André N. Skjelstad (V) [12:07:49]: «Melkeproduksjonen er den mest gjennomregulerte sektoren i landbruket. Den enkelte produsent driver sin produksjon innenfor rammen av kvotesystemet. Dette kvotesystemet er ikke endret siden 1990-tallet. Mange gårdbrukere har kjøpt mer melkekvote, men samtidig ser vi at meierisektoren sliter for å skaffe nok melk til å dekke vårt konsum. På samme tid øker etterspørselen etter melk internasjonalt.

Vil statsråden vurdere å tildele melkekvoter for nyetablering i melkeproduksjon for å sikre tilgang på melk i markedet?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:08:22]: Jeg vil først vise til at det allerede i dag er mulighet til nyetablering i melkeproduksjonen. I regelverket, i det som da så fint heter Forskrift om kvoteordningen for melk, gis det mulighet for nyetablerte til å kjøpe melkekvoter av staten på linje med andre. Slikt salg kan da imidlertid først skje i fylker hvor det er avsatt et tilbudsoverskudd fra kjøp og salg av kvote.

Bakgrunnen for at melkekvoter kun kan omsettes innenfor fylket eller omsetningsregion, er målet om å beholde produksjonen i alle deler av landet.

Det er bred enighet i Stortinget om at det landbrukspolitiske målet om spredt produksjon over hele landet er viktig, bl.a. for å ivareta verdiene i kulturlandskapet. Når vi i årets jordbruksoppgjør prioriterte distrikts- og strukturprofilen sterkere enn hva bl.a. Venstre gjorde da de satt i regjering, så var det nettopp for å sikre denne produksjonsfordelingen.

Så er det heller ikke riktig som representanten Skjelstad påstår, at vi sliter med å skaffe nok melk til eget konsum. For å møte behovet for en viss oppbygging av lagrene av ost, ble det tidligere i høst lagt til rette for en økning av produksjonen gjennom fritak for overproduksjonsavgift. Dette har ført til at Tine nå får inn ca. 45 millioner liter melk, som de har sagt at de trenger, utover prognosen for kvoteåret 2007/2008. Per i dag er det derfor ikke underskudd på melk, og isolert sett heller ikke noe spesielt behov for nyetableringer for å øke melkeproduksjonen.

Jeg legger til grunn at det fortsatt er behov for denne kvoteordninga for melk. Jeg vil minne representanten Skjelstad om at vi også da innenfor denne ordninga har andre metoder for å øke produksjonen. Først og fremst skjer dette gjennom å øke forholdstallet i kvoteordninga, dvs. at alle produsenter med kvote får øke sin produksjon med samme prosenttall. På den måten får alle produsenter over hele landet den samme muligheten til å øke sin produksjon.

Et annet tiltak som blir benyttet i spesielle tilfeller, er å gi midlertidig fritak fra overproduksjonsavgiften, slik det ble gjort for det kvoteåret som vi nå er inne i. Det var også fri produksjon av melk de to første månedene i år, som også representanten helt sikkert er kjent med. Produsenter får da mulighet til å produsere utover kvoten, uten at det blir innkrevd overproduksjonsavgift.

Et annet særskilt tiltak er å selge ut nye kvoter fra staten til dem som allerede har en kvote. Det har bl.a. vært benyttet for å øke produksjonen av økologisk melk.

Tidligere i år ble det gjennomført en evaluering av omsetningsordninga for melkekvoter sammen med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Saken er jo at melkemarkedet er det største og det viktigste markedet i landbruket. Jeg har derfor et kontinuerlig fokus på mulige forbedringer innenfor ordningene som regulerer dette markedet. Inn mot jordbruksoppgjøret for 2008 vil disse spørsmålene være noe som jeg vurderer spesielt.

André N. Skjelstad (V) [12:11:36]: Jeg takker for svaret.

