Interpellasjon fra representanten Sonja Mandt-Bartholsen til barne- og likestillingsministeren:
«Regjeringas politikk er at flest mulig skal kunne jobbe. For noen er arbeidslivet vanskelig å kombinere med småbarnstid, og ekstra tilrettelegging av arbeidsforholdene kan være nødvendig. I arbeidsmiljøloven § 1-1 Lovens formål heter det bl.a. i pkt. c «å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon». Spørsmålet blir hvordan dette praktiseres i virkeligheten. Ett eksempel fra Horten i Vestfold der ei ung jente får barn: Hun jobber i en bedrift med mange ansatte som går skift, og etter endt permisjon ønsker hun tilrettelagt arbeidstid, dvs. dagtid, fordi hun er enslig forsørger. Dette lar seg ikke gjennomføre. Hun blir heller oppfordret til å si opp dersom hun ikke kan jobbe skift.
Hvordan tenker statsråden at arbeidsmiljøloven kan ivareta kvinner/menn i samme situasjon, og hvordan kan loven bedre etterleve sin formålsparagraf?»