Svein Flåtten (H) [11:17:34]: Jeg har et spørsmål til finansministeren. La meg også benytte anledningen til å ønske henne et riktig godt nytt år.

Spørsmålet er som følger:

«Deltidsarbeidende personer får ingen forholdsvis reduksjon i bunnfradraget i forhold til antall reisedager ved standard avstandsfradrag i arbeidsinntekt. Det betyr i praksis at deltidsarbeidende, som også har lavere årsinntekter, selv må bære en større andel av reiseutgifter til og fra arbeidsstedet enn de som er i full jobb.

Mener statsråden dette er en forskjellsbehandling av denne gruppe arbeidstakere som det er grunn til å se nærmere på?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:18:11]: Jeg starter gjerne med å ønske både presidenten og representanten Flåtten godt nytt år. Vi har ukentlige møter i Stortinget om ulike spørsmål, f.eks. skatt.

Retten til fradrag for utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted følger av skatteloven § 6-44. Fradraget gis i alminnelig inntekt og er begrenset til den delen av beløpet som overstiger 12 800 kr. Den nedre grensen ble oppjustert fra 9 200 kr til 12 800 kr med virkning fra og med inntektsåret 2005, etter forslag fra regjeringen Bondevik II. Senere har den nedre grensen stått nominelt uendret, noe som reelt sett innebærer en utvidet fradragsrett. Vår regjering har altså gjennomført en forsiktig lettelse på dette.

Det nedre grensebeløpet innebærer at fradrag for slike kostnader av lavere og midlere størrelse avskjæres, slik at fradraget gis til personer med mer betydelige reisekostnader. At det ikke gis direkte fradrag for lavere og midlere reisekostnader, må også ses i sammenheng med satsstrukturen på lønnsinntekter og størrelsen på standardiserte fradrag i tilknytning til slike inntekter, først og fremst det betydelige minstefradraget. Ligningsadministrativt er det hensiktsmessig å unngå individuelt oppgjør for mindre og midlere reisekostnader, og også for den enkelte skattyter betyr en slik innretning av regelverket forenklinger. Blant annet bidrar dette til en smidig gjennomføring av ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse.

De forenklingsgevinstene som ligger i dagens ordning, ville bli betydelig redusert om den nedre grensen for reisefradrag ble knyttet til mer individuelle vurderinger av den enkeltes stillingsandel mv. En skalering av fradragets størrelse kun knyttet til stillingsbrøk ville dessuten kunne framstå som urimelig. Det vises i den sammenheng til at en som f.eks. er ansatt i en 70 pst. stilling, vil kunne ha like mange arbeidsreiser som en som er ansatt i en 100 pst. stilling, bare med kortere arbeidsdager, og dermed like store reiseutgifter som en som har full jobb. Tilsvarende vil en som er ansatt i en 100 pst. stilling, kunne ha færre arbeidsreiser i løpet av en uke enn en som er ansatt i en lavere stillingsprosent, f.eks. i yrker hvor en har turnusordninger, nattevakter e.l. I prinsippet skulle da konsekvenshensyn også tilsi at personer med mer enn full stillingsbrøk skulle ha en høyere grense enn den ordinære for fulltidsstillinger. En differensiering av den nedre beløpsgrensen etter slike linjer ville framstå som byråkratisk og være ressurskrevende både for den enkelte skattyter og for ligningsetaten. Blant annet ville en slik løsning utløse et ikke ubetydelig kontrollbehov. Løsningen vil heller ikke kunne garantere mer rimelige resultater enn det som følger av dagens regelverk.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Svein Flåtten (H) [11:21:32]: Jeg skjønner at finansministeren og hennes stab har brukt dagene på nyåret godt til å problematisere hva som ville være vanskelighetene ved dette. Det ser jeg også hvis man vil gå inn på hver enkelt skattyter. Men det er et faktum at dette oppfattes som urettferdig av ganske mange som har denne typen jobber. Uten å ha gått veldig nøye inn i det er det min oppfatning at ved f.eks. å operere med noen forskjellige bunnfradrag for deltidsarbeidende - det er klart man ikke vil treffe hver enkelt skattyter akkurat - kunne man kanskje få til en noe større rettferdighet, noe jeg tror ville bli oppfattet som positivt, og som kanskje også ville stimulere til arbeid - noe som er viktig.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:22:33]: Jeg tror at hovedproblemstillingen her ikke nødvendigvis er at reiseutgiftene til en deltidsarbeidende kan være mye forskjellig fra det som er reiseutgiftene til en heltidsarbeidende. Hvis man f.eks. jobber halv dag og har reiseutgifter fram og tilbake hver dag, er det ikke stillingsprosenten som avgjør, men antall dager man faktisk jobber, og antall dager man faktisk har reiseutgifter.

Derfor er det veldig krevende å klare å få til en ordning som uansett ville oppfattes rettferdig. For det representanten Flåtten beskriver, er et system som tar utgangspunkt i én bestemt måte å jobbe deltid på, nemlig f.eks. å jobbe annen hver dag. Da er det mye rimeligere at man ser på de grensene som faktisk gjelder for utgifter til reise. Jeg ser ikke at representanten Flåtten har noe forslag til hvordan dette kan gjøres som ville bli sett på som rettferdig av alle.

Svein Flåtten (H) [11:23:34]: Nei, jeg har ingen eksakte forslag til det. Men det som egentlig lå i spørsmålet mitt, var om kanskje statsråden hadde gode forslag til det. Det har hun da ikke, og jeg konstaterer at vi har begynt dette året omtrent som vi sluttet, i hvert fall i en del saker i det forrige året, at det som innebærer skattelettelser, møter en relativt sterk motstand fra statsråden.

På dette området er jeg ganske sikker på at veldig mange ville oppfatte det som positivt hvis man i hvert fall gikk inn og så litt på dette. For det er et problem at veldig mange er deltidsarbeidende. Ikke minst statsråden og hennes parti har veldig ofte pekt på dette.

Som sagt: Det var lite positivt i dette, og tilbakemeldingen til alle de ganske mange som har henvendt seg til meg, blir at denne måten å oppnå skattelette på vil man i hvert fall ikke få av den nåværende statsråden.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:45]: I skattepolitikken tror jeg at det er viktig å velge virkemidler ut fra det man ønsker å oppnå. Hvis man ønsker å oppnå skattelette for deltidsarbeidende, fins det mange andre, mer effektive måter å gjennomføre det på, f.eks. ved å lette beskatningen på de lavere inntektene. Det ville dermed være knyttet til hva deltidsarbeidende har i arbeidsinntekt, og uavhengig av hva de har av arbeidsreiser, fordi deltidsarbeidende kan organisere arbeidstiden sin på veldig forskjellige måter. En deltidsarbeidende kan ha like store reisekostnader som en heltidsarbeidende.

Jeg prøver å legge meg i selen for å ta alle utfordringene fra representanten Flåtten på alvor, for det kan være små og store skattesaker som kan virke enten urimelige eller irriterende eller urettferdige. Men det er ikke alltid de virkemidlene som Flåtten foreslår, er de som er mest effektive i forhold til det som er problemstillingen for denne gruppen. Jeg tror det er mye mer effektivt - og det vet vi også i forhold til å påvirke arbeidstilbudet f.eks. - hvis man retter innsatsen inn mot (presidenten klubber) en omfordeling som dreier seg om at hvis man skal gi skattelettelser, skal de gis til dem med de laveste inntektene.

Presidenten: Taletiden er ute.