Etter at det var ringt til votering, uttalte

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Presidenten foreslår at finansministerens redegjørelse i Stortingets møte 5. oktober 2007 om stats- og nasjonalbudsjettet for 2008 vedlegges protokollen.

– Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Sak nr. 2 gjelder Budsjett-innst. S. I. Til denne sak er det satt frem i alt 56 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

• forslagene nr. 2–41, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 42–45, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre

• forslagene nr. 46–51, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 52–56, fra Lars Sponheim på vegne av Venstre

Det voteres først over forslagene nr. 52–56, fra Venstre.

Forslag nr. 52 lyder:

«A Rammevedtak

	Rammeområde	Kroner
1	Statsforvaltning	13 530 774 000
2	Familie og forbruker	54 280 322 000
3	Kultur	5 319 331 000
4	Utenriks	26 577 649 000
5	Justis	14 483 432 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	9 856 518 000
7	Arbeid og sosial	244 252 528 000
8	Forsvar	30 904 562 000
9	Næring	2 621 099 000
10	Fiskeri	538 446 000
11	Landbruk	13 105 099 000
12	Olje og energi	-98 964 402 000
13	Miljø	3 372 313 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	1 430 217 000
15	Helse	114 751 108 000
16	Kirke, utdanning og forskning	39 059 082 000
17	Transport og kommunikasjon	25 771 621 000
18	Rammetilskudd mv. til kommunesektoren	64 126 769 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	10 373 224 000
20	Eksportkreditt	-503 900 000
21	Finansadministrasjon mv.	22 780 133 000
22	Skatter og avgifter	-832 944 873 000
23	Utbytte	-30 076 052 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland	-265 355 000 000»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008, legge fram en egen sak om forbedring av vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, herunder hvilke krav en overføring av ansvaret for disse til barnevernet stiller til kompetansen og hvilke ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte.»

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i forskriftene for produksjonstilskudd for aviser slik at det blir satt et maksimaltak på kr 30 000 000 for hvor mye en enkeltavis kan motta i produksjonstilskudd.»

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme en opptrappingsplan for innføring av offentlig finansiering av tannhelsen.»

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å gi den økte kostnadsrammen for studentboliger tilbakevirkende kraft, slik at boliger som har fått tilsagn kan realiseres.»

Votering:Forslagene fra Venstre ble med 98 mot 7 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.07.31)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 46–51, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 46 lyder:

«A Rammevedtak

Rammeområde	Kroner
1	Statsforvaltning	13 776 774 000
2	Familie og forbruker	54 920 422 000
3	Kultur	5 221 531 000
4	Utenriks	27 067 149 000
5	Justis	14 488 132 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	10 021 518 000
7	Arbeid og sosial	244 821 228 000
8	Forsvar	30 965 762 000
9	Næring	3 603 099 000
10	Fiskeri	588 446 000
11	Landbruk	13 115 099 000
12	Olje og energi	-99 144 402 000
13	Miljø	3 055 313 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	1 480 217 000
15	Helse	114 450 608 000
16	Kirke, utdanning og forskning	38 120 482 000
17	Transport og kommunikasjon	24 716 621 000
18	Rammetilskudd mv. til kommunesektoren	65 038 169 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	10 405 024 000
20	Eksportkreditt	-503 900 000
21	Finansadministrasjon mv.	22 780 133 000
22	Skatter og avgifter	-834 167 673 000
23	Utbytte	-30 176 752 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland	-265 357 000 000

B

Stortinget ber Regjeringen sørge for ekstra bevilgninger i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2008 slik at frivillige organisasjoners utgifter til tjenestemoms i 2006 kompenseres fullt ut. Det forutsettes at det i tilbakebetaling av innbetalt tjenestemoms tas høyde for påløpte renter i perioden.

C

Stortinget ber Regjeringen etablere et Barnas Hus i Oslo/Akershus-området i løpet av 2008.

D

Stortinget ber Regjeringen legge fram lovforslag som fra 1. juli 2008 gir selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, rett til:

• 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes.

E

Stortinget ber Regjeringen videreføre investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for skolebygg med 1 mrd. kroner.

F

Stortinget ber Regjeringen videreføre investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 500 mill. kroner.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fordele alle pengene i Norsk Tippings fond til frivillige lag og organisasjoner i 2008.»

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen kompensere for frivillige organisasjoners utgifter til merverdiavgift på alle tjenester som er avgiftsbelagt fra og med 1. juli 2001.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for nye lokaler for Politihøgskolen i sammenheng med operativt treningssenter på Østlandet.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av sykehusenes samlede driftsunderskudd for 2007, akkumulerte gjeld og økonomiske styring, og presentere nødvendige forslag for Stortinget i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett 2008.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen igangsette en bred utredning av systemet for sykehusfinansiering som bedre enn dagens stykkprissystem fanger opp behovet for helhet i tjenestekjeden fra forebygging og primærhelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste og rehabilitering.»

Votering:Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 98 mot 7 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.07.49)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 42–45, fra Høyre.

Forslag nr. 42 lyder:

«A Rammevedtak

Rammeområde	Kroner
1	Statsforvaltning	13 036 074 000
2	Familie og forbruker	54 024 922 000
3	Kultur	5 086 531 000
4	Utenriks	26 044 649 000
5	Justis	14 591 132 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	9 588 218 000
7	Arbeid og sosial	244 316 228 000
8	Forsvar	31 575 762 000
9	Næring	3 681 099 000
10	Fiskeri	483 446 000
11	Landbruk	11 206 099 000
12	Olje og energi	-98 956 402 000
13	Miljø	3 040 313 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	1 415 217 000
15	Helse	114 996 108 000
16	Kirke, utdanning og forskning	38 391 682 000
17	Transport og kommunikasjon	25 126 621 000
18	Rammetilskudd mv. til kommunesektoren	61 624 469 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	10 180 024 000
20	Eksportkreditt	-503 900 000
21	Finansadministrasjon mv.	22 896 133 000
22	Skatter og avgifter	-828 779 473 000
23	Utbytte	-30 019 952 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland	-266 955 000 000

B

Stortinget ber Regjeringen fjerne finansieringskravet for boliger i bostøtteordningen for husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon, eller person som har sosial stønad som eneste inntekt fra og med 1. januar 2008.

C

Stortinget ber Regjeringen fjerne funksjonskravet for boliger i bostøtteordningen for husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon, eller person som har sosial stønad som eneste inntekt fra og med 1. juli 2008.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 avvikle funksjonskravet, arealkravet og finansieringskravet i bostøtteordningen for alle grupper med unntak av funksjonskravet for husstander med barn under 18 år (barnefamilier).»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen forsterke og videreføre strategien «På veg til egen bolig» frem til etter at evalueringen er gjennomført og ny strategi etablert.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen etablere et veifond på 20 mrd. kroner. Den årlige avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger, og benyttes til å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av riksveiene.»

