Kari Lise Holmberg (H) [13:00:42]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«Flere utenlandske statsborgere med kjæreste i Norge har ikke fått innvilget visum. Praktiseringen av regelverket gjør det nesten umulig å komme på besøk til Norge hvis du er fra visse land. Dette til tross for at det fremvises både lønnsslipp og gis økonomisk garanti. I brev fra UDI sies det at praksisen er å avslå nær alle søknader fra bestemte land.

Vil statsråden ta initiativ overfor UDI slik at visumpraksisen endres, blir mer fleksibel og i større grad imøtekommer unges behov for å besøke hverandre før ekteskap?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:01:23]: De fleste som søker om turistvisum, får innvilget søknaden. I 2006 ble 101 000 av 110 400 søknader innvilget. De siste fire årene har det vært en jevn økning i antallet visumsøknader, og andelen innvilgelser har økt fra 89 pst. i 2005 til 91 pst. i 2006.

Statistikken for de 50 utenriksstasjonene som mottok flest visumsøknader i fjor, tyder på at utenriksstasjonene med flest avslag avslo rundt 50–55 pst. av søknadene. For sakene som avgjøres av UDI, viser også statistikken for 2006 at flertallet ble innvilget. Av de 3 826 visumsøknadene UDI avgjorde, ble 2 194 innvilget.

Det er viktig å huske at Norges deltakelse i Schengensamarbeidet innebærer at vi i realiteten har liten handlefrihet på visumfeltet. Schengenkonvensjonen forutsetter en harmonisering av de enkelte lands visumpraksis og forplikter deltakerlandene til å føre en felles visumpolitikk.

Kjærestebesøk er et tungtveiende velferdshensyn som kan veie opp for manglende returforutsetninger. Dette vurderes individuelt, og det må gis en konkret begrunnelse dersom søknaden avslås.

Vi har søkt å tilrettelegge for en liberalisering av visumpraksis for kjærester gjennom justeringer i regelverket. Tidligere kunne de som hadde kommet på turistvisum, søke om familiegjenforening etter at de hadde kommet til Norge. Dette medførte at enkelte kjærester hadde vanskelig for å få visum fordi det ble vurdert å være en reell mulighet for at de egentlig ønsket å inngå ekteskap og så søke oppholdstillatelse fra Norge.

I oktober 2006 – altså ikke for veldig lenge siden – endret departementet reglene slik at de som kommer på besøksvisum, nå må reise hjem før de kan søke familiegjenforening med ektefellen. Som det framgår av rundskrivet for endringen, mente Regjeringen at dette kunne bidra til en viss liberalisering av visumpraksis for unge enslige personer uten barn.

Vi vil nå be UDI redegjøre for om denne endringen har hatt den antatte effekten i form av liberalisering av praksis for dem som søker visum til kjærestebesøk.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Kari Lise Holmberg (H) [13:04:08]: Jeg takker for svaret.

Uavhengig av både Schengen og regelverk er det nå engang slik at jeg har fått mange henvendelser fra personer som har fått avslag, og de tilhører helt riktig gruppen unge ugifte uten barn. Det er vel også bakgrunnen for at det her i Stortinget har blitt reist forslag om et kjærestevisum, noe jeg synes burde være unødvendig, fordi jeg mener at vi har et regelverk som med god praktisering basert på skjønn og hensyntaken til det enkelte menneske burde være godt nok. Det burde være unødvendig å ha enda flere lover for å imøtekomme vanlige menneskers søknad om å få hit en kjæreste. Men brevet fra UDI gir en helt spesifikk begrunnelse for at det er en generell og negativ holdning til denne type visumsøknader. Synes statsråden det er rimelig? Kan ikke statsråden bruke den myndigheten han har, til å gi et generelt direktiv til UDI om å endre praksisen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:05:24]: Jeg hører hva spørreren sier, men det var altså 110 000 søknader om visum til Norge i 2006, og av disse ble over 100 000 innvilget. Da er det litt krevende etterpå å framstille det som at norsk visumpraksis er veldig streng. 91 pst. av alle søknadene fikk ja. Da kan man umulig beskrive det på en annen måte enn at den generelle visumpraksisen i Norge er veldig liberal. Den er mer liberal nå enn den har vært.

Så er det også slik at visum ikke bare skal vurderes ut fra det generelle ønsket om en liberal praksis. I tillegg skal det gis en individuell vurdering, og i den individuelle vurderingen skal man bl.a. ta hensyn til returforutsetninger. De individuelle vurderingene fører da til at noen får avslag til tross for en liberal praksis. Vi har ønsket å myke opp det og skal nå etterspørre effekten av regelendringene i så måte.

Kari Lise Holmberg (H) [13:06:30]: Det er andre måter en kan løse denne problemstillingen på. Dagens situasjon er at myndighetene mangler oversikt over de besøkendes situasjon. Vi vet ikke om de reiser hjem eller ikke etter at visumperioden er gått ut, men det jeg vet, er at enkelte norske ambassader følger opp sine visumsøkere og har møte med dem når de kommer tilbake til landet. Så de har oversikt.

Hvis vi delegerer myndigheten til å avgjøre disse visumsøknadene til de norske ambassadene, kan vi få en bedre oppfølging enn det vi klarer her i landet. Vil statsråden jobbe ut fra den vinklingen, og dermed også lette presset som er på UDI i forhold til saksbehandlingsmengde og kapasitet?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:07:21]: Jeg tror dette oppfølgingsspørsmålet må basere seg på en misforståelse, for av de 110 000 visumsøknadene er det jo det store, store flertall som innvilges av utenriksstasjonene. I 2006 var det bare 3 826 av 110 000 saker som ble behandlet i UDI. Resten ble behandlet av utenriksstasjonene. Det er de som er lokalt i landene, som sitter og foretar disse individuelle vurderingene. Sporet er jo at visumsøknad behandles av utenriksstasjonene. Det er altså bare noen få, en spesiell gruppe av dem, som behandles av UDI.

Så stemmer det, som representanten Holmberg spør om, at noen ambassader har innført et krav om at man ved retur må henvende seg til ambassaden igjen. Det er en linje som vi er opptatt av å kunne bygge videre. Det kan være et utgangspunkt, men det er klart at det påfører visumsøkeren betydelig ekstra arbeid knyttet til visumsøknad.