Ivar Kristiansen (H) [11:27:42]: Jeg har følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Høgskolen i Narvik, HIN, har fått redusert antallet russiske kvotestudenter fra tidligere 90 og ned til ca. 15 i 2010 etter Regjeringens opplegg. Ifølge Regjeringen tillegges det ikke særlig vekt at russiske kvotestudenter ved Høgskolen i Narvik bidrar i forbindelse med Regjeringens nordområdesatsing. Færre russiske studenter vil også svekke fundamentet for høgskolen.

Er utenriksministeren enig i at nedbyggingen av HINs studentkvote fra Russland også bidrar til å svekke vår nordområdesatsing og Russland-kontakt?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:28:28]: Kvoteordningen til Statens lånekasse for utdanning for utenlandske studenter i Norge omfatter 1 100 studieplasser pr. år. Av disse er 800 for studenter fra utviklingsland og 300 for studenter fra landene på Vest-Balkan, Øst-Europa inklusiv Russland samt Sentral-Asia.

Det er for perioden 2008-2011 innført en veiledende maksimumsgrense for antall kvoteplasser, slik at den enkelte institusjon normalt ikke kan få tildelt mer enn én kvoteplass pr. 100 studenter ved institusjonen. Samtidig er det lagt vekt på at kvalitet prioriteres, og at maksimumsgrensen ikke er absolutt.

Høgskolen i Narvik har vært en aktiv bruker av denne ordningen. I skoleåret 2007-2008 har høgskolen 32 studieplasser for studenter fra Russland. Dette er mer enn andre norske høgskoler, noe som vitner om Høgskolen i Narviks gode og aktive satsing mot Russland.

Representanten nevner tallet 90 i sitt spørsmål. Det antallet må ligge ganske mange år tilbake i tid, for så vidt jeg har fått brakt på det rene når det gjelder hele 2000-tallet, så var tallet på det høyeste 75 kvoteplasser fra Øst-Europa, Russland og utviklingsland i studieåret 2001-2002, og antallet er 58 i studieåret 2007-2008, herunder som nevnt 32 fra Russland.

Det er Kunnskapsdepartementet som har disse tallene, og de kan også bekrefte at antallet kvoteplasser til Narvik vil bli redusert til 42 i 2008-2009, så til 32 i 2009-2010 og altså til 15 plasser i studieåret 2010-2011.

I lys av den sterke veksten i Russlands økonomi er det ikke unaturlig at tilbudet om norskfinansierte plasser for russiske studenter i Norge etter hvert reduseres. Dette betyr ikke at det bredere utdannings- og forskningssamarbeidet med Russland blir nedprioritert - snarere tvert imot. Det betyr at det legges mer vekt på andre måter å samarbeide på.

Jeg vil i den sammenheng peke på den nye ordningen med nordområdestipendier, i sammenheng med Regjeringens nordområdestrategi, som i 2007 ble innført for en treårsperiode. For skoleåret 2008/2009 er det tildelt 59 slike stipendier til universiteter og høyskoler i Nord-Norge, hvorav 27 stipendier til Russland.

Jeg vil også nevne at Utenriksdepartementet finansierer et nytt program for samarbeid med Russland innen høyere utdanning og forskning, med en ramme på 12 mill. kr pr. år i tidsrommet 2007-2010.

For øvrig står utdanning og kompetanseutvikling sentralt innen en rekke samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland i nordområdene. Sektorer som miljøvern og ressursforvaltning, energi og næringsutvikling, helse og sosialomsorg er prioritert.

Etter mitt syn framstår derfor samarbeidet mellom Norge og Russland på utdannings- og forskningsområdet som meget aktivt - og også som en viktig del av nordområdesatsingen.

Samtidig: Det er nødvendig at man i valg og innretning av virkemidler tar i betraktning den politiske og økonomiske utvikling som Russland gjennomgår. Uansett vil det fortsatt være slik at undervisnings- og forskningsinstitusjonene i Nord-Norge skal spille en aktiv rolle i Norges samarbeid med Russland i nord i framtiden.

