Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:47:26]: «NRK har den 9. oktober en sak om en politimann som slutter i protest mot at den kriminelle som overfalt ham, ikke er forsøkt varetektsfengslet. Likeledes har det vært andre tilfeller av vold mot politiet som ikke er fulgt opp rettslig. Konsekvensen av dette er at det rammer politiet som etat, at det reduserer motivasjonen til dem som jobber i politiet, samt at det kan ramme fremtidig rekruttering.

Mener statsråden at dagens lovverk beskytter politiet godt nok, og må de i så fall finne seg i slike resultater?»

Statsråd Knut Storberget [11:47:59]: Spørreren er godt kjent med at det er begrensninger i min myndighetsutøvelse i denne type saker, for jeg kan ikke instruere verken regjering, riksadvokat eller påtalemyndighet med hensyn til de etterforskningsskritt man foretar seg, og de tvangsmidler man bruker. Så det er vanskelig å kommentere den enkeltsaken.

Men den reiser et veldig viktig spørsmål i forhold til våre politifolks beskyttelse ute. På generelt grunnlag vil jeg derfor understreke at det er et høyt prioritert arbeid for Regjeringa å bekjempe kriminalitet og sørge for en forsvarlig og effektiv straffeforfølgning. Det er i denne sammenheng helt avgjørende at personer som utsettes for kriminalitet, og publikum i sin alminnelighet, har tillit til straffesaksarbeidet, selvfølgelig også når det er lovens håndhevere som sjøl rammes. Dette gjelder i særlig grad saker av stor alvorlighetsgrad, som i voldssaker – som vi her står overfor, og som er grunnlaget for spørsmålet. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre elementer som kvaliteten på etterforskningen, saksbehandlingstid og oppklaringsprosenten. Samtidig er det et ufravikelig krav at straffesaksbehandlingen holder en slik kvalitet at man sikrer riktige avgjørelser og ivaretar den enkeltes rettssikkerhet på ethvert trinn av saken. Det må også gjelde i denne type saker.

Polititjenestemenn skal ha og har et særskilt strafferettslig vern. Vi har flere alminnelige bestemmelser med straffesanksjoner mot hindring av politiets arbeid og mot forulemping av polititjenestemenn. Under utøvelsen av politimyndighet har polititjenestemenn et spesielt strafferettslig vern bl.a. etter straffeloven § 127, vold mot offentlig tjenestemann, § 128, bruk av trusler for å få en tjenestemann til urettmessig å foreta/unnlate en tjenestehandling, § 132 a, motarbeiding av rettsvesenet, og § 326, hindring av offentlig tjenestemanns tjenesteutøvelse. Dertil kan naturligvis de alminnelige bestemmelsene i straffeloven, eksempelvis til vern mot legemskrenkelser, også være anvendelige.

Hvordan bruker domstolen disse bestemmelsene? Jo, rettspraksis i saker som gjelder vold mot offentlig tjenestemann, er gjennomgående streng, og straffeutmålingen vil ofte i disse sakene være ubetinget fengsel. Ut fra de refererte bestemmelser i straffeloven og gjeldende straffeutmålingspraksis er jeg av den oppfatning at politiet generelt har et godt strafferettslig vern.

Når det gjelder varetektsfengsling, er vilkårene for dette strenge. Det er viktig å understreke at varetektsfengsling ikke er straff, men et tvangsmiddel som benyttes i sikringsøyemed, helst umiddelbart når saken er oppstått. Det gjelder her ingen spesielle regler når overtredelsen har rammet en polititjenestemann. Saken skal bedømmes etter de alminnelige regler, og det er flere vilkår for fengsling, bl.a. at det må foreligge skjellig grunn til mistanke. Så må man ha spesielle fengslingsgrunnlag. Det kan være unndragelsesfare, gjentakelsesfare, fare for bevisforspillelse, eller man kan også fengsle på bakgrunn av straffeprosessloven § 172, som altså hjemler en mulighet for å holde i varetekt hvis en løslatelse ville støte allmennheten og virke krenkende i så måte. Straffeprosessloven § 172 gir adgang til fengsling når det aktuelle lovbruddet kan gi minst ti års fengsel, eller at det foreligger omstendigheter som i særlig grad styrker mistanken om forbrytelse mot nærmere angitte lovbrudd, de mest alvorlige legemskrenkelsene som ikke har en strafferamme på minst ti års fengsel.