Votering:Forslagene fra Høyre ble med 89 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.08.09)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–41, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«A Rammevedtak

Rammeområde	Kroner
1	Statsforvaltning	13 681 174 000
2	Familie og forbruker	54 198 515 000
3	Kultur	4 333 123 000
4	Utenriks	16 932 594 250
5	Justis	15 158 132 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	7 120 438 000
7	Arbeid og sosial	243 684 828 000
8	Forsvar	33 125 762 000
9	Næring	3 832 599 000
10	Fiskeri	563 776 000
11	Landbruk	6 900 229 000
12	Olje og energi	-100 035 802 000
13	Miljø	3 066 493 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	1 464 717 000
15	Helse	116 378 658 000
16	Kirke, utdanning og forskning	38 492 825 700
17	Transport og kommunikasjon	26 841 461 000
18	Rammetilskudd mv. til kommunesektoren	65 447 369 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	10 830 024 000
20	Eksportkreditt	-503 900 000
21	Finansadministrasjon mv.	21 844 713 000
22	Skatter og avgifter	-812 304 673 000
23	Utbytte	-28 988 552 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland	-257 935 496 050

B

Stortinget ber Regjeringen sørge for at en fondsordning som alternativ til NOx-avgift blir etablert senest innen 1. februar 2008.

C

Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem egen sak om etterslep innenfor veivedlikehold på fylkesveier og kommunale veier med forslag til tiltak for å fjerne etterslepet. Det etableres en ordning med investeringsramme for ekstra veivedlikehold i fylkeskommuner og kommuner med rentekompensasjon tilsvarende den ordning som gjelder for skolebygg. Ordningen startes opp i 2008, og det forutsettes at Regjeringen kommer tilbake med inndekning av rentekompensasjonen i revidert statsbudsjett for 2008.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede behovet og muligheten for etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv i MUL-land. Fondsforvaltningen settes ut til den eller de som er best egnet. Fondet bør kunne investere i eksisterende bedrifter samt delta i etableringen av nye bedrifter. Det søkes å finne mekanismer for å inkludere norske bedrifter i prosjekter der dette er naturlig.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om å sikre et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren i løpet av 2008.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette prosjekt med å leie soningsplasser i gjerningspersonens opprinnelsesland, eller i andre land med ledig soningskapasitet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som tillater private å forestå fengselsdrift. Slik privat fengselsdrift skal gjelde for kortere dommer hvor forholdene ikke er ekstraordinære.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak på tjenestekjøretøy for politiet fra og med 1. januar 2009.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen igangsette forsøk med elektrosjokkpistoler i politiet.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for et nytt lokale for spesialenhetene og alternativ plassering av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative disipliner i Oslo.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen avvikle bruken av fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye tiltak med soningsrabatter.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 fremlegge en beskrivelse og vurdering av kommunale omsorgstiltak ved prøveløslatelse av psykisk utviklingshemmede som er idømt særreaksjoner eller varetektssurrogat.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen senke innslagspunktet i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester fra kr 800 000 til kr 600 000 i statsbudsjettet for 2009, samtidig som den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. På sikt senkes innslagspunktet til kr 400 000 pr. bruker.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 legge til grunn at satsen for den kommunale andelen av selskapsskatten tilbakeføres til 4,25 pst.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at uførepensjon/ tidsbegrenset uførestønad tildeles utelukkende på medisinske kriterier.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning der alle som mottar uføreytelser, både permanente og midlertidige, etterprøves minste hvert 4. år.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre krav til mottakere av uføreytelser om deltakelse i tiltak, arbeidstrening eller opplæring basert på individuell plan i samarbeid med NAV.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at NAV innfører individuell plan for alle mottakere av uføreytelser som har en mulig restarbeidsevne.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå støtteordningen for fornybar energi, og fremlegge sak med vurderinger for potensialet i et grønt sertifikat marked med Sverige, samt endringer i støttenivået for Regjeringens eksisterende støtteordning.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere avviste vannkraftutbygginger på nytt, og fremme egen sak om dette til Stortinget.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem tiltak for å stimulere til oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å skille ut eiendomsmassen knyttet til de regionale helseforetakene i et eget selskap.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret for syketransporten og rehabiliteringstjenesten til NAV-systemet.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret for TNF-hemmerne og MS-medisinen til NAV- systemet.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre PSA-screening som en obligatorisk ordning for risikogrupper.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte til den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om oppjustering til 100 pst. tilskudd til friskolenes drift, og med opptrappingsplan for dette knyttet til den årlige budsjettbehandlingen.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret studiefinansiering, slik at staten garanterer for studielån i ordinære banker. Statens lånekasse for utdanning omstruktureres til kun å håndtere stipendordninger for elever og studenter, samt administrering av garantiordningen. Dimensjoneringen av Statens lånekasse for utdanning reduseres i samsvar med overstående.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og behov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning med rentekompensasjon som brukes for skolebygg også vurderes for denne sektoren. Stortinget forutsetter også at spørsmål knyttet til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares i saken.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats ved universitet og høyskoler for å gjennomføre en nødvendig oppgradering i løpet av en periode på 5 år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å fjerne MVA på digitale læremidler i grunnopplæringen og i høyere utdanning.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om å justere målene for forskningsandel av BNP til henholdsvis 1,4 pst. for staten og 1,6 pst. for de private.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om endring i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur innenfor samferdselsområdet behandles som investering og ikke som årlig utgift, for å sikre at vedtatt Nasjonal Transportplan også omfatter flerårige finansieringsvedtak.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen av et Statens Transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn og kontroll innenfor samferdselssektoren.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om nedbetaling av all gjeld i bompengefinansierte prosjekter med statlige midler. Dette skal omfatte gjenstående bompengegjeld på prosjekter som er ferdigstilt og tatt i bruk, men som ikke er nedbetalt, og bompengefinansiering av prosjekter som er godkjent av Stortinget, men ennå ikke påbegynt eller tatt i bruk pr. 31. desember 2007.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond pålydende 300 mrd. kroner. Fondet bygges opp over inntil 5 år, og avkastningen øremerkes realinvesteringer i veinettet, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd/IKT-infrastrukturen med forutsigbar og varig finansiering av infrastruktur-investeringene som overordnet mål. Fordelingen av fondets avkastning fordeles i størrelsesorden 70 pst. til veisektoren, 25 pst. til kollektiv- og jernbaneinfrastruktur samt 5 pst. til bredbånd/IKT-infrastruktur.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen straks igangsette arbeid med å etablere nasjonal samferdselsstatistikk for de ulike transportsektorene basert på enhetlig og sammenlignbar måling av transportarbeid, transportøkonomi, energiforbruk og utslipp av klimagasser. Stortinget understreker at utslipp må vurderes i global sammenheng. Stortinget peker på at det vil være naturlig at denne oppgave utføres av SSB. Stortinget understreker at det haster med å få en foreløpig statistikk som kan benyttes i forbindelse med kommende rullering av NTP 2010-2019.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sette i gang forsøk med samlet utbygging av store samferdselsprosjekter for å sikre deltagelse av internasjonale entreprenører. Stortinget ber Regjeringen bruke statlige reguleringsmyndighet for å sikre nødvendig planavklaring. Stortinget peker på strekningen Gardermoen-Otta som aktuell strekning for et slikt forsøk.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen heve den skattefrie grense for arbeid i hjemmet til 15 000 kroner.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 23 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.08.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2008, med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i Indre Salten/Fauske, særlig med hensyn til avklaring av tomt.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 55 mot 49 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.08.45)

Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak.

