Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:28:41]: La meg bare først bekrefte at mitt spørsmål er i samsvar med partiets program, akkurat som forrige spørrers spørsmål var det.

Spørsmålet mitt lyder:

«En rekke kull- og gasskraftprosjekt er lansert i Norge, blant annet Hammerfest Energis prosjekt på Melkøya, Skagerak Energi i Grenland, Sargas kullkraftverk på Husnes og Industrikraft Møre i Fræna. Disse kunne bidratt til en bredere satsing på CO₂-fangst og -lagring, men samtlige mangler avklaringer om rammebetingelser og statlig bidrag på CO₂-siden.

Når vil Regjeringen legge frem forutsigbare retningslinjer for hvordan Regjeringen håndterer prosjekter utover Mongstad og Kårstø?»

Statsråd Åslaug Haga [11:29:22]: Gjennom Soria Moria-erklæringa har Regjeringa satt seg svært ambisiøse mål for satsinga på miljøvennlig energi. Ved siden av satsinga på energieffektivisering og fornybare energikilder er det Regjeringas ambisjon å bidra til at vi finner de beste løsningene for fangst og lagring av CO₂. Soria Moria-erklæringa gir rammene for dette arbeidet. Det heter:

«Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil vi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO₂-fjerning.»

Det er dette som er grunnlaget for den statlige satsinga på etablering av anlegg for CO₂-håndtering i forbindelse med gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad.

Et hovedformål med satsinga på Mongstad og Kårstø er å fremme teknologiutvikling og redusere kostnader for fangst og lagring av CO₂. Utvikling av kostnadseffektiv teknologi er helt avgjørende for at CO₂ -fangst og -lagring skal bli et godt virkemiddel i kampen mot global oppvarming.

Gjennom dette engasjementet er vi opptatt av å sørge for utvikling av best mulig teknologi, slik at CO₂-fangst og -lagring kan bli et reelt alternativ, nasjonalt og internasjonalt. Ved å sørge for at vi sikrer oss erfaring og kunnskap fra de pågående prosjektene, vil satsinga også komme nye prosjekter til gode.

Videre er rammene for myndighetenes bidrag til prosjekter for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst og lagring av CO₂ godt etablert gjennom CLIMIT-programmet. Avkastningen av Gassteknologifondet på over 80 mill. kr i året skal benyttes til å støtte prosjekter for utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologier.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:31:17]: Jeg stod egentlig her og ventet på svaret på spørsmålet, for det Regjeringen gjør på Kårstø og Mongstad, er velkjent. Det har Stortinget diskutert skikkelig, i hvert fall når det gjelder Mongstad. Kårstø har vi aldri fått en skikkelig sak om.

Det er også kjent at Regjeringen selv sier at den har ambisiøse mål. Problemet her er at den har fullstendig uforutsigbare og uavklarte virkemidler for andre prosjekt. Når Skagerak Energi ønsker å bygge et gasskraftverk i Grenland, når Industrikraft Møre ønsker å bygge i Midt-Norge, vet de jo ikke hva det betyr i konkret politikk når statsråden sier at de skal komme med et statlig bidrag. Det er jo ingen som kan planlegge et prosjekt med løfte om et statlig bidrag når en ikke vet hvor stort dette er, verken i prosent eller i kroner og øre. Det er nettopp det som må avklares hvis man skal få aktører som våger å komme fram med andre prosjekt.

Sier statsråden her at inntil Kårstø og Mongstad er realisert og evaluert, er det ikke ønskelig med andre gasskraftprosjekt? Eller ønsker statsråden at en skal prøve å bygge gasskraftverk andre steder?

Statsråd Åslaug Haga [11:32:21]: Det er helt nødvendig at vi har en realistisk tilnærming til disse problemstillingene. Og hva legger jeg i det? Jo, i det legger jeg at vi pr. i dag ikke har teknologi som kan kjøpes i en butikk og anvendes på et hvilket som helst gasskraftverk, kullkraftverk eller lignende. Vi er ganske enkelt der i prosessen at vi er avhengig av teknologiutvikling. Teknologiutvikling er ikke noe man vedtar seg til. Teknologi må utvikles over tid. Det er derfor fullskalaanlegget på Kårstø er viktig, det er derfor ikke minst testsenteret på Mongstad er helt avgjørende. Vi må tillate oss å gå trinnvis i denne prosessen. Faktum er at vi i dag ikke kan gå i butikken og kjøpe CO₂-håndteringsteknologi. Det kan ikke Regjeringa gjøre, det kan ikke noen av de selskapene som her har vært nevnt, gjøre.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:33:24]: Dette er jo som å høre Fremskrittspartiet i 2005, da Regjeringen vedtok at det innen 2009 skulle være et fullskala renseanlegg på Kårstø. Vi påpekte da at den teknologien finnes ikke, og derfor er det uansvarlig av en regjering å stille krav om at den teknologien skal på plass.

Så har Regjeringen selv etter hvert sett lyset. En realistisk tilnærming er veldig viktig, men da må Regjeringen gi avklaringer til alle andre aktører som tenker, ønsker eller vurderer å bygge gasskraftverk, og si hva slags krav den har. Skal det være CO₂-rensing ved oppstart, slik som denne statsråden tidligere har sagt - som i dag bekreftes ikke vil være realistisk på lenge ennå - eller skal en kunne slippe unna dette kravet fordi en ønsker å prøve å realisere gasskraftverk?

Sånn som jeg forstår statsråden, sier statsråden her at det kravet hun selv har satt om rensing ved oppstart, ikke er mulig å innfri. Det statsråden da i realiteten sier, er at under denne regjeringens regime vil det ikke være mulig for noen aktører utover Kårstø og Mongstad å bygge gasskraftverk. Er det rett forstått?

Statsråd Åslaug Haga [11:34:29]: Det er helt riktig at Regjeringa og Fremskrittspartiet har helt ulik tilnærming til dette spørsmålet. Regjeringa har hatt og har sterke ambisjoner på dette området. Vi skal på sikt drive fram den teknologien som gjør det mulig å rense både gasskraft og kullkraft. Så er Regjeringas politikk tindrende klar. Vi har sagt at nye konsesjoner bare kan gis i de tilfeller hvor man kan ha CO₂-håndtering. Så er det ett gasskraftverk som har alle tillatelser, og det er Skogn. De hadde tillatelsene før denne regjeringa tiltrådte. Hvis de får lønnsomhet i sitt prosjekt - vel, så kan de bare sette i gang.

Men nå er det viktig at vi bruker all vår energi på å sikre at vi får fram teknologiutvikling som vil være relevant for det som kan bli en rekke prosjekter langs kysten.