Jeg er klar over at det er mulighet for å kjøpe melkekvoter innenfor nyetablering i forbindelse med den reguleringen som ministeren nevnte. Men det er ingen tvil om at i 1997, da vi hadde de første nedgangene, var det i hovedtrekk de som hadde en produksjon på under 30 000 liter, som solgte. Så fikk man en utvikling til 40 000–60 000, og nå er den på mellom 60 000 og 80 000 liter. Kvoter er et produksjonsregulerende virkemiddel, det er vi for så vidt enig i. Vi er også enig i at vi i en viss grad bør ha kvoter, men jeg savner noe i svaret fra statsråden: Vi må se framover – vi ser at det er en utvikling når det gjelder både arbeidskraft og det å ha en fleksibilitet med hensyn til tilpasningsmuligheter.

Ser statsråden andre former for tilpasningsmuligheter, der vi er nødt til å ha andre virkemidler, når vi kommer inn i en ny tid?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:12:39]: Jeg er hundre prosent enig med representanten Skjelstad i at det er viktig å se på behovet for mulige endringer etter hvert som rammene rundt – i dette tilfelle – melkeproduksjon endrer seg. Sånn sett mener jeg at den inngangen er høyst relevant, på samme måte som jeg mener at påstanden om at vi for tiden ikke har nok melk, ikke er relevant, for vi håndterer spørsmål knyttet til melkeleveranser i Norge nå. Men det betyr ikke at vi skal ha en statisk tenkning rundt hvordan regelverket for kvoteordningen fungerer.

Som jeg nevnte i stad, ble det gjort et omfattende arbeid i en rapport – et arbeid som ble avsluttet i mars i år. I det ligger det i og for seg mange interessante vurderinger av hvilke endringer som kan gjøres innenfor melkeordninga.

Som jeg også sa i mitt tidligere svar, ønsker jeg å være opptatt av å se mulige endringer og i hvilken grad det kan føre til forbedringer av dette regimet framover.

André N. Skjelstad (V) [12:13:47]: Jeg takker for dette svaret, som jeg i større grad oppfatter som positivt.

En kunne jo vært redd for det som Bondelaget på mange måter stod for i 2002 – de så det slik at dette var en statisk dimensjon, hvor det i første rekke måtte legges opp til at det primært ble utnyttet ledig kapasitet i eksisterende melkeproduksjon. Her tror jeg kanskje at en ny tid presser seg fram – her er vi litt på hell. Vi ser f.eks. at i Trøndelagsområdet ble ikke alle melkekvoter som var tilgjengelige, solgt til private i år. Dette tyder på at vi kanskje har en metningsgrad. Og etter det jeg får høre, er mange også på vei ut av det neste år. Det er da jeg i større grad ser for meg dette: Er statsråden villig til å se på avstandsreglene i forhold til samdriften, og ikke minst på hvor lenge de må ha drevet egen produksjon for å gå inn i samdrift – noe som ville lettet investeringsbehovet i landbruket svært?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:14:46]: Med forbehold om at jeg ikke husker eksakt hva jeg nylig leste i statistikken fra Statens landbruksforvaltning knyttet til salg og kjøp av kvoter i de ulike fylkene, mener jeg at Nord-Trøndelag lå relativt høyt oppe på statistikken når det gjelder ønskene om å kjøpe kvoter i forbindelse med det statlige frambudet av melkekvoter. Så det er helt åpenbart at det er flere som ønsker å utvide produksjonen i Nord-Trøndelag enn hva det for tiden er mulighet til basert på kvoteordninga for melk. Det tyder på at det også i Nord-Trøndelag er unge, offensive bønder som ser for seg en framtid innenfor melkeproduksjon. Det er bra, for de menneskene, de bøndene, trenger vi framover.

Det er en åpenbar forskjell nå i forhold til for noen år tilbake når det gjelder kapasitetsutnyttelsen i de enkelte fjøsene. Fram til for noen år tilbake var det veldig mange fjøs rundt om i Norge som gikk for nær sagt halv maskin, som følge av at kvoteordninga var blitt innført tidligere. Nå har mange av de fjøsene økt produksjonen en del. Det betyr at de spørsmålene som skal vurderes i den sammenhengen, bør vurderes med en litt annen inngang enn det som ble gjort for fem–ti år siden.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 8.