Komiteen hadde innstilt:

I Rammevedtak

For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2008 blir det fastsett følgjande rammer for løyvingar i samsvar med inndelinga i rammeområde vedtekne av Stortinget 18. oktober 2007 og supplert 6. november 2007:

Rammeområde	Kroner
1	Statsforvalting	13 952 774 000
2	Familie og forbrukar	54 538 922 000
3	Kultur	5 205 531 000
4	Utanriks	26 611 649 000
5	Justis	14 405 132 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	9 813 718 000
7	Arbeid og sosial	244 505 528 000
8	Forsvar	31 125 762 000
9	Næring	3 935 099 000
10	Fiskeri	592 446 000
11	Landbruk	13 116 099 000
12	Olje og energi	-99 146 402 000
13	Miljø	3 055 313 000
14	Konstitusjonelle institusjonar	1 480 217 000
15	Helse	114 496 608 000
16	Kyrkje, utdanning og forsking	37 711 582 000
17	Transport og kommunikasjon	24 664 621 000
18	Rammetilskot o.a til kommunesektoren	64 847 369 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	10 730 024 000
20	Eksportkreditt	-503 900 000
21	Finansadministrasjon o.a	23 030 133 000
22	Skattar og avgifter	-833 699 673 000
23	Utbytte	-29 823 552 000
	Sum før lånetransaksjonar og overføring til og frå Statens pensjonsfond – Utland	-265 355 000 000

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 51 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.09.19)Videre var innstilt:

II

St.meld. nr. 1 (2007-2008) – Nasjonalbudsjettet 2007 – blir å leggje ved protokollen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Saken gjelder Budsjett-innst. S. nr. 1.

Til denne saken er det satt frem i alt 30 forslag. Det er

• forslagene nr. 1, 5, 15 og 27, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 2, 6, 18 og 28, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre

• forslagene nr. 3, 7, 19–25 og 29, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 4, 8, 26 og 30, fra Lars Sponheim på vegne av Venstre

• forslagene nr. 9–11, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

• forslag nr. 12, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 13 og 14, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

• forslagene nr. 16 og 17, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

Når det gjelder den videre voteringen, vil presidenten henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden. Der går det frem at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for de 23 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp fravikes ved den videre behandling av rammeområdene. Slikt vedtak ble gjort under foregående sak, og av dette følger at en del av de fremsatte mindretallsforslag som nå foreligger, ikke vil komme til votering og følgelig vil bortfalle, fordi de bygger på andre rammebeløp enn de vedtatte. Det gjelder forslagene nr. 1–8, 15–19 og 26–30 i den innstillingen som det nå skal voteres over, og angår rammeområdene 18, 19, 22 og 23.

Forslagene nr. 9–14 og 20–25 er rammeuavhengige, så disse vil det bli votert over.

Presidenten vil da først ta opp til votering de rammeuavhengige mindretallsforslagene.

Det voteres over forslagene nr. 20–25, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen forberede en sak for Stortinget hvor alternative modeller for en mer rettferdig og ensartet utforming av ligningstakster for fast eiendom presenteres.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere vurdering av spørsmålet om fordelsbeskatning av fri bolig i utlandet for offentlig ansatte, herunder også konsekvensene for frivillige organisasjoner ved en endret praktisering og oppfølging av innrapporteringsplikten.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge opp til en mer liberal og lik praktisering av dokumentasjonskravet for fradrag for store sykdomsutgifter overfor personer med diabetes.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan et system med fordelsbeskatning av gratis parkering på arbeidsgivers område i sentrum i de større byene kan gjennomføres i praksis.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at biler med partikkelfilter som er montert i etterkant av levering av bil fra fabrikk, blir avgiftsmessig likestilt med biler med fabrikkmonterte partikkelfiltre, når det er dokumentert at den miljømessige effekten av ettermontering av partikkelfiltre er like god.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen prioritere arbeidet med å erstatte dagens særavgift for sjokolade- og sukkervarer med en generell sukkeravgift, og legge fram forslag om dette i forbindelse med framleggelsen av skatte- og avgiftsopplegget for 2009.»

Votering:Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 8 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.11.52)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13 og 14, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 legge frem et forbedret forslag til rederibeskatning når det gjelder overgangsreglene. Forslaget skal være bedre avklart i forhold til Grunnloven § 97, det må gi klare føringer om at andelen miljøfondsavsetninger må være å betrakte som egenkapital i selskapene og det må også inneholde ordninger som gjør at rederiene kan velge vanlig selskapsbeskatning for eventuelle etterligningsperioder om det skulle gi en gunstigere løsning.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen fra 1. januar 2008.»

Votering:Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 78 mot 27 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.12.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2009 med en nærmere vurdering av om skogfaktoren bør settes ned ytterligere for inntektsåret 2007 for å kompensere for utilsiktet høy skattebelastning for næringen i 2006.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 61 mot 44 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.12.40)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9–11, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 drøfte og utrede en modell for fritak av formuesskatt på næringsformue (arbeidende kapital), som kan iverksettes fra og med 1. januar 2009.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til en forbedret ordning for individuell pensjonssparing med årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av fradragene for innbetaling til, og utbetalingene fra ordningen.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 om å fremme forslag til endringer i regelverket for SkatteFUNN-ordningen slik at beløpsgrenser økes med 25 pst. og at begrensningsreglene for fradragsgrunnlagene for lønn og indirekte kostnader oppheves.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 55 mot 50 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.13.06)

Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 18.

Til dette rammeområdet foreligger det fire mindretallsforslag. Det er forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 2, fra Høyre, forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 4, fra Venstre.

Som presidenten har redegjort for, bortfaller disse forslagene i tråd med bestemmelsen i § 19 i Stortingets forretningsorden.

Komiteen hadde innstilt:

A. Rammeområde 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
		Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres	7 718 000
	60	Innbyggertilskudd	37 215 812 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	1 269 995 000
	63	Regionaltilskudd	855 763 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	1 504 000 000
	69	Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60	5 374 865 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	14 028 862 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	479 509 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	887 000 000
	65	Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd	482 845 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning	2 741 000 000
		Totale utgifter		64 847 369 000

II Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under:

• 1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

• 2. kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter.

