Øyvind Korsberg (FrP) [13:39:22]: Jeg har følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«Situasjonen for norsk selfangstnæring er alvorlig. Fangstforbud på klappmyss, lavt uttak av anbefalt kvote og dårlige økonomiske støtteordninger fra staten er med på å svekke næringen. I tillegg trenger næringen forutsigbarhet slik at drift og investeringer kan gjøres i et lengre tidsperspektiv.

Hva vil statsråden gjøre for å skape bedre rammevilkår og mer forutsigbarhet for selfangstnæringen?»

Statsråd Helga Pedersen [13:39:55]: Markedet for selprodukter fikk et alvorlig tilbakeslag tidlig på 1980-tallet. Siden den gang har det ikke vært lønnsomhet i den norske selfangstnæringen. Selfangsten i Norge er derfor opprettholdt kun som følge av offentlige subsidier. I de senere år har støtten til fangstbåtene, mottaksapparatet og produsenter beløpt seg til omkring 16 mill. kr pr. år. Slik sett har det vært betydelig forutsigbarhet om den årlige støtten fra staten til næringen.

Ansvarlig ressursforvaltning tilsier at vi ikke kan drive fangst på klappmyss når bestanden er vesentlig redusert. Vi kan ikke forklare hvorfor denne bestanden er redusert. Reduksjonen kommer ikke som følge av fangsten de senere år. Dertil har den vært for beskjeden. Det legges nå opp til ytterligere forskning for å finne ut hva som kan være grunnen til at klappmyssbestanden er redusert. Det kan ha sammenheng med klimaendringer, men det vet vi ikke sikkert.

Bestandssituasjonen for grønlandssel er god. Hvis kvotene ble tatt, og de ble tatt i form av ungdyr, ville fangerne ha oppnådd bra priser for skinnene. Med større volum ville enhetskostnadene ha gått ned for både selfangere og produsenter, og det ville vært betydelig bedre økonomi i næringen. Det lave uttaket av grønlandssel er derfor beklagelig.

Resultatene fra årets sesong i Vesterisen var ikke oppløftende for de fire fartøyene som deltok. Effektivisering av fangsten og bedre utnyttelse av råvarene ser jeg på som en forutsetning for å skape lønnsomhet og forutsigbarhet i næringen.

Regjeringen har i budsjettet for 2008 foreslått å sette av en like stor del av Kap. 1050 Post 75 – Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene – til selfangsten som for 2007. Retningslinjene og deltakerkriteriene for neste års fangst er ennå ikke avklart. Vi vil i samråd med næringen finne fram til en god måte å disponere midlene på når Stortinget har vedtatt budsjettet for 2008. Jeg ønsker derfor å legge til rette for et støtteopplegg for neste år som bidrar til at det tas flere sel til en høyere markedsverdi. Regjeringen har i høst, på bakgrunn av restmidler fra tidligere år, utarbeidet et tilskuddsopplegg for å effektivisere fangsten og øke verdiskapingen. Dette er i form av et investeringstilskudd til fartøyene, slik at råstoffet kan utnyttes best mulig.

I Østisen har selfangsten de siste årene ikke resultert i uttak av den mest lønnsomme selen. Dette har bakgrunn i at norske fartøy ikke har adgang inn i den russiske 12-milssonen, hvor ungdyrene av sel i hovedsak oppholder seg. Det er nå satt i gang en rekke prosjekter for å øke uttaket av sel i Kvitsjøen. Blant annet har et norsk fartøy søkt om å få adgang inn i Kvitsjøen under russisk flagg, og det er også igangsatt flere samarbeidsprosjekter med russiske fangstkollektiver. Dette er tiltak som Regjeringen stiller seg positiv til.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:43:08]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg er enig i at lønnsomhet ikke er det som kjennetegner selfangstnæringen. Det bør også være utgangspunktet for den politiske behandlingen, slik at man kommer med de støtteordningene som er nødvendige.

Statsråden har rett i at det er forutsigbarhet for næringen, men den forutsigbarheten går på at de økonomiske vikemidlene er for lave. Derfor må man ta et løft. Når situasjonen er slik som den er på markedssiden, der man har store problemer med å bli kvitt sine produkter, er det også et sterkt argument for at man må øke de økonomiske støtteordningene til næringen.

Det mest alvorlige er fangstforbud på klappmyss. Næringen har bedt om å få være med på det man kaller merkefangst av klappmyss. Vil statsråden ta initiativ til at det kan skje i framtiden?

Statsråd Helga Pedersen [13:44:18]: Når det gjelder klappmyssbestanden, skal det som sagt settes i gang ny forskning på det området. Jeg vil ikke her og nå ta stilling til de enkelte metodene som skal inngå i den forskningen. Det får vi komme tilbake til, men vi er opptatt av å ha en tett dialog med næringen på alle områder i selfangstpolitikken.

Når det gjelder subsidiene til selfangstnæringen, synes jeg at det er hyggelig at Fremskrittspartiet tar til orde for offentlig medvirkning til å holde liv i en gammel næring.

Når det gjelder støttenivå, har Regjeringen som sagt lagt opp til å videreføre støtten fra tidligere år. Så er det om å gjøre at vi får brukt de pengene på en måte som gir best mulig resultat, både for selfangsten og for selfangstnæringen.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:45:20]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er riktig at Fremskrittspartiet ønsker å bruke mer midler på å støtte selfangstnæringen. Det er flere årsaker til det. Det er ikke bare fordi det er en gammel og tradisjonsrik næring, men også fordi det er viktig å beskatte selbestanden med tanke på fiskerinæringen. Når situasjonen er slik som den er på markedssiden, og det kanskje har vært gjort for lite fra myndighetenes side opp mot utlandet og den heksejakten som har vært på selfangstnæringen, mener vi at det er riktig.

De signalene vi får nå, er rett og slett at de økonomiske støtteordningene blir videreført. De er for dårlige. Det er ingen som ønsker å foreta investeringer dersom man risikerer at det går mot slutten for norsk selfangstnæring.

Tidligere har selfangstnæringen og hvalfangsnæringen vært diskutert i egne saker på Stortinget. Vil statsråden ta initiativ til at det blir fremmet en stortingsmelding i så måte, slik at Stortinget får diskutert dette?

Statsråd Helga Pedersen [13:46:30]: Først vil jeg bare si at når det gjelder markedsadgangen for selfangstprodukter, er det et område som Regjeringen tar på største alvor, der vi også er aktive overfor de landene det er viktig å ha kontakt med i denne sammenhengen. Men det å markedsføre produktene sine er faktisk et ansvar for næringen.

Så er jeg selvfølgelig kjent med den stortingsmeldingen som ble lagt fram i forrige periode, og også det engasjementet som Stortinget hadde i den saken. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte som en oppfølging av Stortingets behandling av stortingsmeldingen i forrige periode.

Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.