Per Roar Bredvold (FrP) [11:39:07]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Ifølge sjefen for den norske hæren, generalmajor Robert Mood, bør Norge halvere den styrken vi har i Afghanistan. Dette skyldes at det ikke er mulig eller forsvarlig å beholde så mange soldater i internasjonale operasjoner, da belastningen på soldatene blir for stor.

Deler statsråden denne oppfatningen?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:39:28]: La meg først understreke at det har vært full oppslutning i Stortinget om vårt engasjement i Afghanistan. Norges bidrag til internasjonal fred og stabilitet er en viktig del av vår sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Når det gjelder løsningen av våre oppgaver ute, har vi et kontinuerlig fokus på å unngå for stor belastning på enkelte deler av Forsvaret.

Generalinspektøren for Hæren har satt fokus på utfordringer når det gjelder slitasje på personell som deltar i operasjoner i utlandet. Det er viktig for meg å understreke at dette ikke er et generelt problem for hele Forsvaret, eller for hele Hæren. Belastningen gjelder for enkelte grupper befal spesielt, som f.eks. har spesialkompetanse innen samband, logistikk, sanitet m.m. Det er allerede iverksatt tiltak for å minske belastningen for de utsatte personellgruppene. Samtidig er det slik at noen av tiltakene gir effekt først etter en tid. Det tar nødvendigvis noe tid å bygge opp kompetanse i Forsvaret. I denne sammenheng vil jeg likevel understreke at både Hæren og felleskapasiteter er styrket.

I 2005, da vi overtok regjeringskontorene, var Hærens størrelse på ca. 2 150 personell. I dag består Hæren av ca. 3 100 personell. I forhold til 2006 har vi altså hatt en årsverksoppbygging på over 40 pst.

I den nye langtidsplanen for Forsvaret legger vi opp til å øke Hæren ytterligere, opp til ca. 3 700 personell. Langtidsplanen innebærer altså ytterligere styrking av Hæren, med vekt på de fagmiljøene der belastningen er størst. Utover dette vil de andre forsvarsgrenene og Heimevernet, samt reservepersonell, bli brukt for i større grad å fordele belastningen. Jeg forventer at forsvarssjefen og Hæren prioriterer den økningen som Hæren tilføres, til de områder hvor de har størst utfordringer. Så vil vi selvsagt kontinuerlig vurdere innretningen på våre styrkebidrag. Men det er ikke grunnlag for å si at det umiddelbart er behov for omfattende reduksjoner i Afghanistan.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:42:03]: Jeg takker statsråden for et fyldig og godt svar. Men så sent som for en uke siden sa også forsvarssjefen at han nå var skeptisk til den utviklingen vi kunne se angående mangel på befal i internasjonale tjenester. Afghanistan ble selvfølgelig også nevnt.

Slik det er i dag er det, etter hva jeg skjønner, én periode ute og kanskje tre perioder hjemme - det kan gå helt ned til to perioder hjemme. Men det som er ønskelig, slik jeg har forstått det, er at det skal være én til fem. Befal som er slitne, som er litt frustrerte, utfører kanskje denne viktige tjenesten på en noe dårligere måte - jeg er litt rund når jeg sier dette. Det er klart at man har en viktig jobb å gjøre der nede, og det kan gå på sikkerheten løs hvis man er sliten - det kan kanskje skorte på det. Det er derfor dette er så farlig. Derfor er det ønskelig, som også befalsorganisasjonene sier, at periodene bør være én til fem.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:43:11]: Som jeg sa innledningsvis, er jeg opptatt av å legge forholdene til rette for at det skal være forsvarlig å sende soldater ut i krevende operasjoner. Det er min vurdering at vi i første omgang må løse disse slitasjeproblemene for de personalgruppene dette gjelder, fremfor å redusere det totale bidraget.

Jeg har også lyst til å si at det er viktig som representanten Bredvold sier, at vi har en fordeling mellom det å være hjemme og det å være ute i oppdrag. Men som sagt er belastningen her på enkelte grupper av personell. Og mens vi er i ferd med å bygge dette opp i Forsvaret, må vi også bruke personell fra de andre forsvarsgrenene, også fra Heimevernet, som det nå gjøres i ganske stor utstrekning i Afghanistan.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:44:07]: Jeg takker statsråden for oppfølgingssvaret.

Statsråden sa i sitt første svar at det var ingen umiddelbar fare. Jeg er litt usikker på om det kan være riktig, for det gjelder i hvert fall noen grupper, som statsråden sier. Og når ikke de gruppene er bemannet nok, når man ikke er 100 pst. i stand til å utføre den tjenesten man skal i et såpass viktig oppdrag - vil jeg si at det er en fare. Derfor spør jeg nok en gang: Hvor raskt vil statsråden bidra til en forsvarlig utskifting av de soldater og det befal - spesielt befal - som er i Afghanistan eller i andre utenlandstjenester?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:44:56]: Som jeg sa, har det i løpet av de to siste årene vært en økning på 40 pst. i størrelsen på Hæren, fra 2 150 personell til 3 100 personell, for å være helt korrekt.

Vi skal ha en videre oppbygging av Hæren. Jeg forventer at forsvarssjefen og generalinspektøren for Hæren bygger opp de kapasitetene hvor det er mangler, og hvor belastningene har vært størst. Det er et viktig spørsmål som her tas opp.

Jeg mener at det ikke er noen grunn til å si at det er et umiddelbart behov for å redusere omfattende i Afghanistan. Jeg vil understreke at vi nå har ute spesialstyrker. Vi har et helikopterbidrag. Vi trekker tilbake den hurtigreaksjonsstyrken vi har, nettopp for å forsøke å fordele belastningene på flere grupper.

Det er ikke mitt inntrykk at de soldatene som er i Afghanistan i dag, ikke fullt ut er i stand til å løse oppdraget. Men vi skal selvfølgelig fokusere sterkt på belastningsutfordringene for personellet vårt.