinget i denne perioden i det hele tatt, men kanskje høsten 2009, kanskje våren 2010 – alt ettersom statsråden blir sittende eller ikke, eller det kommer en ny statsråd som kan gjøre dette arbeidet.

Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Når vi ser på situasjonen i Kristiansund kommune, når vi vet at tilskuddet til nye sykehjemsplasser er på 600 000 kr, altså ca. 25 pst. av kostnadene ved å etablere dette, er statsråden fortsatt sikker på at man ikke burde gå inn med øremerkede tilskudd, slik at man sikrer pasientene i kommunen?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:04:30]: Det er riktig at jeg til daglig ikke har det konstitusjonelle ansvaret for dette området, men jeg har likevel tillatt meg å se litt på situasjonen i Kristiansund kommune. Det kan jeg for så vidt også gjøre i et generelt perspektiv, der det er slik at når vi spør kommunene, eller vi sjekker KOSTRA‑tall, viser det seg altså at når kommunen får frie midler, øker innsatsen på omsorgssektoren – som jeg sa i mitt første svar.

Men når jeg ser på Kristiansund kommune, viser det seg at det er en kommune som på flere av områdene som måler kvaliteten i omsorg, faktisk ligger over landsgjennomsnittet. Når det gjelder krone pr. innbygger som brukes til pleie‑ og omsorgsformål, ligger Kristiansund over landsgjennomsnittet. Med hensyn til legedekning ligger de over landsgjennomsnittet, og med hensyn til antall enerom ligger de over landsgjennomsnittet. Kristiansund er en av de kommunene som har bestrebet seg gjennom mange år på å ha en god omsorgssektor.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:05:37]: Det er i hvert fall godt å høre at tidligere styre i Kristiansund har sørget for at man har kommet opp i en god dekning. Problemet er bare det at man kan lese i Tidens Krav at situasjonen bare det siste året har blitt dramatisk forverret, og det etter at Arbeiderpartiet tok tilbake styret i Kristiansund.

Vi ser også at en av Kristiansunds utfordringer i budsjettsammenheng er at de nå skal gå inn og dekke flere titalls millioner kroner, nettopp fordi man er alvorlig ille ute å kjøre.

Den pasienten som er brukt som basis for mitt spørsmål her, har ligget på Kristiansund sykehus i to måneder, før vedkommende nå, etter at dette spørsmålet er tatt opp, endelig har fått melding om at da skulle hun få sykehjemsplass.

Jeg er svært bekymret for situasjonen vi ser ute i Kommune‑Norge. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Denne regjeringen har snakket om denne samhandlingsreformen i over tre år. Hvorfor tar det så lang tid før man iverksetter tiltak, når man begynte å snakke om det for tre år siden?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:06:42]: Det er satt i gang en lang rekke tiltak når det gjelder styrking av kommunenes økonomi, og når det gjelder midler til å bygge nye sykehjem og omsorgsplasser. Jeg er glad for engasjementet for at det følges opp på kommunalt nivå.

Men nå er jeg kjent med at representanten Nesvik faktisk sitter i kommunestyret i Ålesund. Hvis en sammenlikner Ålesund og Kristiansund, er det slik at Kristiansund og Ålesund har akkurat like stor dekningsgrad for den type plasser for personer over 80 år. Men det er altså slik at Kristiansund har en bedre legedekning for de plassene enn det Ålesund har. Kristiansund har en større innsats i kroner for de personene som vi her snakker om, enn det Ålesund har. Det er 10,2 årsverk pr. 1 000 plasser i Kristiansund, og det er 8,2 i Ålesund. Kristiansund bruker mer penger enn Ålesund på å aktivisere eldre innbyggere over 67 år. Så det er mulig å gjøre noe gjennom kommunepolitikken. Det har Nesvik mulighet til også i Ålesund for å komme opp på Kristiansunds nivå.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:07:52]: Jeg vil gjøre oppmerksom på at undertegnede er stortingsrepresentant i denne salen, og at statsråden bør etterkomme det (presidenten klubber).