• 3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

III Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Båtsfjord

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Båtsfjord får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under:

• 1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

• 2. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.13.58)

Presidenten: Til rammeområde 19 foreligger det også fire mindretallsforslag. Det er forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 6, fra Høyre, forslag nr. 7, fra Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 8, fra Venstre – som alle nå bortfaller.

Komiteen hadde innstilt:

B. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
		Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	10 780 573 000
		Totale utgifter			10 780 573 000
		Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	50 549 000
		Totale inntekter			50 549 000

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre også her ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.14.38)

Presidenten: Vi har nå kommet til rammeområde 22, og det er under dette området Stortinget skal vedta skatte- og avgiftsreglene og inntektene av disse for neste år. Rammeområdet er omfattende, og vi skal altså votere samlet over dette.

Til rammeområde 22 foreligger mindretallsforslag nr. 15, fra Fremskrittspartiet, forslagene nr. 16 og 17, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, nr. 18, fra Høyre, nr. 19, fra Kristelig Folkeparti og nr. 26, fra Venstre. Også disse forslagene bortfaller.

Når det gjelder rammeområde 22, med underliggende romertall fra I til X, vil presidenten vise til noen nødvendige korreksjoner som finanskomiteens leder har redegjort for under debatten. De er som følger:

Under rammeområde 22, IX Merverdiavgift for budsjetterminen 2008 skal § 3, punkt f) ha følgende ordlyd: «formidling av tjenester som nevnt i bokstav b og tjenester som nevnt i bokstav c når det gjelder avgiftspliktig utleie.»

Videre under rammeområde 22, X Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2008, Grunnavgift på fyringsolje mv., skal § 3 første ledd, punkt 15 endres ved at siste setning, «Fritaket omfatter også trolleybuss.», går ut.

Også den siste korrigeringen gjelder rammeområde 22 X, og nå gjelder det Tollavgifter for budsjetterminen 2008, der romertall IV skal endres ved at ordene «ratifikasjoner overfor WTO og UNCTAD» i avslutningen av setningen skal utgå og erstattes av ordet «notifikasjoner».

Komiteen hadde innstilt:

C. Rammeområde 22 Skatter og avgifter

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
		Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv.	21 000 000 000
	72	Fellesskatt	148 100 000 000
	73	Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene	1 400 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	2 700 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	67 500 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	111 300 000 000
	74	Arealavgift mv.	1 200 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	3 300 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	800 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	1 945 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	82 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Avgift	190 700 000 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer	11 040 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift	7 317 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift på motorvogner mv.	20 009 000 000
	72	Årsavgift	7 898 000 000
	73	Vektårsavgift	369 000 000
	75	Omregistreringsavgift	2 267 000 000
	76	Avgift på bensin	8 065 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift)	7 465 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer	385 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift	6 187 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje	1 224 000 000
	71	Avgift på smøreolje	108 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift	4 708 000 000
	71	Svovelavgift	155 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall	787 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)	2 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)	3 000 000
5548		Miljøavgift på klimagasser
	70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)	261 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOx
	70	Avgift på utslipp av NOx	871 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift	1 137 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	Avgift	1 109 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift	210 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	725 000 000
	71	Miljøavgift på kartong	319 000 000
	72	Miljøavgift på plast	99 000 000
	73	Miljøavgift på metall	94 000 000
	74	Miljøavgift på glass	52 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift	5 817 000 000
5568		Sektoravgifter under Kultur- og kirkedepartementet
	71	Årsavgift – stiftelser	11 840 000
	72	Inntektsuavhengig vederlag TV 2	28 305 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddelomsetningsavgift	156 025 000
	71	Vinmonopolavgift	36 100 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek	4 381 000
	73	Legemiddelkontrollavgift	60 322 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet
	70	Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard	1 200 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene	208 100 000
5582		Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
	70	Bidrag til kulturminnevern	15 700 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Inntekter fra telesektoren	167 700 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	78 200 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift	116 100 000 000
		Totale inntekter			833 699 673 000

II Fullmakt

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2008 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.

III Endring av Stortingets skattevedtak 28. november 2006 nr. 1336 for inntektsåret 2007

§ 3-4 skal lyde:

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 30 pst.

IV Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008

Kapittel 1 – Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2008. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 350 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 190 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 380 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-2. Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 350 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 700 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten og kommunene, det felleskommunale skattefondet og fylkeskommunene

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 420 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 420 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,80 pst.

• For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,30 pst.

§ 3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. og til det felleskommunale skattefondet med 0 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 30 pst.

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8. Skattefri inntekt

Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten – fastsatt under ett for samtlige aksjonærer – utgjør minst 100 kroner.

§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 12,05 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2008 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

• 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

• 18 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

• 12 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

• 6 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 67 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 56 100 kroner.

§ 6-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

§ 6-3. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 38 850 kroner i klasse 1 og 77 700 kroner i klasse 2.

§ 6-4. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 104 600 kroner for enslige og 171 500 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 7 – Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 7-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

V Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008

For året 2008 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

• a) For arbeidsgiveravgift som svares av foretak hjemmehørende på Svalbard er satsen 0 pst. Det samme gjelder når andre foretak utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i sone V, er satsen 0 pst. Denne sonen omfatter:

  • Finnmark fylke,

  • kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke.

• c) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone IV, er satsen 5,1 pst. Denne sonen omfatter:

  • Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b og kommunen Tromsø,

  • Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,

  • kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla, Namsos i Nord-Trøndelag fylke,

  • kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke, kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

• d) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone IVa, er satsen 7,9 pst. Denne sonen omfatter:

  • kommunen Tromsø i Troms fylke,

  • kommunen Bodø i Nordland fylke.

• e) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone III, er satsen 6,4 pst. Denne sonen omfatter:

  • kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

  • kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

  • kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa i Møre og Romsdal fylke,

  • kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,

  • kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

• f) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone II, er satsen 10,6 pst. Denne sonen omfatter:

  • kommunene Meråker, Mosvik, Verran i Nord- Trøndelag fylke,

  • kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal, Sandøy i Møre og Romsdal fylke.

  • Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, Førde, Sogndal,

  • kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Masfjorden, Fedje i Hordaland fylke,

  • kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira, Kvitsøy i Rogaland fylke,

  • kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,

  • kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje i Telemark fylke,

  • kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

  • kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu i Oppland fylke,

  • kommunen Trysil i Hedmark fylke.

