Gunnar Gundersen (H) [11:23:41]: Mitt spørsmål går til miljø- og utviklingsministeren:

«Nå har det skjedd igjen; en mann angrepet av bjørn i Sverige. Våren 2008 starter slik høsten 2007 ble avsluttet, rovvilt angriper mennesker. Da rovviltpolitikken ble behandlet, ble de som hevdet at nærhet til rovvilt kunne medføre fare, og at folk i rovviltområdene i dag føler frykt og endrer sin adferd, slik forskning i Nord-Trøndelag dokumenterer, latterliggjort.

Ser statsråden at rovviltpolitikken er bygget på feil grunnlag og oppfatninger, og ser han behov for å endre kurs i lys av episodene i Sverige?»

Statsråd Erik Solheim [11:24:22]: Det er sterkt beklagelig det som har skjedd i Sverige, med et nytt bjørneangrep. Heldigvis er mannen utenfor fare, og bjørnen er skutt. Så selv om utgangspunktet var det mest negative og det tristest mulige, ble det fra svensk side handlet slik det skal i en slik situasjon, men det er selvfølgelig lett å forstå at dette skaper frykt og uro i strøk i Norge hvor man kan tenke seg at liknende kan skje.

Det må legges til at bjørneangrep på mennesker heldigvis er veldig, veldig sjeldent. Nesten alle møter mellom mennesker og bjørn er helt ufarlige og fredelige, og det er bjørnen som forsvinner, men det kan oppstå situasjoner hvor bjørn kan utgjøre en fare for mennesker. Derfor er det viktig alltid å gå igjennom hendelsesforløpet i en slik situasjon som det vi nå har sett i Sverige, for å se på hva det kan lære oss for handlemønster i Norge.

Når bjørn er farlig for mennesker, er det som regel i situasjoner hvor bjørnen føler seg truet, er skadet eller har unger i nærheten og dermed vil skremme bort inntrengere og forsvare seg selv og avkommet. Hva som er årsaken til det siste bjørneangrepet i Sverige, er så vidt jeg kan forstå, fortsatt uklart.

Målsettingen i rovviltpolitikken var det et bredt flertall i Stortinget, inkludert spørrerens parti, som gikk inn for. Jeg får nærmest ukentlig spørsmål om rovviltpolitikken fra representanten Gundersen. Det har jeg stor respekt for, men jeg er av og til usikker på hva som er Høyres standpunkt i saken, for min klare forståelse er at Høyre gikk inn i rovviltforliket og står fast på rovviltforliket.

Essensen i rovviltforliket er at det er fastsatt bestandsmål for de fire rovviltartene, samtidig som det er et mål at politikken skal gjennomføres med et lavest mulig konfliktnivå. Miljøvernmyndighetene bruker virkemidler som skadefelling og lisensfelling for å redusere skadeomfanget og konfliktnivået, og rovviltbestandene overvåkes som kjent nøye. Bjørnebestanden i Norge er fortsatt betydelig under det nasjonalt fastsatte bestandsmålet på 15 ynglinger. Det betyr at vi i framtiden vil få mer bjørn i Norge, noe som også vil øke sannsynligheten for at man kan møte bjørn i norsk natur. I den oppbyggingsfasen vi nå er inne i, kan det for å kontrollere tilveksten iverksettes lisensfelling av bjørn. For øvrig vil jeg presisere det selvfølgelige at terskelen for fellingstillatelse for nærgående bjørn skal være meget lav - og det er den også.

Som jeg understrekte i spørretimen den 21. november i fjor, er det viktig å formidle kunnskap om hvordan vi kan leve trygt med bjørn. Jeg vil derfor legge stor vekt på informasjonstiltak for å sikre spredningen av slik kunnskap. Jeg vil også minne om at kommunene har anledning til å søke om midler til konfliktdempende tiltak, og at landbruksministeren og jeg, for en måneds tid siden var det vel, lanserte en rekke flere konfliktdempende tiltak.

Men for å gjøre en lang historie kort: Essensen i Regjeringens politikk, som jeg oppfatter er i tråd med Stortingets rovdyrforlik og det Høyre ønsker, er en kombinasjon av å holde fast ved bestandsmålene for de fire store rovdyrartene og få bestandene opp slik at de tilfredsstiller bestandsmålene, og å gjøre hva som overhodet er i menneskelig makt for samtidig å redusere faremomenter og redusere konfliktnivået knyttet til denne politikken.

Gunnar Gundersen (H) [11:27:51]: Jeg tror også miljøvernministeren er oppmerksom på at jeg ropte kraftig varsko da rovviltforliket ble inngått, men den diskusjonen behøver vi ikke ta.

