Stortinget - Møte onsdag den 7. november 2007 kl. 10
President: Carl I. Hagen
Spørsmål 17
Torbjørn Andersen (FrP) [12:39:27]: Jeg håper samferdselsministeren fortsatt har litt stemme igjen – det har vært mange spørsmål i dag! Jeg har følgende spørsmål til statsråden:
«E18 mellom Tvedestrand og Arendal utgjør en svært trafikkfarlig strekning. Behovet for ny 4-felts motorvei på denne strekningen er nå helt prekært, og utbyggingen bør starte raskest mulig. Altfor mange mennesker omkommer årlig helt meningsløst i trafikken på Sørlandet pga. elendig veistandard i landsdelen. Antall trafikkdrepte på Sørlandet er både unødvendig, tragisk og skandaløst.
Kan statsråden svare på når det er aktuelt å sette i gang utbygging av E18 mellom Arendal og Tvedestrand for å redusere trafikkdøden?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:40:21]: Eg er glad for spørsmålet frå representanten Andersen. Me går no inn i ei tid med skiftande og ofte vanskelege føreforhold. Spørsmålet gir oss høve til å minne kvarandre om ansvaret me har som bilførarar når me tek ut på vegen. Ikkje minst er det viktig når me går inn i julebordsesongen. Når det gjeld E18 i Aust-Agder, har Stortinget i tråd med føringane i Aust-Agderpakka og lokale styresmakter sitt syn prioritert utbetring av E18 mellom Telemark grense og Risør og mellom Grimstad og Kristiansand.
E18 mellom Arendal og Tvedestrand inngår i ei konseptvalutgreiing for strekninga Langangen–Grimstad som Statens vegvesen no har starta opp. Det vil deretter verte gjennomført ekstern kvalitetssikring, såkalla KS1. Seinare følgjer konsekvensutgreiing og kommunedelplanlegging. Til slutt skal det utarbeidast reguleringsplanar for valde trasear. Ein vil òg vurdere ulike finansieringsløysingar. Det er vanskeleg på førehand å vurdere tidsbruken for planlegging. Det vil m.a. avhenge av kor lang tid dei kommunane og fylka det gjeld, treng på sine planavklaringar, men eit realistisk anslag vil vere om lag fem år.
Ei større utbygging av strekninga vart ikkje prioritert i Nasjonal transportplan for perioden 2006–2015 då denne vart vedteken i 2004. Som eg svara på spørsmål frå representanten om same sak 7. mars 2007, vil strekninga kunne vurderast i samband med Nasjonal transportplan for perioden 2010–2019. Både i samband med budsjettet for 2009 og i Nasjonal transportplan 2010–2019 vil det verte vurdert målretta trafikktryggingstiltak i påvente av ei større utbygging.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:42:08]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg vil sterkt få understreke at igangsettelse av utbygging av E18 på veistrekningen Arendal–Tvedestrand for øyeblikket kanskje er den største politiske kampsaken som vi har i Aust-Agder fylke. Det har derfor høy prioritet både lokalt og regionalt å få Arendal–Tvedestrand-utbyggingen inn i Nasjonal transportplan 2010–2013, men her har vi altså, etter det jeg ser, fått litt problemer.
Jeg vil nevne at det faktisk, så vidt jeg har kunnet finne ut, bare er to gjenværende strekninger på hele E18 Oslo–Kristiansand, disse 320 kilometerne, hvor en ikke på en eller annen måte har planer klare eller finansiering, eller som er under utbygging. Det er strekningen i Bamble og strekningen Arendal–Tvedestrand som står igjen som de siste gjenværende strekningene. Jeg vil derfor be statsråden se ekstra nøye på den spesielle problemstillingen Arendal–Tvedestrand utgjør, for det ville jo være en fordel å få en mer helhetlig utbygging, slik at ikke dette i mange, mange år blir liggende der som noen kritiske flaskehalser når resten er utbygd.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:43:20]: Å få ein jamn standard på vegnettet på lengre strekningar er ei av målsetjingane som me har med utbygging av vegar i landet. Det handlar ikkje minst om trafikktryggleik at sjåførar slepp å køyre på vekslande standard.
Eg har gjort greie for plansituasjonen for denne strekninga. Og som eg sa i mars, kan ein i løpet av ein femårsperiode ha ein veg som er klar til utbygging, det vil altså seie ein gong rundt 2012–2013. Det er eit i-beste-fall-anslag, der heile planprosessen går greitt, der ein ikkje vert hindra av lokale konfliktar om traseval osv., og der ein finn ei finansiering som er tilfredsstillande.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:44:19]: Jeg setter pris på at statsråden er opptatt av trafikksikkerhet, spesielt på denne veistrekningen. Jeg vil også minne om at antall trafikkdrepte på veiene i Aust-Agder er fordoblet hittil i år. I Vest-Agder omkom åtte av ni trafikkdrepte i møteulykker. Vi vet at med gode veier med atskilt midtdeler eliminerer man nærmest 100 pst. møteulykker.
Ser ikke statsråden at det er tragisk, og også etter mitt syn svært umenneskelig, at mange trafikanter med stor sannsynlighet vil møte døden i trafikken helt unødvendig i årene som kommer – mange altså på grunn av de gammeldagse og dårlige veistrekningene på Sørlandet og også selvsagt ellers i landet? Jeg ber derfor statsråden innstendig om å signalisere at hun vil spare liv på dødsveiene på Sørlandet og sørge for at vi får en forsering av arbeidet med den livsfarlige veistrekningen Arendal–Tvedestrand så fort som mulig. Jeg håper statsråden følger det opp og gjør hva som står i hennes makt for å gjøre noe.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:45:29]: Statsråden beklagar sterkt alle ulukker, anten det er møteulukker, rasulukker eller andre, som medfører tap av liv, og kvart einaste liv som er tapt, er sjølvsagt eit for mykje. Det paradoksale i situasjonen no er at medan ein, berre for få år sidan, ikkje hadde midtdelar, gjekk dødstalet ned, men dei siste åra, når vi trass i alt gjennom både den førre regjeringa og denne har starta utbygging av firefelts vegar og fått fart på bygginga av midtdelar, ser me dessverre altså ei negativ utvikling. Eg skal ikkje samanstille dette, men det er unekteleg eit paradoks. Så når me skal drive trafikksikringsarbeid, handlar det òg om å appellere til den enkelte trafikant ute på vegen. I påvente av at me får sikra heile vegnettet vårt på ein betre måte, må me ta det ansvaret at me må vere utkvilde, ikkje nyte rusmiddel, og at me tek i bruk alle andre forsikringar som gjer at me kan få ned dødstala på vegane våre.
Presidenten: Vi går no til spørsmåla 22 og 23.