Ivar Kristiansen (H) [11:31:22]: Jeg takker utenriksministeren for svaret, som bar sterkt preg av at han har søkt hjelp i et annet departement. Det skal man ha stor respekt for, men jeg tror det er en veldig teknokratisk tilnærming til et problem som utvikler seg.

I nord har man altså et tiltak som beviselig fungerer, som er blant de aller beste innenfor Regjeringens nordområdesatsing, og som Regjeringen selv legger vekt på og nevner som et vellykket tiltak. Hvorfor vil man ha en politikk som bidrar til å sage over en av de få grønne grenene vi har - og som er et godt eksempel på nordområdesatsingen?

Mitt spørsmål må da bli: Vil utenriksministeren - etter at han kanskje har tenkt seg litt om - sørge for å ta bort Russland-kvoten fra den kvoten på 1 100 som han selv viste til?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:32:28]: Jeg tror ikke det å ta bort den kvoten ville vise seg å være særlig hjelpsomt. Vi ønsker å fokusere på Russland med hensyn til denne kvoten.

Som jeg har påpekt, finnes det også en rekke andre ordninger som trekker russiske studenter til norske utdanningsinstitusjoner. Jeg var selv i Steinkjer i går og møtte russiske studenter ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, HiNT. Dette var studenter som hadde gjennomført studier i Norge, hadde vært hjemme i Russland og nå var tilbake igjen til videre studier, finansiert delvis av Russland og delvis av Norge.

Utdanningssamarbeid - representanten nevnte Narvik, men vi ser det også ved Høgskolen i Bodø, bl.a., i et sterkt miljø - skal vi fortsatt ha. Men vi må her, som på andre områder, også ta det hensynet at Russland i dag er et land der man har bedre råd. I tillegg til å ha ordninger som er incentiver til at russere kommer til Norge, vil vi se at den type mekanismer også kan virke med hensyn til rekruttering av russiske studenter.

Ivar Kristiansen (H) [11:33:23]: Det utenriksministeren i realiteten sier i dag, er et klart ja til nedbygging av noe av det som har fungert best hittil når det gjelder Regjeringens satsing i nordområdesammenheng.

Det er bygd opp et kompetansenivå i Narvik som har «vokst igjennom taket», takket være den kvoten man har hatt. Når man utvikler tilbud på steder i landet, og når man har et kvotetak på 1 100 studenter - hvorav 800 fra u-land - sier det seg selv at da må de som har vært først når det gjelder å utvikle tilbud, bli de som må trappe mest ned. Svaret bærer preg av at «venstrehånden» i Regjeringens nordområdesatsing ikke helt har oversikt over hva «den høyre hånden» foretar seg.

Så mitt spørsmål blir igjen: Vil Regjeringen med åpne øyne virkelig gå aktivt inn for å bygge ned det tilbudet man har i dag? Dette gjelder et tilbud i viktig samhandling med Russland - et tilbud som vi må ha på plass, hvis vi skal lykkes i vår nordområdesatsing.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:34:26]: Jeg kan si så mye som at dette er et spørsmål vi løpende kommer til å følge.

Jeg er enig med representanten i at utdanning og kompetanseutveksling er en viktig del. De utdanningsinstitusjonene som har bygget kompetanse på dette området, må vi slå særlig ring om.

Jeg er ikke enig i den virkelighetsbeskrivelsen representanten gir, men jeg kan love ham at innen nordområdesatsingen og fra utdanningsministerens side vil dette være et felt vi skal se nøye på. Hvis det er urimeligheter og skjevheter i dette opplegget - noe representanten antydet - skal vi gjerne gå inn og se på om det kan håndteres med romslighet. Men vi må, som sagt, også ta hensyn til de rammene vi har.