Jeg tror nok at vi den gangen, altså Hedmark Høyre, som sa ifra, var i det eneste området som virkelig var berørt, ved siden av Nord-Trøndelag. Nå er det mange flere som er berørt. Og hva ble vi fortalt? Vi ble fortalt at det skulle eksistere en todelt målsetting innenfor områdene med høy belastning. Vi ble fortalt, til det med frykt, at det egentlig bare var å lære hvordan man skulle oppføre seg. Nå ser vi noe helt annet. Nå har vi levd i fire år med denne rovviltpolitikken. Da bør man ta dette opp til vurdering. Det er som miljøvernministeren sier - og det tror jeg er en viktig målsetting: Man må få ned konfliktnivået. Da må man faktisk begynne å bygge på respekten for dem som er berørt, og det kommer stadig flere til å bli oppmerksom på. Så mitt spørsmål står: Er miljøvernministeren innstilt på å ta en slik gjennomgang nå med basis i de erfaringene vi faktisk har?

Statsråd Erik Solheim [11:28:57]: La meg først si at jeg har den største respekt for at representanten Gundersen er klar og tydelig. Han er på dette området en ildsjel som står fast på sine synspunkter, og en drivkraft for å få dette diskutert i Stortinget. Samtidig må jeg igjen vektlegge at det er bred enighet i Stortinget om de grunnleggende trekkene ved rovdyrpolitikken, inkludert spørrerens eget parti, og jeg må nesten få lov til å legge det også til grunn.

Vi har kommet med en rekke tiltak. Det viste seg at noe av det spørreren er inne på, er det også problemer knyttet til - vi hadde en diskusjon om gjerder tidligere. Regjeringen har altså lagt fram en serie tiltak med det formål å redusere konfliktnivået. Det er å bygge gjerder. Det er å gi tillatelse til felling når man har nådd bestandsmålet. Det er, som jeg sa i forrige innlegg, selvfølgelig å holde en lav terskel for felling hvis det skulle være farlige situasjoner for mennesker. Det er økt informasjon. Det er i det hele tatt å gjøre det lettere å leve med den usikkerheten som er knyttet til dette.

Gunnar Gundersen (H) [11:29:59]: Jeg var også veldig opptatt av å få en miljøpolitikk og i og for seg også en rovviltpolitikk som tjener rovviltet, og det vi er inne på i dag, gjør ikke det. Man bygger opp til en tillitskrise mellom de berørte områdene og de områdene som ikke er berørt, og man skaper avmakt. I dagens Aftenposten ser vi det verste utslaget av det. Forskerne antyder nå at på halvparten av ulvestammen blir det jaktet ulovlig. Det er ingen bærekraftig politikk.

Jeg kommer til å gjenta spørsmålet til miljøvernministeren. Så lenge man ikke innser at uten å få en politikk som faktisk er bygget på respekt for dem som berøres, og at man innser at rettigheter går tapt, og at man er nødt til å bygge en helt ny politikk på det fundamentet, kommer jeg til å bli en gjenganger i spørretimen rundt akkurat dette. Jeg tror, som sagt, man er på tur til å skape en alvorlig tillitskrise i vårt demokrati, og det må tas på alvor.

Statsråd Erik Solheim [11:31:05]: La meg først uttrykkelig slå fast at det å skyte ulver ulovlig selvsagt er miljøkriminalitet og som sådan en sak for politi, påtalemyndighet og rettsvesen som ikke jeg vil legge meg bort i.

Men representanten har selvsagt rett i det grunnleggende, og det er at det må skapes en tillit til at systemene virker, som gjør at folk i bygdesamfunn føler seg trygge og komfortable. Det er også målsettingen. Men vi må akseptere at det på dette området kommer til å være konflikter i årene framover. Det finnes ikke en enkelt løsning på dette som vil tilfredsstille alle, nettopp fordi vi skal forene to formål som ikke nødvendigvis er identiske. Vi skal bygge opp reelle bestander av de fire store rovdyrene, som vi er internasjonalt forpliktet til, og som det er et bredt flertall i Norge for at vi skal. Men, selvsagt, rovdyrene lever noen steder, og menneskene som bor på de stedene, kan føle utrygghet, og den utryggheten skal vi ta på det største alvor. Derfor er jeg glad for å få spørsmål om dette ofte. Vi skal se på hvert eneste mulige tiltak for å redusere den lokale utryggheten.

Presidenten: Med denne trusselen går Stortinget over til spørsmål 7.