Som tidligere nevnt, er varetekt ikke straff. Reaksjonen på at det er utøvet vold eller annen utilbørlig atferd mot en polititjenestemann, skal komme ved idømmelsen og utmålingen av den reaksjonen som kommer.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:51:48]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det var et tema jeg gjerne skulle ha hørt han hadde hatt synspunkter på, når statsråden har en bekymring for hvordan dette kan komme til å slå ut rekrutteringsmessig. Vi har altså en gjennomgående og en pågående debatt om rekruttering og tilstedeværelse av norsk politi.

Vi hadde en annen sak i Ringebu hvor en person ifølge media ble sparket til blods under forsøk på pågripelse, og hvor det også framkommer, slik jeg har forstått saken, at det ikke ble straffereaksjon mot dem som gjorde dette. Det er da jeg mener at det er en viss fare for at vi rammer etaten som sådan, ikke minst rekrutteringsmessig, i en tid hvor statsråden, Regjeringen og Stortinget har pekt på behovet for å styrke og øke utdanningen. Er ikke statsråden da bekymret for de mulige negative konsekvensene av saker som denne, som kanskje vil være at folk som har vurdert å søke Politihøgskolen, sier: Jo, jeg burde kanskje ha søkt, men hvis det er sånn jeg blir behandlet etterpå, er det da verdt det?

Derfor vil jeg gjerne høre statsrådens syn på om han er bekymret for konsekvensene rekrutteringsmessig.

Statsråd Knut Storberget [11:52:54]: Det er aldri heldig for rekrutteringen at man får denne typen episoder. Det virker ikke fristende å gå inn i et yrke hvor man kan bli utsatt for slike ting. La det ikke herske noen tvil om det. Men samtidig har jeg lyst til å si – og det er min erfaring både som statsråd, opposisjonspolitiker og i sin tid også strafferettsadvokat – at politiet er flinke til å etterforske denne type saker, og domstolene reagerer resolutt.

Jeg tror også spørreren er enig med meg i at rettspraksisen avspeiler at man tar dette på alvor, for vi kan ikke tolerere at maktens håndhevere blir behandlet på denne måten. Derfor er det viktig, mener jeg, at man nettopp ser hen til etterforskningen og sluttsummen av en slik sak før man vurderer den i en rekrutteringskontekst.

Så er det selvfølgelig mange andre forebyggende tiltak som må settes i verk, og som man setter i verk i forbindelse med bl.a. de investeringene som nå gjøres i verneutstyr osv., som også er viktig. Og gledeligvis steg søkerantallet til Politihøgskolen for inneværende år, noe som viser at det fortsatt er mange gode studenter å ta av.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:54:01]: Det er bra. Da er det fortsatt håp!

Det hadde vært fristende å spørre statsråden i forlengelsen av dette om han oppfatter det slik at politiet klager for mye. Er det sånn at man på en måte krisemaksimerer for å underbygge sin egen situasjon og vanskelighetsgraden i en hverdag som nok er rimelig tøff for enkelte, kanskje spesielt i store distrikter hvor det er få på vakt, eksempelvis i helger og ellers – at man altså forsøker å krisemaksimere for å skape oppmerksomhet rundt sin egen rolle?

I tillegg kunne jeg tenke meg å høre om statsråden, etter at han har redegjort for lovverket, ser behov for å skjerpe lovverket for å gi politiet ytterligere rettigheter og trygghet når de skal utføre jobben sin, herunder også om statsråden kunne tenke seg å se på adgangen til varetektsfengsling når politifolk utsettes for vold.

Statsråd Knut Storberget [11:54:54]: Det var jo mange nye spørsmål i oppfølgingsspørsmålet, som jeg har ett minutt til å svare på. Men jeg tror at hovedkonklusjonen min, knyttet til det som er grunnlaget for selve spørsmålet, er at vi har hjemler både for varetektsfengsling, for straffedømmelse og også for streng sanksjon. De må brukes. Så må påtalemyndigheten vurdere om de er anvendelige i de konkrete tilfellene. Jeg mener at de hjemlene jeg viste til innledningsvis, viser at det er mulig å reagere når det er behov for det.

Så mener jeg også at politiet i Norge ikke klager for mye. Jeg har besøkt hvert eneste politidistrikt i løpet av det siste året, med unntak av Vest‑Finnmark. Jeg opplever en veldig positiv stemning når jeg møter politiet, også de tillitsvalgte. Vi opplever faktisk at kriminaliteten i mange distrikter går ned, og at man gjør en veldig god jobb. Jeg registrerer også at man har hatt mange oppslag i media nå knyttet til lønn – noen måneder etter at vi var ferdige med lønnsoppgjøret for politiet – som ikke har vært positive for politiet. Men jeg håper jo at både det lønnsoppgjøret vi har bak oss, og også det framtidige vil bidra til at vi får fram de gode sidene som norsk politi representerer.