Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Vera Lysklætt til olje- og energiministeren, vil bli besvart av landbruks- og matministeren på vegne av olje- og energiministeren.

Vera Lysklætt (V) [11:52:04]: Jeg har følgende spørsmål til statsråden:

«StatoilHydros anlegg på Melkøya har utslipp av CO₂ langt utover det som var forutsatt, og som det er gitt tillatelse til. Ved anlegget er det avsatt areal til et anlegg for CO₂-rensing.

Vil statsråden ta initiativ til et samarbeid mellom staten og StatoilHydro med sikte på å rense CO₂-utslippene fra Melkøya-anlegget?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:52:31]: I utslippstillatelsen for LNG-anlegget på Melkøya har StatoilHydro tillatelse til at utslippene i oppstartsfasen kan ligge over de fastsatte grensene i tillatelsen. Denne tillatelsen er gitt under forutsetning av at anlegget drives miljømessig forsvarlig.

Det er to hovedkilder til CO₂-utslipp på Melkøya. For det første er det CO₂ i gasstrømmen fra Snøhvitfeltet. Denne CO₂-en vet vi blir fjernet i et aminanlegg som allerede er bygd, for deretter å bli reinjisert i Tubåen-formasjonen. Der har vi en CO₂-handtering. Det er en løsning tilsvarende den løsningen som StatoilHydro har valgt på Sleipner, hvor CO₂ fra gassen som har blitt utvunnet, har blitt skilt ut og lagret i en geologisk formasjon på havbunnen. Dette har vi nå faktisk gjort i ti år.

Den andre kilden til CO₂-utslipp på Melkøya kommer fra røykgassen til energianlegget. Jeg må nok si at jeg synes det er trist at Bondevik II-regjeringa – en regjering som Venstre var en del av – satte i verk anlegget på Melkøya uten CO₂-rensing. Det burde ikke vært gjort. Anlegget vil slippe ut 1 million tonn CO₂ i atmosfæren hvert eneste år – altså ti ganger mer enn de utslippene vi snakker om fra testsenteret på Mongstad, som jeg har konstatert at Venstre har hisset seg betydelig opp over, senest i går. Slik sett er det vel grunn til å stille noen spørsmål rundt sammenhengen i politikken akkurat her. Det er riktig som representanten sier, at det er satt av et areal til CO₂-handteringsanlegg på Melkøya. Et anlegg som eventuelt blir plassert på dette arealet, vil kreve en tilsvarende løsning som den som er under planlegging for Kårstø og Mongstad.

Fangst og lagring av CO₂ – CCS som det kalles – er fremdeles på teknologiutviklingsstadiet. Teknologien er dessverre fortsatt umoden, og den er kostbar. Globalt er det fortsatt liten praktisk erfaring med fangst av CO₂ fra kraftproduksjon. Mongstad- og Kårstø-prosjektene skal og vil endre dette. Mongstad-prosjektet er et pilotprosjekt hvor flere CCS-teknologier vil bli testet. Kårstø vil oppskalere teknologien med en faktor på ti.

Med bygging av anlegg for fangst av CO₂ på Kårstø og Mongstad vil Regjeringa gi et viktig bidrag til å videreutvikle kunnskap om CO₂-fangst og oppskalere denne type teknologi. Både i sum og hver for seg vil disse prosjektene kunne medvirke til at en reduserer kostnader forbundet med fangst og lagring av CO₂. Målet er at kostnadene for karbonfangst og lagring skal reduseres, slik at den kan tas i bruk ved utbygging av alle nye kraftverk og kobles til eksisterende kraftverk, både nasjonalt og internasjonalt. Det er også viktig å høste erfaring og kunnskap fra de pågående prosjektene.

Kårstø- og Mongstad-prosjektene har tydeliggjort at fangst og lagring av CO₂ er et svært kostnadskrevende tiltak. Om og når staten skal gå inn i nye, tilsvarende prosjekter, må vurderes grundig. Jeg mener derfor vi bør høste erfaring fra Mongstad og Kårstø før staten eventuelt skal kunne gå inn i andre store og krevende prosjekter, som energianlegget på Melkøya.

Vera Lysklætt (V) [11:56:19]: Jeg takker for svaret, men faktisk var det slik at det var Arbeiderpartiet og Stoltenberg I-regjeringen som i sin tid hadde regien og var pådriver for å få Snøhvit realisert, med de rammene som er der i dag.

Dagens regjering har lagt opp til rekordhøye utslipp av klimagasser ved Snøhvitanlegget gjennom å innvilge en utvidet utslippstillatelse fra 15 000 til 200 000 tonn CO₂. Vurderte Regjeringen å ta initiativ til et samarbeid om CO₂-rensing i forbindelse med behandlingen av den utvidede utslippstillatelsen? Og hvis ja, hva var begrunnelsen for ikke å gå videre på det sporet?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:57:04]: For det første mener jeg det er viktig å poengtere og få fram at det som nå gjøres i forbindelse med CO₂-fangst, og det som gjøres rundt det å begrense utslippet av CO₂ til atmosfæren, er på et historisk nivå. De grepene som Regjeringa har tatt – og som gjør at de prosessene nå går – er på et helt annet nivå enn hva vi noensinne har vært på før i Norge. Vi kunne selvsagt ha satt i gang med langtrukne utredninger og gjort en masse arbeid som ville gitt oss noen svar om lang tid. Vi har valgt å legge lista høyt. Vi har valgt å si at vi skal få på plass gode anlegg for å fange opp og reinjisere CO₂, men det betyr samtidig at det er krevende prosesser vi er midt oppe i.

Når det gjelder det konkrete rundt anlegget på Melkøya, er det jo noe utslipp som følge av fakling. Det har vært en del utfordringer, problemer knyttet til oppstart av anlegget, med utslipp knyttet til det. Det er en konsekvens av de tillatelsene som tidligere er gitt, og er en følge av at produksjonen ved det anlegget faktisk er i gang.

Vera Lysklætt (V) [11:58:18]: Takk også for dette svaret.

I Hammerfest har Hammerfest Energi allerede utviklet et svært spennende gasskraftverk med CO₂-håndtering. De jobber nå for å få konsesjon til dette anlegget, som kan være i drift i 2010. NVE avslo søknaden i juli. Den ble så anket og er nå til behandling i departementet.

Når vil det foreligge et svar på denne anken, etter at Arbeiderpartiets Tore Nordtun var i Hammerfest et par dager før valget i høst og uttalte at Hammerfest Energi vil få konsesjon til dette CO₂-frie gasskraftverket?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:58:56]: Den enkeltsaken kan jeg ikke gi et eksakt svar på her i Stortinget i dag. Det som imidlertid er viktig å si, er at den type utvikling som representanten her viser til, jo nettopp er det vi trenger. Vi trenger gode prosjekter, vi trenger innovasjon knyttet til fagmiljøer, teknologimiljøer, som faktisk kan dra de prosessene videre. Vi har jo fra Regjeringas side nå lagt mye ressurser inn på Mongstad-prosjektet. Det betyr ikke at det som skjer andre steder, er negativt. Tvert imot – vi trenger både konkrete forslag til løsninger og innspill rundt det.

Generelt er det veldig bra at det jobbes med forslag til CO₂-løsninger i de ulike fagmiljøene. Konkret i forhold til enkeltsaken kan jeg, som jeg har nevnt, ikke gi noe eksakt svar på det her nå.