Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Vera Lysklætt til kommunal- og regionalministeren, er overført til miljø- og utviklingsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av finansministeren på vegne av miljø- og utviklingsministeren.

Vera Lysklætt (V) [12:12:26]: Jeg har følgende spørsmål til statsråden:

«Senter for klimaforskning har slått fast at kommunene kan bidra til så mye som 15 prosent reduksjon av de nasjonale klimautslippene gjennom sin virksomhet og sine virkemidler. Kommunene er derfor en sentral aktør i arbeidet med å redusere klimautslippene.

Har statsråden gjort seg noen tanker om hvordan Regjeringa vil utløse potensialet for klimareduksjoner i kommunal sektor?»

Statsråd Kristin Halvorsen [12:12:57]: Jeg er enig i at det er et stort potensial for å utløse klimavennlige løsninger og tiltak lokalt. I oppfølgingen av klimameldingen legger vi også opp til å styrke det kommunale klimaarbeidet. Regjeringen styrker f.eks. også belønningsordningen for kollektivtrafikk, som er en av de store utslippssektorene i kommunene.

Regjeringen vil vurdere økt bruk av vegprising med lokal oppslutning og ønsker å åpne for bruk av bompenger til drift av kollektivtilbud i kommunene.

Vi har satt i gang arbeidet med rikspolitiske retningslinjer for kommunalt klimaarbeid. På denne måten vil det stilles krav til kommunene om å sette klima på dagsordenen.

Gjennom programmene «Livskraftige kommuner» og «Grønne energikommuner» arbeider over 120 kommuner i læringsnettverk med andre kommuner om lokale energi- og klimatiltak.

I løpet av mars skal alle landets kommuner ha vært igjennom Enovas kursopplegg i klima- og energiplanlegging.

Om kort tid vil Regjeringen legge fram forslag til ny plandel til plan- og bygningsloven. Kommunene vil her få større mulighet til å stille krav om klimavennlige løsninger i arealplanleggingen.

Som varslet i klimameldingen, har miljø- og utviklingsministeren invitert de tolv største byene til samarbeid for å få ned klimagassutslippene. Det er gjort fordi en stor del av de lokale utslippene knytter seg til de største byområdene, der 40-50 pst. av landets befolkning bor. Her er det et stort potensial for utslippsreduksjon, særlig fra transport og bygninger. Målet er å få til et forpliktende samarbeid der staten og kommunene gjør felles innsats for å få størst mulig effekt.

Man har ellers merket seg at Landstinget i KS nylig fattet vedtak om at alle landets kommuner bør utarbeide klima- og energiplaner, og inviterer staten til samarbeid om en forsterket satsing. Dette er et godt utgangspunkt for å få enda mer fart på det kommunale klimaarbeidet.

Vera Lysklætt (V) [12:15:17]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg har følgende oppfølgingsspørsmål: I avisen Hadeland den 29. januar uttaler arbeiderpartiordfører i Jevnaker, Hilde Brørby Fivelstad, følgende:

«Det har skjedd altfor lite etter at vi ble utnevnt til «Grønne energikommuner».»

Man ble lovet både ressurser og virkemidler, men får ingen av delene.

Det har nå gått snart et år siden de grønne energikommunene ble utnevnt. De skulle gå foran og vise vei. I Oppland, som ble utnevnt til grønt energifylke, har bare seks av 26 kommuner vedtatt en klimaplan. Med dette tempoet vil vi være i 2020 før alle norske kommuner har vedtatt en klimaplan. Frykter ikke statsråden at dette kan bli et grønt byråkrati mer enn grønne pilotkommuner?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:16:10]: Jeg frykter ikke at dette arbeidet først og fremst blir grønt byråkrati, men vi må selvfølgelig ha et sterkt samarbeid med kommunene for å sørge for at man lager klima- og energiplaner som ikke er planer for skuffer, men planer for handling.

Som en oppfølging av klimameldingen jobbes det også med hvordan vi kan få rikspolitiske retningslinjer for kommunalt klimaarbeid. Her vil det bli stilt konkrete klimakrav til kommunene. Hvordan innholdet i disse skal utformes, må vi komme tilbake til, men det er selvfølgelig veldig avgjørende at det blir handlingsrettet.

Vera Lysklætt (V) [12:16:57]: Jeg takker også for dette svaret.

Jeg har et siste spørsmål: Landstinget i KS vedtok nylig en uttalelse der de ber staten opprette et nasjonalt klimafond etter svensk modell for å realisere lokale klimatiltak. I uttalelsen fra KS blir det også etterlyst sterkere juridiske og økonomiske virkemidler som bidrar til fortgang i utviklingen av kommunesektoren i klimapolitikken.

Ser statsråden at et nasjonalt klimafond etter svensk modell kan være et aktuelt virkemiddel også i Norge?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:17:36]: Spørsmålet om opprettelsen av et fond eller bevilgninger over statsbudsjettet kommer vi tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 eller senere budsjetter. Å opprette et fond på dette området er egentlig bare å forskuttere bindingen av bevilgninger over framtidige statsbudsjett. Vi må komme tilbake til hvordan de økonomiske incentivene overfor kommunesektoren i tilfelle skal utformes, men vi ønsker et sterkt samarbeid mellom stat og kommuner nettopp fordi kommunesektoren kan bidra med en reduksjon på omtrent 15 pst. av de samlede nasjonale utslippene. Vi vet at vi har en svær jobb foran oss hvis vi skal klare å hindre ytterligere oppvarming utover det togradersmålet som vi har satt oss.