Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øyvind Halleraker til utenriksministeren, vil bli tatt opp av representanten Peter Skovholt Gitmark.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:54:37]: Jeg skal glede mine tilhørere med følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Skal ambisjonene om økt forståelse og samarbeid mellom Norge og Russland oppnås, må pressen i begge land få anledning til å tilby mer informasjon om samfunnsutvikling, økonomi og politikk. Journalister som ønsker å reise fra Norge til Russland, og delvis også omvendt, møter dessverre større byråkratiske hindringer for å få visum enn turister.

Hva gjør Regjeringen for å lette journalisters bevegelsesfrihet i begge retninger?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:55:09]: Det er i dag økende kontakt mellom Norge og Russland på alle områder, og det hilser vi velkommen. I denne situasjonen er åpenhet og informasjon av stor betydning. Jeg er derfor helt enig med representanten i at det er viktig for den videre utviklingen i samarbeidet at norske og russiske journalister ikke møter unødige hindringer når de ønsker å reise mellom våre to land. For å støtte den økte kontakten og ytterligere styrke samarbeidet har Regjeringen lagt stor vekt på å forenkle visumbehandlingen og grensepasseringen mellom Norge og Russland generelt.

En bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra både sentrale og lokale myndigheter gjennomgikk høsten 2007 situasjonen når det gjelder visum og grensepassering fra Russland. Jeg omtalte det i et svar på et tidligere spørsmål. Gruppen har presentert anbefalinger om hva som kan gjøres for å lette grensepasseringen for alle russiske borgere til Norge. Mange av de anbefalte tiltakene er under forberedelse, og noen er allerede gjennomført. Jeg kan her nevne f.eks. multivisum til visse søkere, opplæring av personell ved utenriksstasjonene for å sikre at man benytter den fleksibilitet som finnes i Schengen-regelverket, og den ombygging av grensestasjonen på Storskog som pågår for å gjøre den mer publikumsvennlig. Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber aktivt med hele dette viktige arbeidsfeltet, og kommer tilbake til dette om kort tid.

I juni 2007 undertegnet vi en ny avtale med Russland om lettelser i utstedelse av visa. Avtalen omfatter spesielle ordninger for grupper som har et dokumentert behov for regelmessige reiser. Dette vil bl.a. gjøre det enklere for journalister å få flerårige multivisa. Avtalen gir også reisende journalister rett til å bevege seg fritt, på linje med borgere i landet de besøker.

I tillegg til at avtalen gjør det enklere å få multivisum, ser vi det som viktig at den fastsetter klart hva som skal kreves av dokumentasjon fra journalistene, og dermed begrenser vilkårligheten i visumbehandlingen, som har vært et problem.

Visumavtalen skal nå ratifiseres av den russiske Dumaen, og vi har fått signaler om at dette vil skje i løpet av våren.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:57:01]: Takk for svaret. Jeg synes det er positivt det utenriksministeren sier. Jeg vil spesielt rette et fokus mot multivisum, som er et steg i veldig riktig retning, og ikke minst at man fjerner en del av vilkårligheten.

Én ting er å få adgang til Russland, noe helt annet er hvem man får adgang til å treffe som journalist, og hvor man får adgang til å reise innen Russland. Spørsmålet mitt går videre, som en oppfølging: Hvordan ser utenriksministeren på de begrensninger som legges på norske journalister, både når det gjelder hvem man får lov til å treffe, og hvor man får lov til å reise i Russland?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:57:46]: Det er bare ett svar på det: Vi vil ha færrest mulige begrensninger på reporteres og journalisters arbeid i andre land. Det finnes begrensninger også hos oss på enkelte kritiske, sensitive områder, men generelt må det være et prinsipp om utstrakt frihet - det er et tema som i disse dager er relevant også når det gjelder Kina. Situasjonen i Russland er fortsatt uavklart, med sterke begrensinger både for russisk og for tilreisende presse.

I vårt menneskerettighetsfokus i forhold til Kina og i forhold til andre land vil ytringsfrihetsdimensjonen - herunder reporteres og journalisters arbeidsvilkår - stå sentralt. Her blir det viktig for oss å arbeide tett med de russiske journalistenes egne organisasjoner. Her er det kontakter mellom norske presseorganisasjoner og russiske. Vi kan støtte den kontakten som handler om å gi trygghet og kompetanseutvikling, men også politisk oppmerksomhet. Det vil nok få økt oppmerksomhet fra norsk side i vårt forhold til det sivile samfunn i Russland i tiden framover.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:58:47]: Jeg er meget positiv til deler av utenriksministerens kopling mellom pressefrihet, ytringsfrihet, menneskerettigheter og demokrati - som alle er svært viktige for å ha et sivilt samfunn som bygger på rettsstatens prinsipper.

Vi ser dessverre at menneskerettigheter er under press, ikke bare i Russland, men i stadig flere land. Vi ser eksempler fra Tibet, hvor man nærmest blir nektet å la informasjon komme ut av landet, men likevel siver den heldigvis ut. Vi har eksempler fra Tsjetsjenia innenfor Russlands grenser, hvor journalister har vært nektet adgang i perioder med store konflikter. I Irak har vi bl.a. sett at USA har ønsket én type informasjon, og så latt journalister følge deres operasjoner tett, mot at de da skal rapportere fra hva de ser, nærmest ut fra amerikanernes øyne.

Viktigheten av å kunne få fram informasjon ut fra et uhildet journalistisk perspektiv deler jeg fullt og helt.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:59:54]: Jeg tror det er viktig at vi er enige om det, og jeg tror det er viktig at vi har en tydelig stemme for det. Jeg føler i alle fall at det er viktig for den satsingen vi nå gjør på ytringsfrihetssiden - som vi markerte nå på mandag med et seminar i Oslo - at vi har god tilslutning i Stortinget. Jeg vil anse at vårt initiativ på dette området også er inspirert av de dialogene vi har hatt her. Representanten Gitmark har vært blant dem som har tatt opp det i flere andre sammenhenger, og det vil jeg berømme. Det er den typen samspill vi trenger for å utvikle politikk på dette området.

Jeg tror at å leve med en fri presse for et autoritært styresett er en av de mest følsomme konfliktene som er. Der må vi være når det gjelder prinsippet med fri presse, uavhengighet og rett til å rapportere, enten det er fra konfliktsoner, med den faren det medfører, journalister som opplever drap, bortføring eller vanskelige omstendigheter. Også i autoritære regimer generelt må stemmen være veldig tydelig fra regjeringer som vår, om at vi forventer at pressen får de arbeidsvilkårene den skal ha.