Svein Flåtten (H) [11:12:53]: Mitt spørsmål til finansministeren er slik:

«Skjervøy kommune har ved kommunestyrevedtak 10. mai 2007 bl.a. bestemt at de eiendommer som eies av to navngitte aksjeselskap og som brukes til boligformål, skal være fritatt for eiendomsskatt. Det ene selskapet er eiet av private med kommunen som minoritetsaksjonær. Det andre er heleid av kommunen.

Mener statsråden at slike fritak og slik forskjellsbehandling av eiere er i henhold til fritaksbestemmelsene i eiendomsskattelovens § 7?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:13:36]: Eiendomsskatteloven innholder regler om obligatoriske og frivillige fritak for eiendomsskatt. De obligatoriske fritakene er opplistet i lovens § 5. Det følger av eiendomsskatteloven § 5 bokstav d at eiendommer som «kommunen sjølv eig», er fri for eiendomsskatt. Begrunnelsen er at det er uhensiktsmessig å pålegge kommunen å skrive ut og kreve inn skatt fra seg selv. Det antas at unntaket bare omfatter eiendommer som kommunen eier direkte, og ikke eiendommer som er eid av selvstendige rettssubjekter, selv om en kommune har eierinteresse i disse.

Fritakene i eiendomsskatteloven § 7 er frivillige for kommunen, slik at kommunestyret avgjør om det vil frita eiendommer som er omfattet av alternativene i bestemmelsen. Et krav er imidlertid at eiendommer i samme kategori skal behandles likt, med mindre saklige grunner tilsier ulik behandling.

Etter eiendomsskatteloven § 7 bokstav a kan kommunestyret frita «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten». I utgangspunktet må eiendommen eies av stiftelser eller institusjoner, og spørsmålet er om dette også omfatter aksjeselskaper. Finansdepartementet har i brev av 12. juni 2003, inntatt i Utvalget 2003, side 1190, til en kommune uttalt at «stiftingar eller institusjonar» har vært antatt å dekke alle typer juridiske personer hvor ingen har direkte eierinteresser, herunder foreninger. Videre la departementet i brev av 5. september 1996 til grunn at en bedrift med formål om å sysselsette yrkesvalghemmede falt inn under bestemmelsen. Dette foretaket var organisert gjennom et aksjeselskap. På denne bakgrunn legger jeg til grunn at aksjeselskap kan fritas for eiendomsskatt så lenge de øvrige vilkårene i eiendomsskatteloven § 7 bokstav a er oppfylte.

Eiendomsskatteloven § 7 bokstav a oppstiller krav om at stiftelsen eller institusjonen må drive en virksomhet som «tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten». I brevet av 12. juni 2003 uttalte departementet at spørsmålet om hva som skal anses som slik virksomhet, må bygge på en konkret helhetsvurdering. Departementet uttalte også at man ved denne vurderingen må se hen til om stiftelsen eller institusjonen utfører oppgaver som ellers måtte ivaretas av det offentlige, om den har til formål å gå med overskudd, om det deles ut utbytte til medlemmene, og finansieringen av stiftelsen eller institusjonen.

Eiendomsskatten er en kommunal skatt, og det er opp til kommunestyret å avgjøre om fritak etter eiendomsskatteloven § 7 bokstav a skal gis. Jeg kan derfor ikke ta konkret stilling til den saken som det vises til, men imidlertid påpeke at fritakene må ligge innenfor det eiendomsskatteloven tillater. Hvorvidt aksjeselskap som driver boligformål, kan fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 7 bokstav a kan ikke avgjøres generelt, men beror på en konkret helhetsvurdering av om virksomheten oppfyller kravet om å være til fordel for en kommune, et fylke eller staten.

Svein Flåtten (H) [11:17:06]: Jeg takker for svaret.

Jeg er litt overrasket over at finansministeren ikke ser at hvis man, som hun sier, vil overlate dette til kommunene, og man da får et kommunestyrevedtak som går i retning av det som er gjort på Skjervøy - hvor man har et aksjeselskap, som i og for seg er privat, med en liten kommunal andel - og man sier som så at dette er greit hvis det er et flertall for det, da får man jo ikke likhetsbehandling. Andre aksjeselskaper som også driver til gagn for kommunen, som f.eks. leier ut til folk som trenger husvære osv., og som kanskje er helt privat finansiert, men med nøyaktig det samme formålet, vil bli behandlet annerledes. Jeg tror neppe det er i eiendomsskattelovens ånd.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:18:07]: Jeg tror jeg bare må henvise til det svaret som jeg allerede har gitt, for loven gir kommunene mulighet til å handle etter § 7 bokstav a, og der står det at det er en konkret helhetsvurdering som skal ligge til grunn. Så jeg beklager - jeg tror ikke representanten Flåtten og jeg kommer noe videre i forhold til dette konkrete eksemplet i denne spørretimen.

Presidenten: Svein Flåtten - til oppfølgingsspørsmål.

Svein Flåtten (H) [11:18:31]: Jeg har for så vidt ikke det, for finansministeren ønsker ikke å gå videre på det. Men jeg synes det er litt uheldig at hun legger dette åpent - ikke for den lokale beslutningsretten, for den er jeg veldig sterkt for, men ikke når det går på bekostning av sentrale lover som f.eks. eiendomsskatteloven.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:18:58]: Jeg har veldig klart understreket hva som er kommunenes handlingsrom i det svaret jeg har gitt. Det ligger innenfor § 7 bokstav a, og det er altså en helhetsvurdering som tar utgangspunkt i om virksomheten oppfyller kravet om å være til fordel for en kommune, et fylke eller staten.

Presidenten: Før vi går til neste spørsmål, vil presidenten si at han har registrert at representanten Syversen har kommet etter at han ble ropt opp. Presidenten vil gjøre oppmerksom på at Presidentskapet har drøftet dette og er kommet frem til at hovedansvaret påligger representantene og statsrådene for å være til stede på det tidspunkt deres spørsmål eller saker er til behandling i Stortinget. Presidenten er i tvil om spørsmål 1 bør bortfalle, eller om tvilen bør komme den tiltalte, Hans Olav Syversen, til gode. Presidenten har kommet til at spørsmål 1 blir flyttet og tatt opp mellom spørsmål 4 og 5, hvis ikke statsråden har noen innvendinger til det. -