Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten André Oktay Dahl til finansministeren, vil bli tatt opp av representanten Linda C. Hofstad Helleland.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:14:44]: «Datakrimavdelingen i Kripos etterforsker årlig mange identitetstyverier og sier at antallet saker er økende. Ifølge Datatilsynet skyldes dette at mye personsensitiv informasjon er offentlig og lett tilgjengelig.

Vil dette føre til at Regjeringen endrer standpunkt i synet på offentlig eksponering av innbyggernes skattelister?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:15:25]: Offentliggjøringen av skattelistene er viktig for å styrke den kritiske debatten om skattemessige forhold og kan bidra til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene. Hemmelighold av resultatet av ligningen kan skape grunnlag for spekulasjoner omkring ligningsarbeidet i sin alminnelighet og om fastsettingene for enkeltpersoner eller grupper av skattytere. Det er først og fremst pressen som kan bidra til kritisk debatt om uoverensstemmelser mellom virkelige og skattemessige verdier. Det er derfor viktig at pressen enkelt får tilgang til skattelisteopplysningene.

Etter lovendringen i juni i fjor får pressen igjen tilgang til skattelistene i elektronisk form. Dette bidrar til større spredning av skattelisteopplysninger enn tidligere. Etter min oppfatning er dette viktig for å stimulere debatten om skattemessige forhold. Informasjon om inntekts- og skatteforhold er viktig i samfunnsdebatten.

Fra tid til annen kommer det påstander om at opplysninger fra skattelistene er brukt til kriminelle formål som f.eks. identitetstyverier.

For at formålet med offentliggjøringen skal kunne ivaretas, er det nødvendig å kunne identifisere de enkelte skattyterne. Skattelistene inneholder derfor opplysninger om skattyters navn, poststed og fødselsår. Skattelistene inneholder ikke opplysninger om gateadresse, fødselsdag og fødselsmåned. En av grunnene til at dette er utelatt, er at uten disse opplysningene vil det være vanskeligere å benytte skattelistene til f.eks. identitetstyveri. Det er heller ikke framkommet dokumentasjon som viser at opplysninger fra skattelistene, slik de er utformet i dag, har bidratt til identitetstyverier.

Det vil uansett være vanskelig å vite hvor noen som ønsker å begå kriminelle handlinger, får sine opplysninger fra. Selv om det f.eks. framgår av skattelistene at noen har store inntekter eller stor formue, er det ikke nødvendigvis derfra informasjonen om dette hentes. Dette kan f.eks. være informasjon som er kjent i nærmiljøet, eller det er synlig på annen måte, f.eks. ved at personen eier et stort hus eller kjører en dyr bil.

Etter min oppfatning er det derfor ingen grunn til endringer i reglene om offentliggjøringen av skattelistene.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:17:45]: Jeg takker statsråden for svaret.

Som statsråden er inne på, er det jo riktig at slike saker knyttes til en del kriminelle handlinger. For en tid tilbake ble et ektepar i Bergen ranet etter at kriminelle hadde funnet frem til dem på skattelistene via nettet, og her så man en helt klar forbindelse.

Jeg forstår at banker, forsikringsselskaper og kredittopplysningsselskaper må få skattelistene utlevert. Likedan er det med pressen, den må enkelt få tilgang til skattelistene. Men jeg forstår ikke at offentliggjøring av skattelistene skal veie tyngre enn hensynet til personvernet. Kan statsråden svare på hva hun mener om det?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:18:49]: Da er vi uenige om den saken, for jeg synes det er viktig at man har offentlige opplysninger om hva som er de faktiske forhold rundt skatt. Det er veldig vanskelig å tenke seg at man skulle ha et system hvor pressen kunne få tilgang til den typen informasjon, men ikke offentligheten. Offentliggjøring bidrar til å få til en offentlig debatt om skatt og skattesystemet og hvordan det faktisk fungerer.

Så er det selvfølgelig skiftende hvordan f.eks. skattytere som har spesielt god inntekt, klarer å skjule det på enkelt vis, men jeg tror at med hensyn til de fleste som har store formuer, eller som kan være utsatt for den type kriminalitet, vil dette være kjent i forhold til hvordan de lever, og hva slags signaler de gir ellers.

Ellers har vi prøvd å sikre dette mot identitetstyveri så godt vi kan, gjennom at fødselsdag, fødselsmåned og gateadresse ikke er offentlig i skattelistene.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:19:58]: På Regjeringens hjemmeside kan man lese om hvordan man kan unngå identitetstyveri, hvordan man kan forebygge det, oppdage det og bekjempe det. For meg blir det da et paradoks når myndighetene samtidig legger til rette for identitetstyveri gjennom offentliggjøring av skattelistene. For selv om det er begrensede personopplysninger man kan hente ut fra skattelistene, kan man koble det, og man kan knytte det til personopplysninger som kriminelle henter ut fra andre register. Hva kan statsråden gjøre for å gjøre det vanskeligere for kriminelle å begå identitetstyveri enn det er i dag?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:20:51]: Det er jo et viktig spørsmål som representanten her tar opp, fordi det er en avveining av ulike hensyn som står opp mot hverandre. Men vi mener altså at offentlighet rundt skatt, og hvem som betaler skatt og hvor mye, er viktig i samfunnsdebatten. Så har vi gjerdet det inn så godt det lar seg gjøre, ved at fødselsdag og fødselsmåned ikke er offentlig, og at gateadressen heller ikke er koblet til det. Det er en avveining som jeg mener er fornuftig, og det er så langt vi kommer i den avveiningen, så langt jeg kan se i dag.