Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Robert Eriksson til arbeids- og inkluderingsministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av arbeids- og inkluderingsministeren.

Robert Eriksson (FrP) [13:46:28]: «Torsdag 8. november kunne vi lese i Østkantavisa at en kvinne (65) fra Rodeløkka mistet rehabiliteringspengene fra NAV. Vedkommende mottaker har ikke fått penger siden 28. februar d.å. Årsaken til at støtten ble frafalt, var at hennes behandlende lege ble sykemeldt.

Mener statsråden at mennesker som går på rehabiliteringspenger, skal kunne miste rehabiliteringspengene når deres behandlende lege blir syk, og hva vil statsråden gjøre for å forhindre at dette skal inntreffe på nytt?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:46:59]: Jeg kan ikke gå inn på hva som er grunnen til at rehabiliteringspengene ble stanset i den konkrete saken som representanten Robert Eriksson refererer til, da dette er informasjon underlagt reglene for taushetsplikt.

Jeg kan imidlertid på generelt grunnlag informere om at det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at mottakeren får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen. Dersom behandlende lege blir sjuk, vil Arbeids- og velferdsetaten vurdere om vedkommende kan få annen behandling. I tilfelle annen aktiv behandling iverksettes, vil personen kunne opprettholde mottak av rehabiliteringspengene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i sin styringsdialog med Arbeids- og velferdsetaten forsikre seg om at etaten har rutiner som fanger opp slike tilfeller som nevnt av representanten Eriksson, og sørge for at den enkelte får vurdert sitt behov for videre behandling. Det er Arbeids- og velferdsetaten som vurderer om vilkårene for rett til rehabiliteringspenger er oppfylt. Dersom en stønadsmottaker er uenig i den vurderinga som Arbeids- og velferdsetaten gjør, kan vedtaket påklages NAV Klage og anke.

Til informasjon vil Regjeringa i nær framtid sende ut et høringsnotat om en ny midlertidig folketrygdytelse som skal erstatte dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Dagens oppdeling av inntektssikringssystemet i mange ulike ytelser som hver for seg har en klar tidsbegrensning, er ressurskrevende, og tiltak og oppfølging har blitt nær koblet opp mot livsoppholdsytelsen. Ved å utforme et enklere regelverk, slik Regjeringa legger opp til, kan etatens ressurser og oppmerksomhet i langt større grad rettes mot oppfølgingsarbeidet framfor administrative rutiner som beregninger, utbetalinger og vedtaksfatting. Det vil gi bedre muligheter til en god oppfølging basert på mottakernes behov.

Robert Eriksson (FrP) [13:48:52]: Jeg takker for svaret. Jeg er også innforstått med at det skjer ting på dette området. Samtidig ønsker jeg å bruke denne saken til å ta opp et generelt problem. Slik situasjonen er, har NAVs praktisering blitt et problem for vedkommende og for flere andre.

I dette tilfellet – jeg viser til det samme avisoppslaget – måtte vedkommende ta kontakt med advokat for å få beskjed om sine rettigheter. Etter nærmere undersøkelser viste det seg at vedkommende i utgangspunktet hadde krav på rehabiliteringspenger, fordi det ikke fantes annen type behandling. Som statsråden viste til, kan man ved annen type behandling fortsatt opprettholde rehabiliteringspengene. Men hva med de tilfellene der det ikke finnes annen type behandling, der vedkommende møter opp ved porten og ingen står på andre siden og tar imot? Bør man ikke også se på de tilfellene og tilpasse regelverket på en slik måte at det blir langt enklere og greiere for dem?

Statsråd Sylvia Brustad [13:49:57]: Jeg beklager at jeg ikke kan gå nærmere inn på hva som er grunnen til at rehabiliteringspengene er stoppet i den konkrete saken som representanten Eriksson tar opp her, da dette er basert på taushetsbelagte opplysninger.

Jeg vil bare igjen presisere at Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil overfor Arbeids- og velferdsetaten forsikre seg om at de på generelt grunnlag har rutiner som fanger opp slike tilfeller som nevnt av representanten Eriksson. Slik loven er i dag, er vilkåret for rett til rehabiliteringspenger at medlemmet får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen. En situasjon der legen blir sjuk, skal ikke automatisk føre til at rehabiliteringspengene stanses.

Jeg vil ellers ta med meg de signalene som representanten Eriksson her frambringer, til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Robert Eriksson (FrP) [13:50:54]: Jeg takker nok en gang for svaret. Jeg håper at jeg kan gi ytterligere signaler som statsråden kan ta med seg tilbake til fagstatsråden.

Det er faktisk slik i dag at det finnes tilfeller der noen, ifølge media, har fått rehabiliteringspenger på samme grunnlag, mens andre ikke har fått det. Samtidig viser statsråden til regelverket og også til måten man kan tolke regelverket på for å finne løsninger.

Det som i dette tilfellet vil være viktig, og som jeg håper statsråden tar med seg tilbake til fagstatsråden, er at man utformer et regelverk som er likt for alle, slik at alle kan behandles likt så langt det lar seg gjøre når det er like tilfeller. Det blir jo et problem hvis det er avhengig av hvilket NAV-kontor man går til, om man får lik behandling. NAV-reformen skulle være en reform som skulle gjøre det enklere for brukerne å få hjelp. Jeg håper at statsråden også tar med seg det signalet tilbake.

Statsråd Sylvia Brustad [13:52:00]: Jeg skal sjølsagt bringe det videre.

Uten å gå inn i den aktuelle saken, som sagt, er det klart at vi fra Regjeringas side er opptatt av at det som blir vedtatt i denne salen, og de lover som trer i kraft, blir praktisert på en måte som sikrer likeverdighet. I enkelte saker, som vi ikke har innsyn i, kan det være flere grunner til at det kan bli ulike avgjørelser likevel. Jeg mener klart at like tilfeller i utgangspunktet skal behandles noenlunde likt, med mindre det er andre grunner som tilsier noe annet. Men jeg tar som sagt med meg de signaler som representanten her sender.

Presidenten: Spørsmål 20 er besvart tidligere.