• g) (1) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone Ia, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:

  • kommunene Frosta, Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,

  • kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, Ørland i Sør-Trøndelag fylke,

  • kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke,

  • kommunene Flora, Førde, Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,

  • kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen, Bømlo i Hordaland fylke,

  • kommunene Sauda, Vindafjord, Finnøy i Rogaland fylke,

  • kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,

  • kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland i Aust-Agder fylke,

  • kommunene Drangedal, Nome, Hjartdal i Telemark fylke,

  • kommunene Sigdal, Rollag i Buskerud fylke,

  • kommunene Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,

  • kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes, Åmot i Hedmark fylke.

  • (2) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2008, er satsen likevel 10,6 pst. For veitransportforetak er satsen 10,6 pst. inntil differansen overstiger 265 000 kroner for foretaket i 2008. Med veitransportforetak menes i foregående punktum virksomhet omfattet av følgende næringskode: 60.2 Annen landtransport, med unntak av 60.212 (Transport med sporveis- og forstadsbane) og 60.213 (Transport med taubaner og kabelbaner).

  • (3) Bestemmelsene i annet ledd omfatter ikke foretak som omfattes av helseforetaksloven, statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd eller foretak som har krav på støtte med hjemmel i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter.

• h) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til g, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I. Andre arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I hvis ikke annet følger av dette vedtak.

• i) (1) En arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert.

  • (2) Har foretaket registrerte underenheter, jf. forskrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.

  • (3) Dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens karakter ikke tillater registrering av underenhet i sonen hvor arbeidet utføres, skal satsen i den sonen hvor arbeidet utføres benyttes på de av arbeidstakerens lønnskostnader som knytter seg til dette arbeidet. Med «hoveddelen» av arbeidet etter første punktum menes mer enn 50 pst. av det totale antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen.

  • (4) Dersom en virksomhet som nevnt i første ledd eller underenhet som nevnt i annet ledd flyttes fra en sone til en annen, skal satsen i tilflyttingssonen legges til grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.

• j) (1) Denne bokstav gjelder foretak som

  • er beskjeftiget i produksjon av stålproduktene opplistet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte.

  • bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

  • fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

  • fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

  • slepebåt på minst 365 kW,

  • flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnte fartøy. Dette omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1 000 BRT.

  • (2) Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 pst. uansett hvor foretaket er hjemmehørende.

  • (3) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

    • – en sats på 0 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav b,

    • – en sats på 5,1 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav c,

    • – en sats på 7,9 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav d,

    • – en sats på 6,4 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav e,

    • – en sats på 10,6 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstavene f og g

  • overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2008, er satsene likevel i:

  • sone V: 0 pst.

  • sone IV: 5,1 pst.

  • sone IVa: 7,9 pst.

  • sone III: 6,4 pst.

  • sone II og Ia: 10,6 pst.

  • Bestemmelsen i dette ledd omfatter ikke foretak som har krav på støtte med hjemmel i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter.

  • (4) For foretak med blandet virksomhet som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd nr. 1 eller 2 og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i bokstavene b til f, eventuelt bokstav k, for den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd nr. 1 og 2.

• k) (1) Denne bokstav gjelder foretak som driver virksomhet innenfor de følgende næringsgrupperingene i sone Ia eller sone IVa:

01.1	Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster
01.2	Husdyrhold
01.3	Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
01.4	Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg
01.5	Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
02.01	Skogbruk
02.02	Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling
05.01	Fiske og fangst
05.02	Fiskeoppdrett og klekkerier
15.1	Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer
15.2	Bearbeiding og konservering av fisk ogfiskevarer
15.3	Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
15.4	Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
15.5	Produksjon av meierivarer og iskrem
15.6	Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter
15.7	Produksjon av fôr
51.2	Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr
51.31	Engroshandel med frukt og grønnsaker
51.32	Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
51.33	Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett
51.381	Engroshandel med fisk og skalldyr
61.103	Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
63.12	Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer,

• hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.

• (2) Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når virksomheten drives i

  • – en kommune i sone IVa: 5,1 pst.

  • – en kommune i sone Ia: 10,6 pst.

• (3) For foretak med blandet virksomhet som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i annet ledd for den del av virksomheten som er omfattet av første ledd og etter satsene i bokstavene b til g, eventuelt bokstav j, for den øvrige virksomheten.

• l) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstav g annet ledd og bokstav j tredje ledd, kan ikke samlet fordel av bagatellmessig støtte i form av redusert arbeidsgiveravgift og annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 530 000 kroner i 2008, jf. forordning (EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS- komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver virksomhet innen veitransport må slik samlet støtte ikke overstige 265 000 kroner i 2008.

• m) Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.

§ 2 Trygdeavgift

• a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

• b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

• c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 11,0 pst.

• d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2.

§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

• a) I kommuner: 0 pst.

• b) I fylkeskommuner: 0 pst.

§ 4 Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.

VI CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinental- sokkelen for budsjetterminen 2008

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 45 øre pr. standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 45 øre pr. liter

Det skal ikke betales CO₂-avgift etter dette vedtaket for mineralske produkter som omfattes av bokstav b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter.

VII Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2008

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2008 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

• 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

• 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

• 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

• 4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

• 5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 2,7 pst. for 2008.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

VIII Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2008

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2008 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

Av de første 250 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 250 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

IX Merverdiavgift for budsjetterminen 2008 (kap. 5521 post 70)

§ 1

• 1. Fra 1. januar 2008 skal det betales 25 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

• 2. Fra 1. januar 2008 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

Fra 1. januar 2008 skal det betales 14 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer.

§ 3

Fra 1. januar 2008 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,

• b) tjenester som gjelder persontransport,

• c) utleie av rom, herunder utleie av konferanse- og møtelokaler mv., i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,

• d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

• e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger,

• f) formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c.

§ 4

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

X Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2008 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,89 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

  • 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,84 pr. volumprosent og liter.

  • 2. med alkoholstyrke:

    • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

    • b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,63 pr. liter,

    • c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 9,93 pr. liter,

    • d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 17,20 pr. liter.

• C) Etanol til teknisk bruk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: samme satser som for tilsvarende alkoholholdig drikk i bokstavene A og B. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkohol også i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) fra tilvirkers eller importørs lager:

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved vareproduksjon,

• g) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• h) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun drikk etter § 1 B som er til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,92 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,92 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,92 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,68 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,68 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0293 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment – eller som departementet finner er tjenlig – som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) fra/til tilvirkers eller importørs lager:

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I. Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

• 1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,

• 2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

• 3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,

• 4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

• A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO₂-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 41,25	pr. g/km av de første 120 g av CO2- utslippet,
kr 195,90	pr. g/km av de neste 20 g av CO2- utslippet,
kr 515,53	pr. g/km av de neste 40 g av CO2- utslippet,
kr 1 443,48	pr. g/km av resten (utslippsavgift).

