Torbjørn Hansen (H) [11:22:34]: Jeg vil stille nærings‑ og handelsministeren følgende spørsmål:

«Statsbudsjettet blir til gjennom en prosess som går over lang tid. I årets budsjett er det skatteskjerpelser som svekker egenkapitalen i norske bedrifter, og som vanskeliggjør generasjonsskifter. De siste ukene har vist at næringslivet står overfor langt større utfordringer og svekkelser knyttet til spredningen av finanskrisen.

Ser statsråden at rammebetingelsene til næringslivet er under et større press enn ventet som følge av krisen, og kan Regjeringen gjøre endringer på kort sikt som styrker konkurranseevnen?»

Statsråd Sylvia Brustad [11:23:05]: Da Regjeringa satt sammen for å utarbeide budsjettet for neste år, var det allerede tegn til at norsk økonomi hadde passert konjunkturtoppen, og utviklinga i de internasjonale finansmarkedene hadde gjort de økonomiske utsiktene mer usikre for Norge. Så er det riktig at det også har skjedd store endringer etter det.

Regjeringa har lagt fram et budsjett som balanserer to hensyn. Som finansministeren har gitt uttrykk for, vil det bidra til å sikre sysselsettinga f.eks. ved en storstilt satsing på veg og jernbane. Vi foreslår å sette i gang en massiv utbygging av ulike offentlige byggeprosjekter. Vi foreslår som kjent å etablere en særskilt ny rentekompensasjonsordning for opprustning av skoler og svømmehaller. Samtidig vil også dette budsjettet kunne gi rom for rentereduksjoner, dersom Stortinget vedtar budsjettet som Regjeringa har lagt fram.

Jeg erkjenner sjølsagt at det er usikkerhet knyttet til krisa i finansmarkedene. Finansuroen har også som kjent spredd seg til de norske rente‑, valuta‑ og aksjemarkedene. Jeg erkjenner også at det er en del mennesker som i disse dager går med klump i magen for om de kan beholde jobben sin, og som er urolige for om de f.eks. greier å betale sine boliglån.

Når det er sagt, er det heller ingen tvil om at Norge står bedre rustet enn veldig mange andre land til å møte et eventuelt internasjonalt tilbakeslag. Vi har en omstillingsdyktig økonomi, vi har et betydelig handlingsrom, og våre banker er solide. Vi har også en god og sammenhengende regulering av hele finanssektoren, og vi har et kompetent tilsyn som overvåker situasjonen nøye. Utfordringene for norske banker er ikke – og det vet jeg at representanten er godt kjent med – knyttet til soliditeten, men til vanskeligheter med å få finansiering som følge av den internasjonale finansuroen.

Det er viktig at vi har en felles forståelse av de utfordringer vi står overfor. Nylig gjennomførte derfor Regjeringa et møte med representanter for alle partier på Stortinget, der både situasjonen og mulige tiltak ble drøftet.

Søndag varslet således som kjent Regjeringa nye tiltak for å bedre bankenes tilgang på kapital og bidra til ro i finansmarkedet. Det skjedde gjennom nye statsobligasjoner på inntil 350 milliarder kr, der staten gir bankene sikkerhet, slik at de kan få nye langsiktige lån. Det er noe som har vært etterspurt ikke minst fra næringslivet. Norges Bank legger som kjent i tillegg ut et fastrentelån med to års løpetid, primært rettet mot småbanker. Det var også viktig i en distriktssammenheng: Ta hele landet i bruk! Videre lettes kravene til bankenes sikkerhetsstillelse for lån i sentralbanken. Gjennom disse tiltakene mener vi at vi har adressert den umiddelbare situasjonen.

Så vil det den nærmeste tida være viktig – og det gjør sjølsagt Regjeringa og alle de som har ansvar – å overvåke situasjonen i realøkonomien. Finanskrisas effekt på norsk næringsliv vil avhenge av hvor langvarig den blir, og sjølsagt særlig knyttet til den eksportrettede delen av industrien. I dag foreligger det ikke noe grunnlag for å foreslå noen endringer, slik vi ser det, i forhold til det statsbudsjett som Regjeringa har lagt fram. Dersom denne situasjonen skulle endre seg og Regjeringa mener det er behov for å gjøre noe med det, vil vi sjølsagt ta det opp med Stortinget.

Torbjørn Hansen (H) [11:26:42]: Jeg vil takke for svaret, selv om det i stor grad handlet om finanskrisen. Det vi er ute etter, er en oppfølging i forhold til den reelle situasjonen ute i næringslivet og i forhold til sysselsettingen, som tydeligvis er i ganske kraftig bevegelse, hvis vi skal tolke prognoser fra Statistisk sentralbyrå riktig.

