Torbjørn Andersen (FrP) [11:39:47]: Jeg skal stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Det totale vannkraftpotensialet i Norge er av NVE beregnet til 205,3 TWh. Av dette er 119,7 TWh-utbygget og 44,2 TWh er vernet mot vannkraftutbygging. Den gjenstående vannkraftreserven er beregnet til rundt 39 TWh, som er et betydelig kraftpotensial. I en tid der fokus på miljøvennlig kraftproduksjon er stort, påligger det Norge et ansvar å vurdere landets uutnyttede kraftreserve for miljøvennlig vannkraftproduksjon.

Hvordan ser Regjeringen på mulighetene for å bygge ut det resterende vannkraftpotensialet i Norge?»

Statsråd Åslaug Haga [11:40:40]: Norge er et land rikt på fornybare energiressurser. Vannkraften står her som en grunnpilar. Vi er i den privilegerte situasjon at nesten hele vår elektrisitetsproduksjon er basert på vannkraft. I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringa at eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre, og bruken av små-, mini- og mikrokraftverk må økes uten å komme i konflikt med naturverninteresser. Vi skal sørge for en fortsatt utnyttelse av vannkraftressursene, samtidig som det må tas hensyn til andre viktige interesser i vassdragene.

Anslag for vannkraftpotensialet bør brukes med forsiktighet. I slike anslag er det ikke tatt hensyn til miljø, eiendomsforhold og nettkapasitet, som begrenser de reelle utbyggingsmulighetene. Hva utbyggerne velger å søke om, og hva det kan gis konsesjon til, kan redusere potensialet atskillig.

Jeg er fullt på det rene med at vi har mulighet for utbygging av en betydelig andel mindre kraftverk under 10 MW. Regjeringa støtter slike utbygginger som bidrar til næringsutvikling og bosetting i distriktene.

Enhver utnyttelse av energikilder har negative virkninger. Også mindre vannkraftverk kan ha negative miljøvirkninger, avhengig av hvordan prosjektene utformes. Derfor har vi en grundig konsesjonsbehandling, hvor det i de fleste prosjekter gjøres justeringer og settes krav om avbøtende tiltak.

I 2007 gav vi tillatelse til å bygge ut om lag 1 TWh med vannkraft. Med økt fokusering på klimaendringer og behovet for fornybar energi, er jeg overbevist om at ytterligere utvikling av vannkraftprosjekter vil stå sentralt i årene som kommer. Utnyttelse av muligheter i allerede utbygde vassdrag vil danne grunnstammen for denne utviklingen. Med stadig mer uregulerbar produksjon i Norge og på kontinentet, vil de spesielle kvalitetene til vannkraft med reguleringsmagasiner stå i fokus. Reguleringsevnen gjør at vannkraften ikke bare er fornybar, men også fleksibel. Opprusting og skånsom utvidelse av våre vannkraftverk vil bidra til å utnytte de eksisterende vannmagasinene på en bedre måte uten nye store miljøinngrep. Slike tiltak vil være viktige bidrag framover i Regjeringas satsing på fornybar energiproduksjon.

Torbjørn Andersen (FrP) [11:43:06]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg må si at jeg er litt forbauset over hvilken passiv holdning denne regjeringen har til å bygge ut mer av våre uutnyttede vannkraftressurser. Det kan vi gjøre på en svært miljøvennlig og naturskånsom måte. Med den, slik jeg ser det, svært passive kraftpolitikken som denne regjeringen står for, får en nærmest inntrykk av - vi vet jo at vi har et underskudd på kraft i Norge i et normalår - at det framtidige kraftbehovet, med et underskudd på 8 TWh, skal dekkes opp gjennom import av kullkraft, kjernekraft eller andre ting.

Da kunne det være interessant å spørre statsråden: Er det et mål for denne regjeringen at landet skal bli selvforsynt med elektrisk kraft også i et såkalt normalår?

Statsråd Åslaug Haga [11:44:16]: Produksjonen av vannkraft er stor i Norge. Det skal vi glede oss over. Jeg mener at vi fortsatt har et potensial til å utvikle vannkraften vår.

Jeg mener at vi skal ha ambisjoner som går langt utover det å være sjølforsynt med elektrisk kraft fra fornybare energikilder. Det vil ikke bare innebære vannkraft, men det vil også måtte inkludere fornybar kraft fra vindmøller, gjerne også havvindmøller.

Så svaret på spørsmålet er at jeg mener at Fremskrittspartiet har for lave ambisjoner når det gjelder produksjon av fornybar kraft fra Norge. Vi bør sette oss som mål å ha som visjon at vi skal bli en stor eksportør av rein og fornybar energi til kontinentet. Det må være basert på en kombinasjon av offshore vindkraft og vår velsignede vannkraft.

Torbjørn Andersen (FrP) [11:45:24]: Det gleder meg å høre om det ambisjonsnivået som statsråden legger opp til når det gjelder norsk framtidig kraftproduksjon. Men det er altså en realitet at allerede i dag har vi i et normalår et kraftunderskudd i forhold til forbruket på ca. 8 TWh. Det tilsvarer 10-12 Alta-kraftverk, så det er et betydelig underskudd vi snakker om.

Det er kun i år med ekstraordinært mye nedbør at vi har nok produksjon i det norske vannkraftsystemet til å være selvforsynt med elektrisk energi i Norge. Vi vet at prognosene tilsier at fram mot 2020 vil vi få et forbruk på ca. 140 TWh. I fjor var det 227 TWh som var forbruket. Det tilsier altså at vi må øke kraftproduksjonen med 0,7 pst., ca. 1 TWh, pr. år framover mot 2020. Det er en betydelig utfordring.

Da er mitt spørsmål: Er det vannkraft - statsråden var for så vidt inne på det - er det vindkraft, er det gasskraft, er det import av kull- og kjernekraft, eller er det en miks av alle disse som Regjeringen vil satse mest på? Har man noe favorittområde man vil satse på?

Statsråd Åslaug Haga [11:46:42]: For det første er jeg helt enig i at vi bør komme oss ut av en situasjon hvor vi har underskudd på kraftproduksjon i et normalår. Det er representanten og jeg helt enige om. Dette vil sjølsagt være et første skritt i retning av at vi kan bli en eksportør av rein og fornybar energi.

Vi vil gå langs ulike spor for å nå dette. Vi vil jobbe med vannkraft. Det innebærer satsing på småkraft. Det innebærer klok opprusting av eksisterende produksjon, som kan være større. Det innebærer satsing på vind. Det innebærer - ikke minst - energiomlegging, slik at vi bruker mer biomasse til oppvarming, og vi legger også vekt på energisparing i åra framover. Så det er en kombinasjon av ulike tiltak som skal sette oss i stand til å komme ut av en situasjon der vi har underskudd i et normalår.