• B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO₂- utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 13,21	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 34,59	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 81,36	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 101,63	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

• C. Motorvogner som benytter annet drivstoff enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO₂-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 74,15	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 148,31	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 172,48	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 123,73	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 515,53	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 237,27	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 577,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 10,13	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 26,52	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 62,38	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 77,91	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2 og

• 2. lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm:

22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:Campingbiler:

22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:- – -

Avgiftsgruppe e:Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:Motorsykler:

kr 9 807 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

kr 0,00	pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 33,68	pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 73,86	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00	pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 436,42	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:Beltemotorsykler (snøscootere):

kr 13,82	pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,
kr 27,65	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 55,27	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 2,89	pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,
kr 5,76	pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,
kr 11,51	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 36,86	pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,
kr 73,69	pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten,
kr 147,38	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 3 229 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3

Av motorvogner i avgiftsgruppe a – c og g – j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

§ 4

Ved beregning av avgift basert på egenvekt, CO₂- utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.

Verdiavgiftsgrunnlag er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

• 1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet.

• 2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk og lignende.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 6

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift på:

• 1. motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• 2. motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• 3. motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• 4. lett pansrete motorvogner til offentlig bruk,

• 5. motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring,

• 6. ambulanser,

• 7. begravelseskjøretøy,

• 8. beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,

• 9. motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri under kjøring tilføres strøm ved bruk av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor,

• 10. busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

  • a) innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

  • b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,

• 11. motorvogner som innføres som arvegods,

• 12. beltevogner til Forsvaret,

• 13. spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,

• 14. motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).

Første ledd nr. 1-3 gjelder også vrakpantavgift etter § 3.

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres et fradrag etter § 2 på 10 000 kroner. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

• 1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,

• 2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 10.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)

§ 1

For 2008 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

• 1. Miljødifferensiert avgift

  • a) kr 2 660 for følgende kjøretøy; personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg.

  • b) kr 3 090 for dieseldrevne kjøretøy under nr. 1 bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter.

• 2. kr 2 660 for årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 3. kr 995 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 4. kr 1 690 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 5. kr 380 av:

  • a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

  • b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

  • c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

  • d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,

  • e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,

  • f) motorredskap,

  • g) beltekjøretøy,

  • h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1,

  • i) mopeder,

  • j) traktorer,

  • k) motorvogner som er 30 år eller eldre.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• b) motorvogn som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) motorvogn som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• d) kjøretøy registrert til bruk på Svalbard,

• e) campingtilhengere som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

Det skal ikke svares avgift for kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

• 1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,

• 2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 5 forhøyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet av avgiftsåret.

III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg etter følgende satser (kroner):

• 1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøy

Avgiftsgruppe	Luftfjæring	Annet fjæringssystem
2 eller flere aksler
7 500 – 11 999 kg	380	380
2 aksler
12 000 – 12 999 kg	380	681
13 000 – 13 999 kg	681	1 216
14 000 – 14 999 kg	1 216	1 554
15 000 kg – og over	1 554	3 040
3 aksler
12 000 – 14 999 kg	380	380
15 000 – 16 999 kg	681	905
17 000 – 18 999 kg	905	1 458
19 000 – 20 999 kg	1 458	1 778
21 000 – 22 999 kg	1 778	2 534
23 000 kg – og over	2 534	3 729
Minst 4 aksler
12 000 – 24 999 kg	1 778	1 798
25 000 – 26 999 kg	1 798	2 594
27 000 – 28 999 kg	2 594	3 893
29 000 kg – og over	3 893	5 591

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe	Luftfjæring	Annet fjæringssystem
2 + 1 aksler
7 500 – 13 999 kg	380	380
14 000 – 15 999 kg	380	380
16 000 – 17 999 kg	380	515
18 000 – 19 999 kg	515	689
20 000 – 21 999 kg	689	1 107
22 000 – 22 999 kg	1 107	1 321
23 000 – 24 999 kg	1 321	2 078
25 000 – 27 999 kg	2 078	3 358
28 000 kg og over	3 358	5 607
2 + 2 aksler
16 000 – 24 999 kg	672	1 057
25 000 – 25 999 kg	1 057	1 496
26 000 – 27 999 kg	1 496	2 021
28 000 – 28 999 kg	2 021	2 360
29 000 – 30 999 kg	2 360	3 633
31 000 – 32 999 kg	3 633	4 893
33 000 kg og over	4 893	7 232
2 + minst 3 aksler
16 000 – 37 999 kg	3 970	5 379
38 000 – 40 000 kg	5 379	7 174
Over 40 000 kg	7 174	9 610
Minst 3 + 1 aksler
16 000 – 24 999 kg	672	1 057
25 000 – 25 999 kg	1 057	1 496
26 000 – 27 999 kg	1 496	2 021
28 000 – 28 999 kg	2 021	2 360
29 000 – 30 999 kg	2 360	3 633
31 000 – 32 999 kg	3 633	4 893
33 000 kg og over	4 893	7 232
Minst 3 + 2 aksler
16 000 – 37 999 kg	3 554	4 788
38 000 – 40 000 kg	4 788	6 476
Over 40 000 kg	6 476	9 397
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 – 37 999 kg	2 185	2 565
38 000 – 40 000 kg	2 565	3 641
Over 40 000 kg	3 641	5 574

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

	Avgassnivå
Vektklassser	Ikke EURO	EURO I	EURO II	EURO III	EURO IV	EURO V	0-utslipp
7 500 – 11 999 kg	3 895	2 164	1 514	923	487	303	0
12 000 – 19 999 kg	6 391	3 551	2 485	1 514	799	496	0
20 000 kg og over	11 364	6 510	4 617	2 776	1 465	910	0

§ 2

Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

• a) traktorer,

• b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

• c) motorredskaper,

• d) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

• e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

• f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 10

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår
		2008 og 2007 kr	2006kr	2005kr	2004til 1997kr	1996og eldrekr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
	1. Mopeder	597	597	597	597	597
	2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler	1 705	1 705	1 705	1 705	1 484
	3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 841	2 841	2 841	2 841	1 484
b.	Personbiler. Busser.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 800 kg	8 344	6 321	4 765	3 185	1 484
	2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	11 394	8 860	6 558	4 547	1 484
	3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	16 384	12 726	9 303	6 321	1 484
	4. over 1 600 kg	21 218	16 384	11 979	8 177	1 484
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 1 000 kg	6 777	5 215	4 090	2 605	1 484
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	10 345	8 404	6 256	4 319	1 484
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	13 627	10 899	8 091	5 535	1 484
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	18 760	15 001	11 250	7 556	7 556
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	24 120	19 242	14 465	9 645	9 645
	6. over 5 000 kg	29 120	23 343	17 447	11 734	11 734
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	6 770	5 214	4 090	2 605	2 605
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 818	6 256	4 765	3 054	3 054
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	9 470	7 620	5 715	3 812	3 812
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	12 594	10 002	7 699	5 004	5 004
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	17 751	14 289	10 720	7 089	7 089
	6. over 5 000 kg	23 434	18 400	13 761	9 171	9 171