Særlig ille er det i bygg‑ og anleggsbransjen. Det er riktig som statsråden sier, at man har lagt inn noe økt investeringsomfang på bygg og på vei. Men jeg vil likevel beskrive investeringsiveren når det gjelder bygg, som forholdsvis moderat. I mitt eget hjemfylke har man satt i gang odontologibygget og Gulating lagmannsrett, som har stått på vent i mange år, og som egentlig bare er en oppfølging av ting som har vært utsatt i lang tid. Samtidig vet vi at det ligger store prosjekter klare som kan settes i gang umiddelbart, f.eks. høyskolebygget, som er mye større enn de to prosjektene til sammen, og hvor Regjeringen har pekt på 2010. Dette er investeringer som øker i omfang etter hvert som årene går, og det tar lang tid å komme i gang med å få en effekt av det. Vil det ikke være naturlig nå å framskynde f.eks. investeringene i høyskolebygget og tilsvarende prosjekter og sette det i gang i 2009 på grunn av at situasjonen nå er verre enn det man forutså da man la fram budsjettet?

Statsråd Sylvia Brustad [11:27:51]: Når jeg brukte mye tid i mitt svar på finansuroen, var det også, som representanten sjølsagt er godt kjent med, fordi næringslivet har sendt veldig klare meldinger om at det ikke minst innenfor bygg og anlegg var i ferd med å stoppe opp, og at man var nødt til å få hjulene i gang igjen. Vi mener at alle de grep som Regjeringa nå har gjort, gjennom budsjettet, gjennom det som skjedde på søndag, og at det er et interessant møte om renta litt seinere i dag, vil være viktige bidrag for enkeltmennesker i landet vårt, men sjølsagt ikke minst også for næringslivet, og det er jo enkeltmennesker som arbeider der.

Jeg mener at vi gjennom dette budsjettet har lagt opp til en storstilt satsing når det gjelder bygg og anlegg, og det er kjempeviktig: innenfor offentlige bygg, hvor det vi gjør i Bergen er viktig og ikke har vært gjennomført tidligere, men vi gjør også mer enn dette, og innenfor samferdselssektoren, ikke minst både veg og bane, som det er en enorm satsing på også for neste år. Summen av dette mener vi svarer på mange av de utfordringer vi akkurat nå møter, og så følger vi sjølsagt situasjonen fra dag til dag.

Torbjørn Hansen (H) [11:29:06]: Det er jo når konjunkturene snur, man ser hvor god næringspolitikken har vært. Da vi vedtok handlingsregelen i år 2000, var forutsetningen at pengene skulle gå til vekstfremmende tiltak som investering i kunnskap og investering i vei og til vekstfremmende skattelettelser. Det gjennomførte Bondevik II‑regjeringen ganske systematisk, og 90 pst. av handlingsrommet ble brukt til den type formål som skaper vekst i økonomien, som skaper aktivitet i næringslivet, og som legger grunnlag for framtidens velferd.

Så har Stoltenberg II‑regjeringen gjort helt andre prioriteringer. Man har prioritert en lang rekke offentlige utgiftsposter, men sett bort fra dette langsiktige perspektivet og kun brukt 10–15 pst. av handlingsrommet fra handlingsregelen på vekstfremmende tiltak som kunnskap, vei og skattelettelser. Ser ikke statsråden nå at dette har vært en kortsiktig strategi, og at næringslivet kunne vært mye bedre rustet for den konjunkturendringen som kommer nå, hvis Regjeringen hadde tenkt mer langsiktig i sin prioriteringspolitikk?

Statsråd Sylvia Brustad [11:30:05]: Jeg mener Regjeringa har tenkt meget langsiktig både rundt situasjonen for næringslivet, arbeidsmarkedet og også i forhold til enkeltmennesker i dette landet. Det er derfor vi har lagt fram et budsjett med en veldig bra fordelingsprofil også for neste år. Det er derfor vi har en massiv satsing på forskning. Vi vrir mye av forskningsinnsatsen nettopp mot næring, noe som altså har vært etterspurt fra næringslivet sjøl, og mot kunnskap. I tillegg til alle bygg innafor høgskoler, veg og jernbane – og jeg vil jo bare igjen understreke den storstilte satsinga vi har på samferdsel også for neste år, som ligger betydelig høyere enn det Høyre noensinne har vært i nærheten av mens de satt i regjering. Vi har også en viktig satsing i offentlig sektor. Det arbeider jo folk også i offentlig sektor, og vi er nødt til å få både den offentlige og den private sektoren til å fungere godt nok. Vi mener at med pengepolitikken, med å legge fram et budsjett som også bør gi grunnlag for å senke renta, med det som forhåpentligvis skjer seinere i dag, og med de grepene vi gjorde på søndag, har vi presentert et solid opplegg, slik situasjonen er nå. Men sjølsagt følger vi det hele tida, fordi vi ønsker å sikre at vi greier å ha folk i arbeid og gi enda flere folk et arbeid å gå til.