Arne Sortevik (FrP) [12:25:22]: Spørsmålet lyder som følger:

«Selv ekstreme og urealistiske endringer i drivstoffpris og kollektivtakst gir forholdsvis liten reduksjon i utslipp av CO₂ fra persontransport. Selv doble satser i bomringene rundt de fem største byene i Norge gir liten utslippsreduksjon. Det er TØI som konkluderer slik i beregninger vedrørende ny NTP. Likevel oppmuntrer statlige myndigheter til å utarbeide lokale «miljøpakker» med bompenger innenfor veitransport og kobler dette til tildeling av statlige belønningsmidler.

Er ikke dette å holde transportbrukerne for narr?»

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:26:14]: Dei største byane har store problem med framkomst og miljø som følgje av stor trafikkauke. Køane seinkar trafikken og gir store ekstrakostnader for næringstransporten. Køprising vil spreie trafikken og lette framkomsten for private, næringstransporten og kollektivtransporten. Samstundes har dette ein positiv verknad med tanke på klimagassutslepp og andre lokale utslepp. Her har me altså eit klimatiltak som gir gevinst på andre område, og eg meiner at dette er eit godt tiltak som byane bør vurdere.

Innafor samferdslesektoren er det ingen einskilde tiltak som gir store reduksjonar i klimagassutsleppa. Men summen av fleire tiltak kan likevel gi ein stor reduksjon. I etatane sitt framlegg til Nasjonal transportplan er det rekna med at dei forslaga som representanten Sortevik nemner, gir ein reduksjon på rundt 1 mill. tonn CO₂, og det er ingen liten reduksjon. Samferdsledepartementet går no gjennom framlegget og vil leggje fram si vurdering i stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan.

Eg registrerer at Framstegspartiet på område etter område uttrykkjer motstand mot å gjennomføre klimatiltak. Gjennom klimaforliket er det brei politisk semje om at vi gradvis skal omstille Noreg til eit lågutsleppssamfunn. Eg er oppteken av å følgje opp dette breie forliket ved å støtte opp om ei mengd forskjellige tiltak på min sektor som i sum vil kunne gi store resultat.

Arne Sortevik (FrP) [12:27:44]: Takk for svaret.

Utgangspunktet for spørsmålet er jo nettopp at lokale tiltak faktisk ikke har reduserende virkning, og da kan altså ikke summen av mange nuller gi stor samlet effekt.

La meg ta et ferskt eksempel. Det gjelder den såkalte miljøpakken i Trondheim, hvor alle partiene, unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, vil innføre avgifter for å finansiere investeringer i veier og kollektivtilbud. Det er et miljøtiltak som er slaktet av forskere, bl.a. av SINTEF. Det er en gigantisk avgiftspakke som kamufleres som klimaforlik, miljøavgift og bomfinansiering. Miljøeffekten er null. Samtidig sier man på den ene siden at tiltaket skal ha trafikkavvisende virkning, men på den annen side er man helt avhengig av at kjøring og bilbruk fortsetter for å gi nok penger i kassen.

Jeg gjentar: Er ikke dette å holde trafikantene for narr?

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:28:49]: Eg har stor respekt for det som fleirtalet i Trondheim bystyre har gjort. Det er eit viktig forsøk på å få bukt med det veksande trafikkaoset som ein òg ser i Trondheim. Ikkje minst gir det seg utslag gjennom at mange innbyggjarar får store problem med lokale partikkelutslepp som er helseskadelege.

Om vedtaket frå Trondheim har den eine eller den andre gevinsten, kan eg ikkje uttale meg om i dag. Me har ikkje fått det vedtaket oversendt. Når me får det, skal me sjølvsagt vurdere vedtaket punkt for punkt. Ein del av det vil jo òg krevje at me frå vår side er villige til å gjere nokre endringar i dagens regelverk for at dei skal kunne innføre det ein no har vedteke.

Arne Sortevik (FrP) [12:29:50]: Igjen takk for svaret. Jeg skjønner at statsråden ikke legger synderlig vekt på det SINTEF, plassert i Trondheim, sier om denne såkalte miljøpakken, og at statsråden heller ikke legger synderlig vekt på det som er konklusjonene fra Transportøkonomisk institutt, som er lagt inn i forbindelse med oppspill og prosess for ny nasjonal transportplan.

La meg ta et nytt, ferskt eksempel: Det gjelder bomringen i Bergen, hvor man har pakket det inn i politisk nytale om miljøgevinst, og hvor man også snakker om trafikkdempende virkning av tiltaket. Likevel er det slik at man budsjetterer med økt bilvekst for å gi nok penger i kassen.

Jeg gjentar at dette er å føre trafikantene bak lyset. Når man i tillegg, som denne regjeringen har gjort, har endret veiloven § 27 slik at man kan bruke bompenger også til drifting av kollektivtrafikk, blir jo dette en sikkerhet for at så lenge denne regjeringen sitter, vil også bompengene vare - uten at det gir miljøeffekt, men det blir mer penger i kassen. Og jeg gjentar: Er ikke dette å føre trafikantene bak lyset?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:31:06]: Eg meiner framleis at representanten Sortevik skyt skivebom. Det ein gjer i byane, er å prøve å få bukt med eit veksande trafikkkaos. Framstegspartiets oppskrift er å byggje breiare vegar, initiere endå meir transport, endå meir forureining - og ein vil få endå fleire allergikarar som får problem, og det vert endå meir helseskadeleg å bu i dei store byane. Eg er glad for at dei som styrer i byane, og som har initiativet og avgjerdsretten på desse områda, er meir framsynte enn Framstegspartiet, og at dei tek tak i dei lokale utfordringane og prøver å gjere noko med dei.

Det er mange vegar som fører til Rom, og det er òg mange vegar som fører til eit betre miljø i byane våre. Alle gode tiltak er nok ikkje funne opp og utprøvde pr. i dag, men skal me kome vidare, må me vere villige til å prøve ut ulike løysingar. Eg kjem i alle fall til å gjere det så lenge eg sit, og kjem til å støtte aktivt opp om dei lokale initiativa som har djerve målsetjingar for eit betre miljø.