§ 2

Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:

• 1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

• 2. på ektefelle,

• 3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

• 4. som er 30 år eller eldre,

• 5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

• 6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• 7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• 8. som registreres på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• 9. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

• 10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,

• 11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,

• 12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,

• 13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,28,

• b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,32,

• c) for annen bensin: kr 4,32.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

• a) utføres til utlandet,

• b) fly, unntatt Forsvarets fly,

• c) diplomater mv.,

• d) nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet,

• e) teknisk og medisinsk formål,

• f) som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

• g) båter og snøscootere i veiløse strøk,

• h) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• i) reisegods og reiseutstyr,

• j) motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

• k) bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit),

• l) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• m) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,30,

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,35,

• c) for annen mineralolje: kr 3,35.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO₂- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

• a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller

• b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

• 1. I følgende motorvogner:

  • a) traktorer,

  • b) motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

  • c) motorredskaper,

  • d) tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • e) tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje:

• a) som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• b) for andel av biodiesel i mineraloljen,

• c) til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,

• d) til motorvogner tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 143,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) er nødvendig for Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

• c) fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. leveres til bruk i fartøy registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster. Fritaket gjelder likevel ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater,

  • 4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter,

  • 5. kommer i retur,

• d) innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10, 12, 13 eller 14 e,

• e) benyttes i Forsvarets marinefartøy,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,50 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

En redusert sats på 0,45 øre pr. kWh benyttes for levering av kraft:

• a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og

• b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensing av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

• a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,

• b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,

• c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

• d) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• e) leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

• f) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

• g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd bokstav a,

• h) leveres veksthusnæringen,

• i) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• j) er produsert i mottrykksanlegg,

• k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,

• l) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,

• m) leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70) I

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,845 pr. liter.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

• 1. utføres til utlandet,

• 2. skip i utenriks fart,

• 3. gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,

• 4. fiske og fangst i nære farvann,

• 5. fiske og fangst i fjerne farvann,

• 6. anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

• 7. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• 8. benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

• 9. innføres som reisegods eller reiseutstyr,

• 10. verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• 11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• 12. treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien,

• 13. nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

• 14. kommer i retur til registrert virksomhets lager,

• 15. til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. for budsjetterminen 2008:

A

§ 1 nytt annet punktum skal lyde:

For treforedlingsindustrien er satsen kr 0,12 pr. liter.

B

§ 3 nr. 12 skal lyde:

12. sildemel- og fiskemelindustrien,

Miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70)I

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO₂-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• a) Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr 0,65 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,28 pr. liter.

• b) Bensin: kr 0,82 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak for produkter som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • c) innføres som reisegods og reiseutstyr,

  • d) benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi,

  • e) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

  • f) selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • g) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

  • h) leveres til bruk i sildemel- og fiskemelindustrien og som gir kvotepliktige utslipp etter lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven).

• 2. Mineralolje til bruk i

  • a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

  • b) skip i utenriks fart,

  • c) fiske og fangst i fjerne farvann,

  • d) fiske og fangst i nære farvann,

  • e) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

  • f) fly i utenriks fart.

• 3. Bensin til bruk for

  • a) diplomater mv.,

  • b) tekniske og medisinske formål,

  • c) motorsager og andre arbeidsredskaper med 2- taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

  • d) bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit),

  • e) fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av:

• a) biodiesel i mineraloljen,

• b) bioetanol i bensinen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2008:

A

§ 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde:

• c) Naturgass: kr 0,48 pr. standardkubikkmeter.

• d) LPG: kr 0,62 pr. kg.

B

§ 2 første ledd ny nr. 4 skal lyde:

• 4. Gass til

  • a) annen bruk enn oppvarming av bygg,

  • b) veksthusnæringen.

III

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring i Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2008:

§ 2 nr. 1 bokstav h skal lyde:

• h) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven).

B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,2 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• a) utføres til utlandet,

• b) skip i utenriks fart,

• c) fiske og fangst i fjerne farvann,

• d) fly i utenriks fart,

• e) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• f) reisegods og reiseutstyr,

• g) utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi,

• h) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• i) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• j) nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

• k) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,72 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

• a) utføres til utlandet,

• b) utenriks fart,

• c) fiske og fangst i fjerne farvann,

• d) anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

• e) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• f) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel,

• g) fly, unntatt olje til Forsvarets fly,

• h) råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

• i) omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter,

• j) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• l) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av disse bestemmelsene.

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

• 1. kr 434 for anlegg

  • a) som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 9 vedlegg I punkt 3.1-3.3, eller

  • b) der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting etter avfallsforskriften vedlegg I punkt 3.4.

• 2. kr 566 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

§ 3

Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:

Støv	HF	HCl	NOx	SO2	Hg	Cd
kr 0,638 pr. gram	kr 22,56 pr. gram	kr 0,113 pr. gram	kr 0,0166 pr. gram	kr 0,0188 pr. gram	kr 30,52 pr. gram	kr 58,71 pr. gram
Pb	Cr	Cu	Mn	As	Ni	dioksiner
kr 70,10 pr. gram	kr 41,11 pr. gram	kr 0,339 pr. gram	kr 105,04 pr. gram	kr 10,74 pr. gram	kr 10,28 pr. gram	kr 2 598 300 pr. gram

For utslipp av CO₂ skal det betales avgift med kr 60,53 pr. tonn innlevert avfall.

§ 4

Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på deponi gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

• a) innleveres til særskilt behandling etter forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 11,

• b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning,

• c) består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass,

• d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien,

• e) består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Ved forbrenning av avfall som nevnt i første ledd gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd:

• a) for hele avgiften dersom avfallet forbrennes særskilt,

• b) for avgift knyttet til utslipp av CO₂ dersom avfallet forbrennes sammen med annet avfall.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgift etter første ledd omfatter også TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og satser:

Innhold TRI/PER	kr pr. kg
Pst.		TRI	PER
1.	Over 0,1 t.o.m. 1		0,59
2.	Over 1 t.o.m. 5	2,96	2,96
3.	Over 5 t.o.m. 10	5,92	5,92
4.	Over 10 t.o.m. 30	17,76	17,76
5.	Over 30 t.o.m. 60	35,51	35,51
6.	Over 60 t.o.m. 100	59,19	59,19

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utføres til utlandet,

• b) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• c) gjenvinnes til eget bruk,

• d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• e) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• f) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlands produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.

Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgift på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 2

Avgiften beregnes etter følgende satser:

Produkttyper	Kjemisk formel	Avgiftssats (kr/kg)
HFK:
HFK-23	CHF3	2 329
HFK-32	CH2F2	129
HFK-41	CH3F	30
HFK-43-10mee	C5H2F10	259
HFK-125	C2HF5	557
HFK-134	C2H2F4	199
HFK-134a	CH2FCF3	259
HFK-152a	C2H4F2	28
HFK-143	C2H3 F3	60
HFK-143a	C2H3F3	756
HFK-227ea	C3HF7	577
HFK-236fa	C3H2F6	1 254
HFK-245ca	C3H3F5	111
PFK:
Perfluormetan	CF4	1 294
Perfluoretan	C2F6	1 831
Perfluorpropan	C3F8	1 393
Perfluorbutan	C4F10	1 393
Perfluorcyklobutan	c-C4F8	1 731
Perfluorpentan	C5F12	1 493
Perfluorheksan	C6F14	1 473

Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utføres til utlandet,

• b) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• c) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• d) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• e) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• f) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• g) gjenvinnes,

• h) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på utslipp av NOX (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 15,39 pr. kg utslipp av nitrogenoksider (NO_X) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

• a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

• b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW, og

• c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.

For NO_X-utslipp ved avgiftspliktig forbrenning av avfall betales avgift etter Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på utslipp av NO_X fra følgende kilder:

• a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn, eller luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,

• b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,

• c) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• d) utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOX-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,79 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens virksomhet,

• c) fra/til tilvirkers eller importørs lager:

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• e) brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff, pr. liter salgsvare: kr 1,68,

• b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 10,25.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 første ledd bokstav b nr. 2 bokstav a.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er varer i pulverform.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) fra tilvirkers eller importørs lager:

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 6,50 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2

Avgiftsplikten omfatter:

• 1. Sukker (roe-/bete- og rørsukker).

• 2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) fra tilvirkers eller importørs lager:

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• g) nyttes til biavl.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav d.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

• 1. Miljøavgift

a)	Glass og metall	kr 4,74
b)	Plast	kr 2,86
c)	Kartong og papp	kr 1,18

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

• 2. Grunnavgift

Engangsemballasje

kr 0,97

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Unntatt fra grunnavgiften er emballasje som inneholder følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer:

• a) melk, melkeprodukter,

• b) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

• c) varer i pulverform,

• d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,

• e) morsmelkerstatning.

For miljøavgiften gjelder bokstavene c og e tilsvarende.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:

• a) med rominnhold på minst 4 liter,

• b) som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• c) som selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• d) som fra registrert virksomhets eller importørs lager:

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiften i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift er:

• a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet,

• b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,

• c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• d) egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,

• e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller,

• f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,

• g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg,

• h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,

• i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Andre avgiftsvedtak Avgift på frekvenser (kap. 5583 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2008 skal det betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje generasjons system for mobilkommunikasjon etter følgende satser:

UMTS	kr 22 000 000 pr. tildelt konsesjon,
GSM 1800	kr 240 000 pr. disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz),
GSM 900	kr 240 000 pr. disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz),
CDMA 450	kr 1 050 000 pr. MHz (dupleks)disponert båndbredde.

Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene endre avgiftsnivået for tildelte frekvenser.

Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

§ 2

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2008 kan forestå salg av fem-sifrede telefonnummer. Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet.

Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29)

§ 1

For 2008 kan Samferdselsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Samferdselsdepartementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)

§ 1

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan:

• a) oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:

  • 1. Avgift på norsk produsert kjøtt med en sats på kr 0,51 pr. kg.

  • 2. Avgift på andre norsk produserte animalia med en sats på 1,99 pst.

  • 3. Avgift på norsk produserte vegetabilier med en sats på 0,80 pst.

  • 4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn råstoff.

  • 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

  • 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

  • 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn fisk til slakting.

  • 8. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats på kr 14,60 pr. tonn.

  • 9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.

  • 10. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71 pst.

• b) oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drikkevann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom matproduksjon og planter som ikke er mat.

§ 2

Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6 a, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37 a og lov 21. desember 2005 nr. 26 om kosmetikk og kroppspleieprodukter (kosmetikklova) § 18.

Tollavgifter for budsjetterminen 2008

I

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2007, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2008 med følgende endringer:

A

I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 3 annet ledd skal lyde:

Følgende frihandelsavtaler er virksomme pr. 1. januar 2008:

• Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen

• Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund

• Handelsavtalen EF – Norge

• Frihandelsavtalen EFTA – Tyrkia

• Frihandelsavtalen EFTA – Israel

• Frihandelsavtalen Norge – Færøyene

• Interim frihandelsavtale EFTA – PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet

• Frihandelsavtalen EFTA – Marokko

• Frihandelsavtalen EFTA – Mexico

• Frihandelsavtalen EFTA – Makedonia

• Frihandelsavtalen EFTA – Jordan

• Frihandelsavtalen EFTA – Kroatia

• Frihandelsavtalen EFTA – Singapore

• Frihandelsavtalen EFTA – Chile

• Frihandelsavtalen EFTA – Tunisia

• Frihandelsavtalen EFTA – Sør-Korea

• Frihandelsavtalen EFTA – Libanon

• Frihandelsavtalen EFTA – Egypt

B

Tolltariffen gis nye oppdelinger og tollsatsene endres for enkelte landbruksprodukter. Endringene framgår av vedlegg 3 til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

II

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjettåret å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler som inngås og iverksettes i 2008 mellom EFTA-landene og henholdsvis SACU (Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland), Canada, GCC (Forente arabiske emirater, Bahrain, Saudi Arabia, Oman, Quatar og Kuwait), Thailand, Algerie, Colombia og Peru.

Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de nevnte frihandelsavtaler.

III

Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.

IV

Departementet gis fullmakt til å iverksette endringer i GSP-ordningen slik som foreslått, samt besørge de nødvendige ratifikasjoner overfor WTO og UNCTAD.

Presidenten: Det voteres så over rammeområde 22 med de korrigeringer presidenten har redegjort for.

Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre også her ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling – med de foretatte korreksjoner – ble bifalt med 55 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.17.03)

Presidenten: Da gjenstår rammeområde 23.

Her foreligger det også mindretallsforslag. Det er forslag nr. 27, fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 28, fra Høyre, forslag nr. 29, fra Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 30, fra Venstre. Disse forslagene bortfaller.

Komiteen hadde innstilt:D. Rammeområde 23 Utbytte mv.

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
		Inntekter
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte	349 000 000
5616		Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	27 500 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte	506 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	398 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	555 000 000
	81	Rentemargin, risikolåneordningen	1 000 000
	85	Utbytte lavrisikolåneordningen	15 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	85	Utbytte	8 100 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	46 800 000
	86	Utbytte	2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
	85	Utbytte	950 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	85	Utbytte	5 000 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte	11 781 900 000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	85	Utbytte	283 000 000
5685		Aksjer i StatoilHydro ASA
	85	Utbytte	15 773 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	73 300 000
		Totale inntekter			29 823 552 000

II Fullmakt

Stortinget samtykker i at statens andel i 2008 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2007 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre også her ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.18.47)